Energiberegning etter NS 3031:2025 med timesmetode og energirapport

enok leser en bygningsbeskrivelse i TOML, henter typisk klimaår for kommunen,
simulerer 8760 timer etter NS-EN ISO 52016-1 og skriver energirapport, CSV og JSON.

Motor
- Femnodemodell for opake bygningsdeler, tonodemodell for vinduer, luftnode og
  strålingsnode per sone, implisitt løsning per time med egen tett LU-løser.
- Varme- og kjølebehov ved eksakt interpolasjon mellom to løsninger, siden systemet
  er lineært. Vinduslufting for bygninger uten kjøleanlegg.
- Solberegning etter ISO 52010-1, kontrollert mot pvlib med avvik under 1 prosent.

Beregningsgang
- Beregningspunktene A til E: netto, brutto, tilført, levert per energibærer og
  vektet levert energi, med solceller, klimakorrigering og effektbehov.
- Energikarakter etter Enovas skala fra 1.1.2026, med arealkorreksjon.

Inndata
- TOML med scenarier for tiltak, og import fra IFC, gbXML og regneark.
- Normerte verdier, karakterskala, vektingsfaktorer og klimadata i data/,
  som kan overstyres med --data.

Kontroll
- Stasjonært varmetap mot U·A·ΔT innenfor 2 prosent, energibalansen innenfor
  2 prosent, varmetapsbudsjettet for TEK17-referansebygget identisk med publisert
  tabell. Kjent avvik i romoppvarming mot Simien 8 er dokumentert i README.

Co-Authored-By: Claude Opus 5 (1M context) <noreply@anthropic.com>
Claude-Session: https://claude.ai/code/session_015GeH3y8fwTaTudaD88P57o
This commit is contained in:
bl
2026-09-14 18:03:00 +02:00
co-authored by Claude Opus 5
commit 0964cacba3
51 changed files with 10309 additions and 0 deletions
+174
View File
@@ -0,0 +1,174 @@
//! Kontroll av beregningsmotoren mot analytiske sammenhenger og mot publiserte eksempler.
use enok::data::Datakilde;
use enok::klima::Vaerdata;
use enok::modell::lost::{Lost, Regulering};
use enok::modell::Bygning;
use enok::motor::{iso52016::Systemtilskudd, simuler, Timeserie, Varmetapsbudsjett};
use enok::TIMER;
/// Bygger et kunstig værdatasett med konstant utetemperatur og uten sol.
fn stille_vaer(t_ute: f64) -> Vaerdata {
Vaerdata {
sted: "Prøve".into(),
land: "NOR".into(),
bredde: 60.0,
lengde: 10.0,
tidssone: 1.0,
hoyde: 0.0,
t_ute: vec![t_ute; TIMER],
rf: vec![50.0; TIMER],
ghi: vec![0.0; TIMER],
dni: vec![0.0; TIMER],
dhi: vec![0.0; TIMER],
// Himmeltemperatur lik utetemperatur, slik at langbølget utstråling ikke spiller inn.
ir_himmel: vec![5.67e-8 * (t_ute + 273.15f64).powi(4); TIMER],
vind: vec![0.0; TIMER],
}
}
const ENKEL: &str = r#"
[bygning]
navn = "Kassen"
kategori = "smaahus"
byggeaar = 2020
oppvarmet_bra = 100.0
oppvarmet_volum = 240.0
[[flate]]
navn = "Vegger"
type = "vegg"
areal = 120.0
u_verdi = 0.20
masseklasse = "middels"
[[flate]]
navn = "Tak"
type = "tak"
areal = 100.0
u_verdi = 0.15
masseklasse = "middels"
[[flate]]
navn = "Gulv"
type = "gulv"
areal = 100.0
u_verdi = 0.15
masseklasse = "tung"
[kuldebroer]
normalisert = 0.0
[infiltrasjon]
n50 = 0.0
[ventilasjon]
type = "naturlig"
luftmengde = 0.0
luftmengde_natt = 0.0
[drift]
nattsenking = 21.0
[[oppvarming.kilde]]
type = "direkte_el"
andel_rom = 1.0
andel_ventilasjon = 1.0
andel_tappevann = 1.0
"#;
/// Uten varmetilskudd, sol, ventilasjon og infiltrasjon skal effektbehovet i stasjonær
/// tilstand være varmetapskoeffisienten ganger temperaturdifferansen.
///
/// Overgangsmotstanden R_si = 0,13 m²K/W som U-verdien bygger på, gjelder mot operativ
/// temperatur. Nodemodellen skiller luft- og strålingstemperatur, så sammenligningen gjøres
/// med regulering på operativ temperatur.
#[test]
fn stasjonaert_varmetap_stemmer_med_varmetapstallet() {
let b: Bygning = toml::from_str(ENKEL).unwrap();
let kilde = Datakilde::default();
let mut l = Lost::fra(&b, &kilde).unwrap();
// Slå av alle interne laster og bruk lufttemperatur som reguleringsstørrelse.
l.laster.belysning = [0.0; 24];
l.laster.utstyr_effekt = [0.0; 24];
l.laster.utstyr_varme = [0.0; 24];
l.laster.personer = [0.0; 24];
l.laster.varmtvann = [0.0; 24];
l.laster.pumper = [0.0; 24];
l.regulering = Regulering::Operativ;
let t_ute = 1.0;
let v = stille_vaer(t_ute);
let ts = simuler(&l, &v, Systemtilskudd::default()).unwrap();
let budsjett = Varmetapsbudsjett::beregn(&l);
// Gulvet står mot det fri i denne prøven, så hele transmisjonstapet er mot utetemperaturen.
let h = budsjett.transmisjon_w_per_k;
let forventet = h * (l.settpunkt_oppvarming - t_ute);
// Se bort fra innkjøringen: bruk siste halvdel av året.
let siste: Vec<f64> = ts.romoppvarming[TIMER / 2..].to_vec();
let snitt = siste.iter().sum::<f64>() / siste.len() as f64;
let avvik = (snitt - forventet).abs() / forventet;
assert!(
avvik < 0.02,
"stasjonært varmetap avviker {:.2} %: beregnet {snitt:.1} W, forventet {forventet:.1} W",
avvik * 100.0
);
}
/// Energibalansen skal gå opp: tilført varme og varmetilskudd skal være lik varmetapet.
#[test]
fn aarlig_energibalanse_gaar_opp() {
let b: Bygning = toml::from_str(ENKEL).unwrap();
let kilde = Datakilde::default();
let l = Lost::fra(&b, &kilde).unwrap();
let v = stille_vaer(1.0);
let ts = simuler(&l, &v, Systemtilskudd::default()).unwrap();
let budsjett = Varmetapsbudsjett::beregn(&l);
let tilfort: f64 = ts.romoppvarming.iter().sum::<f64>() + ts.internlast.iter().sum::<f64>();
// Varmetapet regnet av de simulerte operative temperaturene, som U-verdiene gjelder mot.
let tap: f64 = ts
.t_operativ
.iter()
.map(|t| budsjett.transmisjon_w_per_k * (t - 1.0))
.sum();
let avvik = (tilfort - tap).abs() / tap;
assert!(
avvik < 0.02,
"energibalansen avviker {:.2} %",
avvik * 100.0
);
}
/// Dobbelt så stort temperaturfall skal gi dobbelt så stort varmebehov i en lineær modell.
#[test]
fn varmebehovet_er_lineaert_i_temperaturdifferansen() {
let b: Bygning = toml::from_str(ENKEL).unwrap();
let kilde = Datakilde::default();
let mut l = Lost::fra(&b, &kilde).unwrap();
l.laster.belysning = [0.0; 24];
l.laster.utstyr_effekt = [0.0; 24];
l.laster.utstyr_varme = [0.0; 24];
l.laster.personer = [0.0; 24];
l.laster.varmtvann = [0.0; 24];
l.laster.pumper = [0.0; 24];
l.regulering = Regulering::Operativ;
let en = Timeserie::sum_kwh(
&simuler(&l, &stille_vaer(11.0), Systemtilskudd::default())
.unwrap()
.romoppvarming,
);
let to = Timeserie::sum_kwh(
&simuler(&l, &stille_vaer(1.0), Systemtilskudd::default())
.unwrap()
.romoppvarming,
);
let forhold = to / en;
assert!(
(forhold - 2.0).abs() < 0.01,
"forholdet skulle vært 2,0, men ble {forhold:.3}"
);
}
+99
View File
@@ -0,0 +1,99 @@
//! Kontroll mot Standard Norges lanseringseksempel for NS 3031:2025 (Multiconsult, mai 2025):
//! småhus med TEK17-standard i Oslo-klima.
//!
//! Eksempelet er beregnet med Simien 8. Varmetapsbudsjettet og de normerte energipostene
//! gjengis her nøyaktig. Romoppvarmingen avviker, se kommentaren nederst i filen.
use enok::data::Datakilde;
use enok::inndata;
use enok::kjor;
use std::path::Path;
fn kjor_referansebygg() -> kjor::Resultat {
let b = inndata::les_bygning(Path::new("eksempler/tek17-smaahus.toml")).unwrap();
kjor::kjor(&b, &Datakilde::default()).unwrap()
}
fn post(r: &kjor::Resultat, nr: &str) -> f64 {
let p = r.budsjett.poster.iter().find(|p| p.nr == nr).unwrap();
p.netto / r.lost.bra
}
fn naer(faktisk: f64, forventet: f64, toleranse: f64, hva: &str) {
assert!(
(faktisk - forventet).abs() <= toleranse,
"{hva}: beregnet {faktisk:.2}, forventet {forventet:.2} (toleranse {toleranse})"
);
}
/// Varmetapsbudsjettet skal gjengi NS 3031:2025 Tabell 3 for TEK17-referansebygget.
#[test]
fn varmetapsbudsjett_som_publisert() {
let r = kjor_referansebygg();
let v = &r.varmetap;
naer(v.vegger, 0.22, 0.005, "vegger");
naer(v.tak, 0.07, 0.005, "tak");
naer(v.gulv, 0.05, 0.005, "gulv");
naer(v.vinduer_dorer, 0.20, 0.005, "vinduer og dører");
naer(v.kuldebroer, 0.05, 0.005, "kuldebroer");
naer(v.transmisjon, 0.59, 0.005, "transmisjon");
naer(v.infiltrasjon, 0.04, 0.005, "infiltrasjon");
naer(v.klimaskjerm, 0.63, 0.005, "klimaskjerm");
naer(v.ventilasjon, 0.06, 0.005, "ventilasjon");
naer(v.totalt, 0.69, 0.005, "totalt varmetapstall");
}
/// De normerte energipostene skal treffe verdiene i NS 3031:2025 Tillegg A for småhus.
#[test]
fn normerte_energiposter_som_publisert() {
let r = kjor_referansebygg();
naer(post(&r, "2"), 25.1, 0.2, "varmtvann");
naer(post(&r, "5"), 11.4, 0.2, "belysning");
naer(post(&r, "6"), 17.5, 0.2, "teknisk utstyr");
naer(post(&r, "3a"), 0.0, 0.01, "romkjøling");
naer(post(&r, "3b"), 0.0, 0.01, "ventilasjonskjøling");
}
/// Energikarakteren for et TEK17-bygg skal være B, jf. energimerkeforskriften § 10b.
#[test]
fn tek17_bygg_faar_karakter_b_eller_bedre() {
let r = kjor_referansebygg();
assert!(
matches!(r.karakter.bokstav, "A" | "B"),
"TEK17-referansebygget fikk karakter {}, forventet A eller B",
r.karakter.bokstav
);
}
/// Regresjonsvakt for romoppvarming og samlet netto energibehov.
///
/// Det publiserte eksempelet oppgir 46,2 kWh/(m²·år) romoppvarming og 106,4 kWh/(m²·år)
/// netto energibehov. enok beregner vesentlig lavere romoppvarming. Kontrollene som er gjort:
///
/// * solinnstrålingen på skrå og orienterte flater er sammenlignet med pvlib (HayDavies) og
/// avviker under 1 % for alle himmelretninger i Oslo-klima;
/// * varmetapet i stasjonær tilstand stemmer med U·A·ΔT innenfor 2 % (se `tests/motor.rs`);
/// * årlig energibalanse går opp innenfor 2 %;
/// * varmetapsbudsjettet og de normerte energipostene er identiske med de publiserte.
///
/// Avviket ligger dermed i hvor stor del av solvarmen som nyttiggjøres. NS 3031:2025 Tillegg A
/// er ikke offentlig tilgjengelig, så de normerte solfaktorene, skjermingsforutsetningene og
/// timesprofilene som Simien 8 bruker, lar seg ikke etterprøve her. Testen låser dagens verdier
/// slik at endringer i motoren blir synlige, og oppdateres når standardens forutsetninger er
/// tilgjengelige.
#[test]
fn regresjonsvakt_for_romoppvarming() {
let r = kjor_referansebygg();
naer(
post(&r, "1a"),
24.7,
1.5,
"romoppvarming (regresjon, publisert verdi 46,2)",
);
naer(
r.budsjett.netto_spesifikk(r.lost.bra),
84.1,
2.0,
"netto energibehov (regresjon, publisert verdi 106,4)",
);
}