Netto energibehov skal ikke avhenge av varmeanlegget, men enok lot systemtapet fra tappevann og varmedistribusjon telle som varmetilskudd i rommene. Det er riktig etter ISO 52000-1 og NS 3031:2025 for et bygg som skal beskrive faktisk energibruk, men ikke for energirammene, som er netto tall. «drift.systemtap_som_tilskudd» styrer det nå, og referansebyggene settes opp uten. Snittavviket mot de publiserte verdiene går fra 27,9 til 26,4 prosent. Samtidig er det dokumentert hva avviket kommer av. Beregningen er kontrollert mot en uavhengig bin-beregning rett av klimafilen: under de samme forutsetningene gir enok 49,5 mot bin-beregningens 51,5 kWh/(m²·år). Varmetapet er altså riktig, og avviket ligger i varmetilskuddene, som er målt hver for seg i README. Co-Authored-By: Claude Opus 5 <noreply@anthropic.com> Claude-Session: https://claude.ai/code/session_015GeH3y8fwTaTudaD88P57o
This commit is contained in:
@@ -453,35 +453,56 @@ er gjengitt i `eksempler/referansebygg/`, og `tests/referansebygg_2015.rs` regne
|
||||
|
||||
| Bygg | enok | Publisert | Avvik |
|
||||
| --- | ---: | ---: | ---: |
|
||||
| Småhus | 85,3 | 107,5 | −20,6 % |
|
||||
| Boligblokk | 77,6 | 91,8 | −15,5 % |
|
||||
| Barnehage | 80,1 | 132,0 | −39,3 % |
|
||||
| Kontorbygning | 93,5 | 115,3 | −18,9 % |
|
||||
| Skolebygning | 72,8 | 106,8 | −31,8 % |
|
||||
| Idrettsbygning | 106,7 | 144,3 | −26,0 % |
|
||||
| Kulturbygning | 73,2 | 128,0 | −42,8 % |
|
||||
| **Snitt** | | | **−27,9 %** |
|
||||
| Småhus | 87,7 | 107,5 | −18,4 % |
|
||||
| Boligblokk | 79,7 | 91,8 | −13,1 % |
|
||||
| Barnehage | 81,1 | 132,0 | −38,6 % |
|
||||
| Kontorbygning | 93,9 | 115,3 | −18,6 % |
|
||||
| Skolebygning | 73,6 | 106,8 | −31,1 % |
|
||||
| Idrettsbygning | 111,1 | 144,3 | −23,0 % |
|
||||
| Kulturbygning | 74,2 | 128,0 | −42,0 % |
|
||||
| **Snitt** | | | **−26,4 %** |
|
||||
|
||||
Netto energibehov, kWh/(m²·år), Oslo-klima. Kjør `cargo test --release --test
|
||||
referansebygg_2015 -- --nocapture` for tabellen.
|
||||
|
||||
**enok regner gjennomgående for lavt.** Avviket er systematisk og går én vei, så det kommer
|
||||
neppe av inndataene for den enkelte kategorien. Dette er kontrollert:
|
||||
**enok regner gjennomgående for lavt.** Avviket er systematisk og går én vei. Dette er
|
||||
kontrollert, og selve beregningen ser ut til å være i orden:
|
||||
|
||||
- Varmetapstallet for småhuset blir 0,70 W/(m²K) mot publisert 0,69, så geometri og
|
||||
U-verdier i modellene er riktig gjengitt.
|
||||
- De faste postene, varmtvann, belysning og teknisk utstyr, treffer de normerte verdiene
|
||||
nøyaktig.
|
||||
- Solinnstrålingen avviker under 1 % fra pvlib, og energibalansen går opp.
|
||||
nøyaktig, og solinnstrålingen avviker under 1 % fra pvlib.
|
||||
- Endres en enkelt komponent, svarer beregningen som den skal: en U-verdi som gir 40 W/K mer
|
||||
varmetap, gir 105 % av det varmetapet tilsier over året.
|
||||
- En uavhengig bin-beregning rett av klimafilen, med NS 3031s internlaster og
|
||||
varmetapstallet for referansebygget, gir 51,5 kWh/(m²·år) romoppvarming. Under de samme
|
||||
forutsetningene gir enok 49,5, altså 4 % lavere, og forskjellen er varmekapasiteten og
|
||||
grunnkoblingen som bin-beregningen ser bort fra.
|
||||
|
||||
Avviket ligger dermed i den dynamiske delen: romoppvarming og ventilasjonsvarme. De to mest
|
||||
sannsynlige årsakene er hvor stor del av sol- og internvarmen som regnes nyttiggjort, der
|
||||
NS 3031:2025 Tillegg A gir timesprofiler og solfaktorer som ikke er offentlig tilgjengelige,
|
||||
og luftmengdene i NS 3031 tabell B.1, som er anslått for flere yrkesbyggkategorier.
|
||||
Avviket kommer dermed av hva som regnes som varmetilskudd, ikke av varmetapet. For
|
||||
TEK17-småhuset er de enkeltvis målt til:
|
||||
|
||||
Standard Norges lanseringseksempel for NS 3031:2025 peker samme vei: det oppgir 46,2
|
||||
kWh/(m²·år) romoppvarming og 106,4 kWh/(m²·år) netto energibehov for et TEK17-småhus, mot
|
||||
enoks 27,1 og 86,6.
|
||||
| Varmetilskudd | Romoppvarming, kWh/(m²·år) |
|
||||
| --- | ---: |
|
||||
| Sol gjennom vinduene | 10,8 |
|
||||
| Vifteeffekt til lufta | 4,4 |
|
||||
| Systemtap fra tappevann | 5,0 |
|
||||
| Nattsenking 21 → 19 °C | 4,1 |
|
||||
|
||||
Til sammenligning oppgir Standard Norges lanseringseksempel for NS 3031:2025 46,2
|
||||
kWh/(m²·år) romoppvarming for et TEK17-småhus. Bin-beregningen med litt solvarme lander på
|
||||
43,8, altså nær det publiserte tallet, mens enok med alle tilskuddene over lander på 22,9.
|
||||
|
||||
Det ene punktet som er avklart, er systemtapet: energirammene er netto energibehov, som ikke
|
||||
skal avhenge av varmeanlegget. Referansebyggene settes derfor opp med
|
||||
`systemtap_som_tilskudd = false`, og det flyttet snittavviket fra −27,9 % til −26,4 %.
|
||||
ISO 52000-1 og NS 3031:2025 regner gjenvinnbart systemtap som internt varmetilskudd, så for
|
||||
et bygg som skal beskrive faktisk energibruk, står valget på `true`, som er standardverdien.
|
||||
|
||||
Luftmengdene forklarer 3–5 kWh/(m²·år) for yrkesbyggene: full tabellverdi i stedet for
|
||||
80 % for behovsstyring gir barnehagen 84,7 i stedet for 81,1. Resten, og særlig avviket for
|
||||
barnehage, skole og kulturbygg, ligger i normerte inndata vi ikke har: NS 3031 Tillegg A og
|
||||
tabell B.1 for disse kategoriene.
|
||||
|
||||
### Hva tallene kan brukes til
|
||||
|
||||
|
||||
Reference in New Issue
Block a user