Hent mye mer ut av IFC-modellen

Modellen for Nordhusstykket 5 viste seg å inneholde langt mer enn importen brukte.

Etasjer
- IfcBuildingStorey med høyde og navn, og tilknytningen av rom og bygningsdeler, sier
  hva som er hva. Etasjen «Kjeller» ligger 2,35 m under referansenivået.
- En etasje under terreng settes nå opp som en egen uoppvarmet sone med sine egne
  vegger og gulv, og dekket over blir grensen mot den oppvarmede delen.
- Oppvarmet BRA er rommene i etasjene over terreng. Rom som heter kott, bod, loft
  eller garasje blir flagget, siden de sjelden er oppvarmet.
- Et dekke kan bare ligge mot grunnen i nederste etasje. Før ble etasjeskillere høyere
  opp regnet som gulv mot grunn.

Egenskaper
- Byggeår, bygningskategori, kommune, lekkasjetall, ventilasjonstype, varmegjenvinning,
  varmekilde og oppvarmet BRA leses fra et hvilket som helst egenskapssett på bygningen,
  tomta eller prosjektet, på norsk eller engelsk. Da kan et postformat i BIM-verktøyet
  bære de opplysningene IFC ikke har noen fast plass til.
- Modellen viste seg allerede å ha YearOfConstruction 1950. Bare den ene verdien flytter
  den automatiske beregningen fra karakter E til G, siden lekkasjetallet følger byggeåret.
- Masseklasse utledes av materialnavnene, og posisjonen leses av IfcSite.

Co-Authored-By: Claude Opus 5 (1M context) <noreply@anthropic.com>
Claude-Session: https://claude.ai/code/session_015GeH3y8fwTaTudaD88P57o

README.md

@@ -178,12 +178,58 @@ Ferdige eksempler ligger i `eksempler/`.
 | gbXML | Verktøy som eksporterer gbXML | Rom, flater, åpninger, konstruksjoner med lag |
 | Regneark | *Fil → Eksporter → Export Worksheet* | Enkel CSV med én rad per bygningsdel |
 
-Himmelretningene i IFC utledes av elementenes plassering: veggens lokale akse gir planet, og
-ytre normal velges som den som peker bort fra bygningens tyngdepunkt, korrigert for prosjektets
-sanne nord. Kontroller dem mot tegningen etter import.
+### Hva enok henter ut av en IFC-modell
 
-Ingen av formatene beskriver ventilasjon, lekkasjetall eller varmekilder. Importen skriver
-merknader øverst i TOML-filen om hva som må fylles ut.
+| Opplysning | Hvor den kommer fra |
+| --- | --- |
+| Areal for vegger, tak og dekker | Geometrien. Trekantene grupperes etter retning, og den største gruppen er delens hovedflate. Vinduer som er skåret ut av veggen kommer riktig fram, siden hullene mangler trekanter. Materialsjikt som ligger oppå hverandre telles én gang |
+| Himmelretning og helning | Flatenormalen, dreid med elementets plassering og prosjektets sanne nord |
+| U-verdi | `ThermalTransmittance` i egenskapssettene, for både konstruksjoner og vinduer |
+| Ytre eller innvendig | `IsExternal` |
+| Masseklasse | Materialnavnene. Betong, tegl og mur gir tung konstruksjon, bindingsverk og isolasjon lett |
+| Etasjer og hva som ligger i dem | `IfcBuildingStorey` med høyde, og tilknytningen av rom og bygningsdeler |
+| Uoppvarmet kjeller | En etasje under referansenivået blir satt opp som egen sone, med sine egne vegger og gulv, og dekket over som grense mot den oppvarmede delen |
+| Oppvarmet BRA | Rommene i etasjene over terreng. Rom som heter kott, bod, loft eller garasje blir flagget |
+| Vindus- og dørareal | `OverallHeight` og `OverallWidth`, og hvilken vegg de sitter i |
+| Posisjon | `IfcSite` med breddegrad og lengdegrad |
+
+Himmelretningene og arealene bør likevel kontrolleres mot tegningen. Importen skriver merknader
+øverst i TOML-filen om hva den måtte anta.
+
+### Egenskaper enok leser
+
+IFC beskriver geometri og konstruksjon, men har ingen fast plass til byggeår, tetthet,
+ventilasjon eller hvordan huset varmes opp. Det er nettopp de opplysningene som skiller en god
+energiberegning fra en middelmådig: for et hus fra 1948 er forskjellen mellom lekkasjetall 0,6
+og 8 langt større enn alt annet i modellen.
+
+De kan likevel følge med. I Vectorworks lager du et postformat, fester det på bygningen og
+knytter feltene til et IFC-egenskapssett. enok leser da disse navnene fra et hvilket som helst
+egenskapssett på `IfcBuilding`, `IfcSite` eller `IfcProject`:
+
+| Felt | Godtar også | Eksempel |
+| --- | --- | --- |
+| `Byggeaar` | `Byggeår`, `YearOfConstruction` | `1948` |
+| `Bygningskategori` | `Kategori`, `BuildingCategory` | `Småhus` |
+| `Kommune` | `Municipality`, `Klimasted` | `Indre Østfold` |
+| `Lekkasjetall` | `n50`, `AirPermeability` | `8.0` |
+| `Ventilasjonstype` | `Ventilasjon`, `VentilationType` | `Balansert` |
+| `Varmegjenvinning` | `Gjenvinning`, `HeatRecoveryEfficiency` | `80` |
+| `Varmekilde` | `Oppvarming`, `HeatingSource` | `Bergvarmepumpe` |
+| `OppvarmetBRA` | `HeatedFloorArea` | `120` |
+
+Med de åtte feltene på plass er importen fra IFC nær nok komplett til at beregningen står på
+modellen alene.
+
+Fire ting i selve modellen er verdt å gjøre riktig:
+
+- **Sett prosjektstedet.** Da får `IfcSite` en posisjon, og klimadataene kan velges etter den.
+  Uten det står Vectorworks' standardverdi, som ligger i Washington.
+- **Merk yttervegger med `IsExternal`.** I modellen for Nordhusstykket 5 er bare tolv av
+  hundre og fem vegger merket, og kjellermurene er ikke blant dem.
+- **Fyll inn U-verdi for tak og vinduer.** Veggene har den, takflatene og vinduene ikke.
+- **Gi etasjene navn.** «Kjeller», «1. etg.» og «2. etg.» er nok til at enok finner den
+  uoppvarmede kjelleren og regner oppvarmet areal riktig.
 
 Regnearkformatet er bevisst enkelt, slik at det kan settes opp som en rapport i BIM-verktøyet: