Geometri fra IFC, grunnmodell etter ISO 13370 og uoppvarmede soner

Importen er prøvd mot en virkelig IFC-fil fra Vectorworks Architect 2026 og
avdekket tre feil og ett hull.

IFC-import
- Lengdeenheten hentes nå gjennom prosjektets enhetsoppsett. Filen inneholder to
  lengdeenheter, og oppslaget traff tilfeldig den ene.
- Arealer regnes av geometrien, siden modellen ikke har mengder for vegger og dekker.
  Trekantene grupperes etter retning, og den største gruppen er delens hovedflate.
  Metoden gir riktig areal også når vinduer er skåret ut av veggen.
- Materialsjikt eksporteres som hver sin geometridel. Deler som ligger i samme plan
  og overlapper hverandre telles én gang, ellers ble en vegg talt sju ganger.
- Himmelretningen følger flatenormalen i stedet for et anslag ut fra tyngdepunktet.
- Flater med samme konstruksjon og himmelretning slås sammen, og rommene listes
  med areal, siden IFC ikke sier hvilke som er oppvarmet.

Grunnen og kjelleren
- Flater mot grunnen regnes etter NS-EN ISO 13370. En kjellervegg deles i en del over
  terreng og en nedgravd del, etter høydene `over_terreng` og `dybde`.
- Uoppvarmede soner får egen temperatur time for time etter NS-EN ISO 13789, med
  varmetilskudd fra distribusjonstap og beredere som står der. Uisolerte varmerør i
  en kjeller teller dermed både som tap og som varme som holder etasjeskilleren varm.
- Varmetapsbudsjettet oppgir konstruksjonens egen U-verdi, slik NS 3031 Tabell 3 og
  energikravene i TEK er formulert, mens timesberegningen bruker grunnens demping.

Nordhusstykket 5 er modellert av IFC-geometrien med kjelleren som egen sone.

Co-Authored-By: Claude Opus 5 (1M context) <noreply@anthropic.com>
Claude-Session: https://claude.ai/code/session_015GeH3y8fwTaTudaD88P57o

README.md

@@ -55,6 +55,14 @@ klimaavhengige energipostene til referanseklima Oslo med klimakorrigeringsfaktor
 standardens tillegg, slik energimerkeforskriften krever. Arkivet lastes ned én gang og
 hurtiglagres.
 
+**Grunnen og kjelleren.** Flater mot grunnen regnes etter NS-EN ISO 13370: jordas varmemotstand
+gjør at en uisolert grunnmur taper langt mindre enn U-verdien alene tilsier, og en kjellervegg
+deles i en del over terreng, som er en vanlig yttervegg, og en nedgravd del. En uoppvarmet
+kjeller eller et kaldt loft kan modelleres som en egen sone. Temperaturen der regnes ut time
+for time av sonens varmebalanse etter NS-EN ISO 13789, med varme fra rommene over og fra
+varmerør og beredere som står der. Uisolerte rør i kjelleren teller dermed både som tap fra
+varmeanlegget og som varme som holder etasjeskilleren varm.
+
 **Overoppheting.** Bygninger uten kjøleanlegg luftes gjennom vinduer. Uten det ville en tett
 bygning med store vindusflater fått urealistisk høye innetemperaturer om våren og høsten, og
 lagret solvarme ville kunstig redusert oppvarmingsbehovet. Grensen settes til den normerte
@@ -130,6 +138,20 @@ g_verdi = 0.76
 [infiltrasjon]
 n50 = 8.0
 
+[[sone]]                 # uoppvarmet kjeller, med egen temperaturberegning
+navn = "Kjeller"
+volum = 165.0
+andel_distribusjonstap = 1.0   # uisolerte varmerør avgir varmen sin her
+
+[[sone.flate]]
+navn = "Kjellermur"
+type = "vegg"
+areal = 108.0
+u_verdi = 3.13
+mot = "grunn"
+dybde = 1.6            # nedgravd høyde
+over_terreng = 0.6     # høyden som står over terreng
+
 [ventilasjon]
 type = "naturlig"      # naturlig | avtrekk | balansert
 
@@ -188,6 +210,8 @@ Motoren er kontrollert mot uavhengige referanser:
 | --- | --- |
 | Solinnstråling på skrå og orienterte flater, mot pvlib (Hay–Davies) | avvik under 1 % for alle himmelretninger i Oslo-klima |
 | Stasjonært varmetap mot U·A·ΔT | innenfor 2 % |
+| Grunnmodellen mot NS-EN ISO 13370 | kompakthet, dybde og isolasjon virker som standarden beskriver |
+| Kjellermodellen mot NS-EN ISO 13789 | varme rør hever kjellertemperaturen og reduserer romoppvarmingen |
 | Årlig energibalanse | går opp innenfor 2 % |
 | Varmebehov som funksjon av temperaturdifferanse | eksakt lineært |
 | Varmetapsbudsjett for TEK17-referansebygget | identisk med publisert tabell, 0,69 W/(m²K) |