Compare commits
| Author | SHA1 | Date | |
|---|---|---|---|
|
|
70b9f9c647
|
||
|
|
77c5d15042
|
||
|
|
32ecb0b132
|
||
|
|
6d87ef496f | ||
|
|
d02a3d9666 | ||
|
|
cb64c91b19
|
||
|
|
fba5a7936d
|
||
|
|
be1514bd83
|
@@ -1,76 +0,0 @@
|
||||
name: Energirapporter
|
||||
|
||||
# Lager energirapport for hver bygning i `bygninger/` og legger PDF, JSON og CSV ved
|
||||
# utgivelsen. Se `bygninger/LES-MEG.md` for hvilke filtyper som kan ligge der.
|
||||
|
||||
on:
|
||||
release:
|
||||
types: [published]
|
||||
workflow_dispatch:
|
||||
|
||||
jobs:
|
||||
rapporter:
|
||||
runs-on: fish
|
||||
defaults:
|
||||
run:
|
||||
shell: fish {0}
|
||||
steps:
|
||||
- name: Hent koden
|
||||
uses: https://gitea.com/actions/checkout@v6
|
||||
|
||||
- name: Sørg for en Rust-verktøykjede
|
||||
run: |
|
||||
# Kjørebrukeren har rustup, men ingen standardkjede er satt. Uten dette svarer
|
||||
# cargo med at den ikke vet hvilken versjon den skal bruke.
|
||||
if not cargo --version >/dev/null 2>&1
|
||||
rustup default stable
|
||||
end
|
||||
cargo --version
|
||||
|
||||
- name: Bygg enok
|
||||
run: cargo build --release --locked
|
||||
|
||||
- name: Importer BIM-filer som ikke har en TOML fra før
|
||||
run: |
|
||||
for f in (find bygninger -type f \( -iname '*.ifc' -o -iname '*.gbxml' -o -iname '*.csv' \) 2>/dev/null)
|
||||
set toml (string replace -r '\.[^.]+$' '.toml' $f)
|
||||
if not test -f $toml
|
||||
echo "Importerer $f"
|
||||
./target/release/enok import $f --ut $toml
|
||||
end
|
||||
end
|
||||
|
||||
- name: Beregn og lag rapporter
|
||||
run: |
|
||||
mkdir -p dist
|
||||
set feil 0
|
||||
for t in (find bygninger -type f -name '*.toml' 2>/dev/null)
|
||||
set navn (basename $t .toml)
|
||||
echo "::group::$navn"
|
||||
if ./target/release/enok beregn $t --ut ut/$navn
|
||||
cp ut/$navn/rapport.pdf dist/$navn-energirapport.pdf
|
||||
cp ut/$navn/resultat.json dist/$navn-resultat.json
|
||||
cp ut/$navn/maaned.csv dist/$navn-maaned.csv
|
||||
gzip -c ut/$navn/timeserie.csv > dist/$navn-timeserie.csv.gz
|
||||
else
|
||||
echo "Beregningen av $navn feilet"
|
||||
set feil 1
|
||||
end
|
||||
echo "::endgroup::"
|
||||
end
|
||||
ls -la dist
|
||||
exit $feil
|
||||
|
||||
- name: Legg ved utgivelsen
|
||||
if: github.event_name == 'release'
|
||||
env:
|
||||
TOKEN: ${{ github.token }}
|
||||
run: |
|
||||
set REL_ID (curl --silent --fail --header "Authorization: token $TOKEN" \
|
||||
"$GITHUB_SERVER_URL/api/v1/repos/$GITHUB_REPOSITORY/releases/tags/$GITHUB_REF_NAME" | jq -r '.id')
|
||||
for f in (find dist -type f)
|
||||
echo "Laster opp "(basename $f)
|
||||
curl --silent --show-error --fail --header "Authorization: token $TOKEN" \
|
||||
--form "attachment=@$f" \
|
||||
"$GITHUB_SERVER_URL/api/v1/repos/$GITHUB_REPOSITORY/releases/$REL_ID/assets?name="(basename $f)
|
||||
end
|
||||
Generated
+1
-1
@@ -222,7 +222,7 @@ dependencies = [
|
||||
|
||||
[[package]]
|
||||
name = "enok"
|
||||
version = "0.2.0"
|
||||
version = "0.4.0"
|
||||
dependencies = [
|
||||
"anyhow",
|
||||
"approx",
|
||||
|
||||
+1
-1
@@ -1,6 +1,6 @@
|
||||
[package]
|
||||
name = "enok"
|
||||
version = "0.2.0"
|
||||
version = "0.4.0"
|
||||
edition = "2021"
|
||||
description = "Årlig energiberegning og energirapport for boliger etter NS 3031 (timesmetode, ISO 52016-1)"
|
||||
license = "MIT"
|
||||
|
||||
@@ -9,11 +9,11 @@ varmekilder og drift — og et typisk klimaår, og gir 8760 timesverdier, et ful
|
||||
fra netto energibehov til vektet levert energi, en energikarakter og en ferdig rapport i PDF.
|
||||
|
||||
```
|
||||
enok beregn bygninger/nordhusstykket-5.toml
|
||||
enok beregn bygning.toml
|
||||
```
|
||||
|
||||
```
|
||||
Nordhusstykket 5 (Småhus, 140 m², byggeår 1948)
|
||||
Eldre enebolig med kjeller (Småhus, 140 m², byggeår 1948)
|
||||
Klimadata: Indre Østfold
|
||||
|
||||
Varmetapstall 3,00 W/(m²K)
|
||||
@@ -68,6 +68,17 @@ bygning med store vindusflater fått urealistisk høye innetemperaturer om våre
|
||||
lagret solvarme ville kunstig redusert oppvarmingsbehovet. Grensen settes til den normerte
|
||||
settpunkttemperaturen for kjøling, og luftingen koster ingen energi.
|
||||
|
||||
**Ventilasjon.** Varmegjenvinneren reguleres ned når den ellers ville varmet tilluften over
|
||||
settpunktet. Et anlegg med `kjolebatteri = true` holder tilluften på normert temperatur i
|
||||
driftstiden, slik DiBKs modellbygg for energirammene er regnet, og energien føres som
|
||||
ventilasjonskjøling.
|
||||
|
||||
**Bygningskategorier.** Normerte laster og driftstider er lagt inn for småhus, boligblokk,
|
||||
barnehage, kontorbygg, skolebygg, idrettsbygg og kulturbygg. Driftstidene har timer per døgn,
|
||||
dager per uke og uker per år; lastene gjelder bare på driftsdager, og ukene uten drift legges
|
||||
i ferier. For sykehus, sykehjem, hotell, forretningsbygg, universitet og lett industri er det
|
||||
ikke funnet offentlige kilder, og de krever en egen fil i `--data KATALOG/normerte/`.
|
||||
|
||||
**Tiltak.** Scenarier i samme fil gir før-og-etter-tall og karakterer i én tabell.
|
||||
|
||||
## Installasjon
|
||||
@@ -84,12 +95,15 @@ Typst må være installert for PDF-rapporten. Uten Typst kjører du med `--ingen
|
||||
| Kommando | Hva den gjør |
|
||||
| --- | --- |
|
||||
| `enok beregn FIL.toml` | Beregner og skriver rapport, CSV og JSON til `ut/<navn>/` |
|
||||
| `enok beregn modell.ifc` | Beregner rett fra en modell, uten at `bygning.toml` finnes fra før |
|
||||
| `enok import FIL` | Leser IFC, gbXML eller regneark og skriver `bygning.toml` |
|
||||
| `enok import FIL --tillegg prosjekt.toml` | Som over, med en tilleggsfil flettet inn (se nedenfor) |
|
||||
| `enok tillegg modell.ifc bygning.toml` | Skriver forskjellen mellom modellen og en håndredigert fil som tilleggsfil |
|
||||
| `enok klima --liste` | Lister alle kommuner med klimadata |
|
||||
| `enok klima --kommune Oslo` | Viser nøkkeltall for ett klimasted |
|
||||
| `enok skala smaahus --areal 140` | Viser karakterskalaen med arealkorreksjon |
|
||||
|
||||
Nyttige valg til `beregn`: `--ingen-pdf`, `--ingen-timeserie`, `--enova-xml`,
|
||||
Nyttige valg til `beregn`: `--tillegg FIL`, `--ingen-pdf`, `--ingen-timeserie`, `--enova-xml`,
|
||||
`--uten-scenarier`, `--ut KATALOG`.
|
||||
|
||||
### Utdata
|
||||
@@ -111,13 +125,13 @@ antatt og hvor det kommer fra.
|
||||
|
||||
```toml
|
||||
[bygning]
|
||||
navn = "Nordhusstykket 5"
|
||||
navn = "Eldre enebolig med kjeller"
|
||||
kategori = "smaahus"
|
||||
byggeaar = 1948
|
||||
oppvarmet_bra = 140.0
|
||||
|
||||
[klima]
|
||||
kommune = "Indre Østfold"
|
||||
kommune = "Indre Østfold" # eller posisjon = [59.63, 11.01] for nærmeste klimasted
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Yttervegg sør"
|
||||
@@ -154,6 +168,7 @@ over_terreng = 0.6 # høyden som står over terreng
|
||||
|
||||
[ventilasjon]
|
||||
type = "naturlig" # naturlig | avtrekk | balansert
|
||||
# kjolebatteri = true # balansert anlegg med kjølebatteri
|
||||
|
||||
[[oppvarming.kilde]]
|
||||
type = "el_kjel" # direkte_el, luft_luft_vp, vaeske_vann_vp, vedovn, fjernvarme, …
|
||||
@@ -167,6 +182,7 @@ endringer.vindu = [{ navn = "Vinduer sør", u_verdi = 0.80, g_verdi = 0.50 }]
|
||||
|
||||
Scenarier flettes inn i bygningsbeskrivelsen: tabeller flettes rekursivt, elementer i lister
|
||||
matches på `navn` eller `type`, nye elementer legges til, og `slett = true` fjerner et element.
|
||||
Et navn med `*` treffer alle elementer det passer på, for eksempel `navn = "Yttervegg*"`.
|
||||
|
||||
Ferdige eksempler ligger i `eksempler/`.
|
||||
|
||||
@@ -178,6 +194,73 @@ Ferdige eksempler ligger i `eksempler/`.
|
||||
| gbXML | Verktøy som eksporterer gbXML | Rom, flater, åpninger, konstruksjoner med lag |
|
||||
| Regneark | *Fil → Eksporter → Export Worksheet* | Enkel CSV med én rad per bygningsdel |
|
||||
|
||||
### Modellen og en tilleggsfil
|
||||
|
||||
Modellen er kilden til alt den kan beskrive, og en modell alene gir en ferdig rapport: enok
|
||||
fyller hullene med normerte verdier og typiske verdier for byggeåret, og rapporten sier hva
|
||||
som er antatt. Det modellen ikke kan beskrive, som varmeanlegg, lekkasjetall og tiltak, og
|
||||
rettelser der den mangler noe, legges i en tilleggsfil som flettes inn etter de samme reglene
|
||||
som scenarioene:
|
||||
|
||||
```sh
|
||||
enok beregn modell.ifc # bare modellen
|
||||
enok beregn modell.ifc --tillegg prosjekt.toml # modellen og tilleggsfilen
|
||||
enok import modell.ifc --tillegg prosjekt.toml --ut bygning.toml # samme, som fil
|
||||
```
|
||||
|
||||
`beregn` skriver bygningsbeskrivelsen modellen ga, til `bygning.toml` i utdatakatalogen, slik
|
||||
at beregningen kan etterprøves.
|
||||
|
||||
En ny import skriver aldri over manuelle endringer, for de ligger ikke i den genererte filen.
|
||||
Har du likevel en `bygning.toml` du har redigert for hånd, lager `enok tillegg` en tilleggsfil
|
||||
av forskjellen mot modellen, så arbeidet følger med videre:
|
||||
|
||||
```sh
|
||||
enok tillegg modell.ifc bygning.toml --ut prosjekt.toml
|
||||
```
|
||||
|
||||
Tillegget inneholder alt filen sier som modellen ikke sier: endrede U-verdier, drift,
|
||||
varmeanlegg og scenarioer, og `slett = true` for oppføringer modellen har og filen ikke.
|
||||
Kommandoen kontrollerer at tillegget gjenskaper filen det er laget av, og sier fra om noe
|
||||
ikke lar seg uttrykke. `enok import` nekter dessuten å skrive over en fil enok ikke har laget
|
||||
selv, med mindre `--overskriv` er oppgitt.
|
||||
|
||||
```toml
|
||||
# prosjekt.toml
|
||||
[import]
|
||||
uoppvarmede_rom = ["Kott", "Bod"] # holdes utenfor oppvarmet BRA
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Yttervegg*" # alle ytterveggene, uansett himmelretning
|
||||
masseklasse = "lett"
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Roof Slab" # skråtaket mangler U-verdi i modellen
|
||||
u_verdi = 0.55
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "V-*"
|
||||
g_verdi = 0.76
|
||||
|
||||
[[sone]]
|
||||
navn = "Kjeller"
|
||||
andel_distribusjonstap = 1.0
|
||||
|
||||
[[sone.flate]]
|
||||
navn = "Kjellermur*"
|
||||
over_terreng = 0.6
|
||||
|
||||
[[oppvarming.kilde]]
|
||||
type = "el_kjel"
|
||||
andel_rom = 1.0
|
||||
andel_tappevann = 1.0
|
||||
```
|
||||
|
||||
Flatene får navn etter konstruksjonen i modellen, og vegger får himmelretningen etter navnet
|
||||
(«Yttervegg, sør»), slik at tilleggsfilen kan vise til dem. Importen er deterministisk: samme
|
||||
modell og tilleggsfil gir alltid samme `bygning.toml`. Et mønster som ikke treffer noe, nevnes
|
||||
i merknadene, og et vanlig navn som ikke finnes i modellen, legges til som ny oppføring.
|
||||
|
||||
### Hva enok henter ut av en IFC-modell
|
||||
|
||||
| Opplysning | Hvor den kommer fra |
|
||||
@@ -191,7 +274,12 @@ Ferdige eksempler ligger i `eksempler/`.
|
||||
| Uoppvarmet kjeller | En etasje under referansenivået blir satt opp som egen sone, med sine egne vegger og gulv, og dekket over som grense mot den oppvarmede delen |
|
||||
| Oppvarmet BRA | Rommene i etasjene over terreng. Rom som heter kott, bod, loft eller garasje blir flagget |
|
||||
| Vindus- og dørareal | `OverallHeight` og `OverallWidth`, og hvilken vegg de sitter i |
|
||||
| Posisjon | `IfcSite` med breddegrad og lengdegrad |
|
||||
| Posisjon | `IfcMapConversion` med `IfcProjectedCRS`, ellers `IfcSite`. Uten oppgitt kommune velger beregningen nærmeste klimasted. EUREF89 UTM og Web Mercator forstås |
|
||||
| Grunnmur over terreng | `ElevationOfRefHeight` og `ElevationOfTerrain` på bygningen |
|
||||
| Adresse | `BuildingAddress` på bygningen, eller `SiteAddress` på tomta. Adressen i forfatteropplysningene er firmaets og brukes ikke |
|
||||
| Energirådgiver | Person og organisasjon i forfatteropplysningene |
|
||||
| Byggets navn | Bygningens navn, eller prosjektets når bygningen heter «Default Building» |
|
||||
| Vernet bygning | `IsLandmarked`. Vernede bygninger er unntatt plikten til energiattest |
|
||||
|
||||
Himmelretningene og arealene bør likevel kontrolleres mot tegningen. Importen skriver merknader
|
||||
øverst i TOML-filen om hva den måtte anta.
|
||||
@@ -218,24 +306,37 @@ egenskapssett på `IfcBuilding`, `IfcSite` eller `IfcProject`:
|
||||
| `Varmekilde` | `Oppvarming`, `HeatingSource` | `Bergvarmepumpe` |
|
||||
| `OppvarmetBRA` | `HeatedFloorArea` | `120` |
|
||||
|
||||
Mangler en bygningsdel U-verdi i modellen, sier importen hvilke det gjelder, og beregningen
|
||||
bruker en typisk verdi for byggeåret. Det gjelder også vinduer og dører, som i de fleste
|
||||
eksportene ikke har U-verdi.
|
||||
|
||||
Med de åtte feltene på plass er importen fra IFC nær nok komplett til at beregningen står på
|
||||
modellen alene.
|
||||
|
||||
Fire ting i selve modellen er verdt å gjøre riktig:
|
||||
Dette i selve modellen er verdt å gjøre riktig, omtrent i rekkefølge etter hva det betyr:
|
||||
|
||||
- **Sett prosjektstedet.** Da får `IfcSite` en posisjon, og klimadataene kan velges etter den.
|
||||
Uten det står Vectorworks' standardverdi, som ligger i Washington.
|
||||
- **Merk yttervegger med `IsExternal`.** I modellen for Nordhusstykket 5 er bare tolv av
|
||||
hundre og fem vegger merket, og kjellermurene er ikke blant dem.
|
||||
- **Ta med designlagene i eksporten.** I «Export IFC Project» må lagene være knyttet til
|
||||
etasjer under «Layer Mapping». Mangler de, blir filen bare prosjektstruktur uten vegger,
|
||||
dekker, vinduer eller rom. enok stopper da med en feilmelding i stedet for å skrive en tom
|
||||
bygning.
|
||||
- **Georeferer tegningen, eller sett prosjektstedet.** Da får modellen koordinater, og
|
||||
beregningen velger selv nærmeste av de 358 klimastedene. Uten det står Vectorworks'
|
||||
standardverdi i Washington, og den blir oversett.
|
||||
- **Merk yttervegger med `IsExternal`.** I en typisk eksport er bare en liten del av
|
||||
veggene merket, og kjellermurene er sjelden blant dem.
|
||||
- **Fyll inn U-verdi for tak og vinduer.** Veggene har den, takflatene og vinduene ikke.
|
||||
- **Gi etasjene navn.** «Kjeller», «1. etg.» og «2. etg.» er nok til at enok finner den
|
||||
uoppvarmede kjelleren og regner oppvarmet areal riktig.
|
||||
- **Sett referansehøyde og terrenghøyde på bygningen.** Da regner enok ut hvor mye av
|
||||
grunnmuren som står over bakken. Uten dem regnes hele muren som nedgravd.
|
||||
- **Legg byggets adresse på bygningen.** Adressen i forfatteropplysningene er firmaets, og
|
||||
brukes ikke som byggets adresse.
|
||||
|
||||
Regnearkformatet er bevisst enkelt, slik at det kan settes opp som en rapport i BIM-verktøyet:
|
||||
|
||||
```csv
|
||||
type,navn,areal,u_verdi,orientering,helning,mot,g_verdi,antall
|
||||
bygning,Nordhusstykket 5,140,,,,smaahus,1948,
|
||||
bygning,Eldre enebolig,140,,,,smaahus,1948,
|
||||
vegg,Yttervegg sør,26,1.0,180,90,ute,,
|
||||
gulv,Mot kjeller,98,0.8,,180,uoppvarmet,,
|
||||
vindu,Stue sør,3.0,2.8,180,90,,0.76,2
|
||||
@@ -243,22 +344,19 @@ vindu,Stue sør,3.0,2.8,180,90,,0.76,2
|
||||
|
||||
## Rapporter fra byggeserveren
|
||||
|
||||
Arbeidsflytene i `.gitea/workflows/` kjører på vertskjøreren `fish` og utløses når en
|
||||
utgivelse publiseres, på samme måte som de andre prosjektene.
|
||||
Rapportene lages i hvert prosjektlager, ikke i enok. enoks egne arbeidsflyter kjører på
|
||||
vertskjøreren `fish` på samme måte som de andre prosjektene:
|
||||
|
||||
| Fil | Hva den gjør |
|
||||
| --- | --- |
|
||||
| `test.yml` | Formatering, clippy og tester på hver push |
|
||||
| `release.yml` | Bygger enok og legger binærfilen ved utgivelsen |
|
||||
| `rapport.yml` | Lager energirapport for hver bygning i `bygninger/` og legger PDF, JSON og CSV ved utgivelsen |
|
||||
|
||||
IFC-, gbXML- og CSV-filer i `bygninger/` importeres automatisk til TOML dersom det ikke
|
||||
allerede finnes en TOML-fil med samme navn. Se `bygninger/LES-MEG.md`.
|
||||
|
||||
### Energirapport fra et byggeprosjekt
|
||||
|
||||
Et prosjektlager med sin egen IFC-modell og `bygning.toml` trenger ikke Rust. Det henter
|
||||
binærfilen fra enoks utgivelse:
|
||||
Et prosjektlager med sin egen IFC-modell og tilleggsfil trenger ikke Rust. Det henter
|
||||
binærfilen fra enoks siste utgivelse. Én jobb lager `bygning.toml` av modellen, og en annen
|
||||
beregner rapporten av den:
|
||||
|
||||
```yaml
|
||||
name: Energirapport
|
||||
@@ -266,14 +364,14 @@ on:
|
||||
release:
|
||||
types: [published]
|
||||
jobs:
|
||||
rapport:
|
||||
bygningsmodell:
|
||||
runs-on: fish
|
||||
defaults:
|
||||
run:
|
||||
shell: fish {0}
|
||||
steps:
|
||||
- uses: https://gitea.com/actions/checkout@v6
|
||||
- name: Hent enok og lag rapporten
|
||||
- name: Hent enok og lag bygning.toml
|
||||
env:
|
||||
TOKEN: ${{ github.token }}
|
||||
run: |
|
||||
@@ -283,6 +381,27 @@ jobs:
|
||||
curl -sSL --fail -o enok --header "Authorization: token $TOKEN" \
|
||||
"$GITHUB_SERVER_URL/klingenbergbygg/enok/releases/download/$TAG/enok"
|
||||
chmod +x enok
|
||||
./enok import modell.ifc --tillegg prosjekt.toml --ut bygning.toml
|
||||
- uses: https://gitea.com/actions/upload-artifact@v4
|
||||
with:
|
||||
name: bygningsmodell
|
||||
path: |
|
||||
bygning.toml
|
||||
enok
|
||||
rapport:
|
||||
needs: bygningsmodell
|
||||
runs-on: fish
|
||||
defaults:
|
||||
run:
|
||||
shell: fish {0}
|
||||
steps:
|
||||
- uses: https://gitea.com/actions/checkout@v6
|
||||
- uses: https://gitea.com/actions/download-artifact@v4
|
||||
with:
|
||||
name: bygningsmodell
|
||||
- name: Lag rapporten
|
||||
run: |
|
||||
chmod +x enok
|
||||
./enok beregn bygning.toml --ut dist
|
||||
```
|
||||
|
||||
@@ -300,12 +419,13 @@ Motoren er kontrollert mot uavhengige referanser:
|
||||
| Varmebehov som funksjon av temperaturdifferanse | eksakt lineært |
|
||||
| Varmetapsbudsjett for TEK17-referansebygget | identisk med publisert tabell, 0,69 W/(m²K) |
|
||||
| Normerte energiposter for småhus | varmtvann 25,1, belysning 11,4, teknisk utstyr 17,5 kWh/(m²·år) |
|
||||
| Faste energiposter for yrkesbyggene | belysning, utstyr og varmtvann treffer energibudsjettene i kildene |
|
||||
|
||||
### Kjent avvik
|
||||
|
||||
Standard Norges lanseringseksempel for NS 3031:2025 oppgir 46,2 kWh/(m²·år) romoppvarming og
|
||||
106,4 kWh/(m²·år) netto energibehov for TEK17-referansebygget beregnet med Simien 8. enok
|
||||
beregner 27,2 og 86,7 for den samme bygningen.
|
||||
beregner 27,1 og 86,6 for den samme bygningen.
|
||||
|
||||
Varmetapsbudsjettet, de normerte energipostene, solinnstrålingen og energibalansen stemmer
|
||||
hver for seg, så avviket ligger i hvor stor del av solvarmen som nyttiggjøres. NS 3031:2025
|
||||
@@ -326,7 +446,7 @@ Alle normerte verdier ligger i `data/` og kan overstyres med `--data KATALOG`.
|
||||
| --- | --- |
|
||||
| `skala.toml` | Energikarakterskalaen fra 1.1.2026, Enova SF via Multiconsult-notatet «Grunnlag for ny energikarakterskala», 19.12.2025 |
|
||||
| `vekting.toml` | Vektingsfaktorer etter energimerkeforskriften § 10a med NVEs veileder |
|
||||
| `normerte/*.toml` | Normerte laster, driftstider og settpunkt. Utgangspunktet er NS 3031:2014 Tillegg A; varmtvann er oppdatert til NS 3031:2025-verdien for småhus. Timesprofiler fra NS 3031:2025 kan legges inn i `profil_*`-feltene |
|
||||
| `normerte/*.toml` | Normerte laster, driftstider og settpunkt. Utgangspunktet er NS 3031:2014 Tillegg A; varmtvann for boliger er oppdatert til NS 3031:2025-verdien for småhus. Tillegg A er ikke offentlig, så yrkesbyggverdiene er hentet fra publiserte Simien-utskrifter og DiBK-utredninger. Hver fil oppgir kildene og hvilke verdier som er antatt. Timesprofiler fra NS 3031:2025 kan legges inn i `profil_*`-feltene |
|
||||
| `varmepumpe_spf.toml` | Veiledende årsvarmefaktorer, NS 3031:2014 tabell B.9-3 |
|
||||
| `materialer.toml` | Materialdata og typiske U-verdier per byggeperiode |
|
||||
| `klimakorreksjon.csv` | Klimakorrigeringsfaktorer, Standard Norge SN/K 34, doi 10.5281/zenodo.15041587 |
|
||||
|
||||
@@ -1,18 +0,0 @@
|
||||
# Bygninger
|
||||
|
||||
Legg én fil per bygning her. Byggeserveren regner ut energirapporten og legger PDF, JSON og
|
||||
CSV ved utgivelsen når du setter en tagg som begynner med `v` eller `rapport-`.
|
||||
|
||||
| Filtype | Kommer fra |
|
||||
| -------- | --------------------------------------------------- |
|
||||
| `.toml` | Bygningsbeskrivelse skrevet for hånd, eller importert |
|
||||
| `.ifc` | Vectorworks: *Fil → Eksporter → Export IFC Project* |
|
||||
| `.gbxml` | BIM-verktøy som eksporterer gbXML |
|
||||
| `.csv` | Vectorworks: *Fil → Eksporter → Export Worksheet* |
|
||||
|
||||
IFC-, gbXML- og CSV-filer blir importert til TOML automatisk dersom det ikke allerede finnes
|
||||
en TOML-fil med samme navn. Importen får med geometri, U-verdier og himmelretninger, men ikke
|
||||
ventilasjon, lekkasjetall eller varmekilder. Åpne den importerte TOML-filen, fyll ut det som
|
||||
mangler, og sjekk den inn — da brukes den i stedet for importen neste gang.
|
||||
|
||||
Eksempler på ferdige bygningsbeskrivelser ligger i `../eksempler/`.
|
||||
File diff suppressed because one or more lines are too long
@@ -1,457 +0,0 @@
|
||||
# Importert med enok. Fyll ut feltene som er merket nedenfor.
|
||||
# Oppvarmet BRA er satt til 139.5 m², summen av rommene i etasjene over terreng. Rom [m²]: Stue 39.5, Kjøkken 22.6, Soverom 15.4, Gang/trapperom 11.2, Entré 10.6, Soverom 9.3, Soverom 9.2, Kott 7.3, Kott 4.6, Kott 4.1, Kott 3.6, Vindfang 1.2, Toalett 0.9.
|
||||
# Disse rommene er regnet som oppvarmet, men navnet tyder på at de ikke er det: Kott 3.6 m², Kott 4.1 m², Kott 7.3 m², Kott 4.6 m². Trekk dem fra oppvarmet_bra om de står uoppvarmet.
|
||||
# 30 bygningsdeler er utelatt fordi geometrien ikke ga noe areal.
|
||||
# 17 bygningsdeler mangler U-verdi i IFC-filen. Legg inn U-verdier, eller la enok bruke typiske verdier for byggeåret.
|
||||
# Arealene er regnet av geometrien: trekantene er gruppert etter retning, og den største gruppen er delens hovedflate. Himmelretningene følger flatenormalen. Kontroller begge mot tegningen.
|
||||
# IFC beskriver ikke drift, lekkasjetall eller energiforsyning. Fyll inn [ventilasjon], [infiltrasjon], [oppvarming], [tappevann] og [klima] før beregning.
|
||||
# Modellen har egenskaper for drift og forsyning, og disse er tatt i bruk: YearOfConstruction.
|
||||
# Etasjen «Kjeller» ligger under terreng og er satt opp som en uoppvarmet sone med 75 m² gulv. Kjellerveggene er regnet 2.4 m under terreng uten noe over. Står en del av grunnmuren over bakken, sett `over_terreng` i meter på veggene; utslaget er lite, om lag én prosent per meter.
|
||||
# Er kjelleren oppvarmet likevel, slett [[sone]] og legg flatene inn i klimaskjermen. Går det uisolerte varmerør der, sett `andel_distribusjonstap = 1.0` på sonen.
|
||||
# Modellen oppgir posisjon 38.8894° nord, -77.0353° øst. Kontroller at den stemmer, og sett `kommune` under [klima] deretter.
|
||||
|
||||
[bygning]
|
||||
navn = "nordhusstykket-5"
|
||||
kategori = "smaahus"
|
||||
byggeaar = 1950
|
||||
oppvarmet_bra = 139.533
|
||||
antall_boenheter = 1
|
||||
beskrivelse = "Importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[klima]
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Roof Slab"
|
||||
type = "tak"
|
||||
areal = 130.11978717725776
|
||||
orientering = 0.0
|
||||
helning = 14.999984009080658
|
||||
masseklasse = "middels"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "ute"
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Etasjeskille"
|
||||
type = "gulv"
|
||||
areal = 77.04260758445601
|
||||
orientering = 0.0
|
||||
helning = 0.0
|
||||
u_verdi = 0.31
|
||||
masseklasse = "lett"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "uoppvarmet"
|
||||
sone = "Kjeller"
|
||||
kommentar = "1. etg., importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Yttervegg panel ute og porøs huntonitt inne"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 55.719888250487756
|
||||
orientering = 180.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 0.93
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "ute"
|
||||
kommentar = "2. etg., importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Yttervegg panel ute og porøs huntonitt inne"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 59.50176490568849
|
||||
orientering = 270.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 0.93
|
||||
masseklasse = "lett"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "ute"
|
||||
kommentar = "1. etg., importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Yttervegg panel ute og porøs huntonitt inne"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 41.833542336937
|
||||
orientering = 0.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 0.93
|
||||
masseklasse = "lett"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "ute"
|
||||
kommentar = "1. etg., importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Slab on Grade-100mm"
|
||||
type = "gulv"
|
||||
areal = 16.3663225
|
||||
orientering = 0.0
|
||||
helning = 0.0
|
||||
u_verdi = 3.51
|
||||
masseklasse = "tung"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "uoppvarmet"
|
||||
sone = "Kjeller"
|
||||
kommentar = "1. etg., importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Yttervegg panel ute og porøs huntonitt inne"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 54.21918162153324
|
||||
orientering = 90.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 0.93
|
||||
masseklasse = "lett"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "ute"
|
||||
kommentar = "2. etg., importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Etasjeskille-loft"
|
||||
type = "tak"
|
||||
areal = 32.594422635
|
||||
orientering = 0.0
|
||||
helning = 0.0
|
||||
u_verdi = 0.45
|
||||
masseklasse = "lett"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "uoppvarmet"
|
||||
kommentar = "2. etg., importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[sone]]
|
||||
navn = "Kjeller"
|
||||
volum = 176.1231
|
||||
fast_effekt = 0.0
|
||||
kommentar = "Etasje «Kjeller» ligger 2.35 m under referansenivået. Rom [m²]: Bod 10.4, Gang 11.1, Rom 21.1, Teknisk rom 2.2, Bod 9.3, Vaskrom 9.8, Vaskrom 11.1"
|
||||
|
||||
[[sone.flate]]
|
||||
navn = "Kjellermur med treullsement-2"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 1.4834999999999998
|
||||
orientering = 90.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 0.46
|
||||
masseklasse = "lett"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "grunn"
|
||||
dybde = 2.35
|
||||
over_terreng = 0.0
|
||||
kommentar = "Kjeller, importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[sone.flate]]
|
||||
navn = "Kjellermur 25 cm uisolert"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 16.33814305
|
||||
orientering = 90.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 3.39
|
||||
masseklasse = "tung"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "grunn"
|
||||
dybde = 2.35
|
||||
over_terreng = 0.0
|
||||
kommentar = "Kjeller, importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[sone.flate]]
|
||||
navn = "Kjellermur 30 cm uisolert"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 22.69398933457598
|
||||
orientering = 180.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 3.13
|
||||
masseklasse = "tung"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "grunn"
|
||||
dybde = 2.35
|
||||
over_terreng = 0.0
|
||||
kommentar = "Kjeller, importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[sone.flate]]
|
||||
navn = "Kjellermur 30 cm uisolert"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 15.028989334576002
|
||||
orientering = 270.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 3.13
|
||||
masseklasse = "tung"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "grunn"
|
||||
dybde = 2.35
|
||||
over_terreng = 0.0
|
||||
kommentar = "Kjeller, importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[sone.flate]]
|
||||
navn = "Kjellermur 25 cm uisolert"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 0.33587572106361
|
||||
orientering = 135.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 3.39
|
||||
masseklasse = "tung"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "grunn"
|
||||
dybde = 2.35
|
||||
over_terreng = 0.0
|
||||
kommentar = "Kjeller, importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[sone.flate]]
|
||||
navn = "Kjellermur 25 cm uisolert"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 14.155249999999999
|
||||
orientering = 0.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 3.39
|
||||
masseklasse = "tung"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "grunn"
|
||||
dybde = 2.35
|
||||
over_terreng = 0.0
|
||||
kommentar = "Kjeller, importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[sone.flate]]
|
||||
navn = "Kjellermur 25 cm uisolert"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 7.481249999999999
|
||||
orientering = 180.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 3.39
|
||||
masseklasse = "tung"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "grunn"
|
||||
dybde = 2.35
|
||||
over_terreng = 0.0
|
||||
kommentar = "Kjeller, importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[sone.flate]]
|
||||
navn = "Kjellermur 25 cm uisolert"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 2.35212255
|
||||
orientering = 270.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 3.39
|
||||
masseklasse = "tung"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "grunn"
|
||||
dybde = 2.35
|
||||
over_terreng = 0.0
|
||||
kommentar = "Kjeller, importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[sone.flate]]
|
||||
navn = "Kjellermur 30 cm uisolert"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 9.688000000000002
|
||||
orientering = 90.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 3.13
|
||||
masseklasse = "tung"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "grunn"
|
||||
dybde = 2.35
|
||||
over_terreng = 0.0
|
||||
kommentar = "Kjeller, importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[sone.flate]]
|
||||
navn = "Kjellergulv"
|
||||
type = "gulv"
|
||||
areal = 78.88690000000003
|
||||
orientering = 0.0
|
||||
helning = 0.0
|
||||
u_verdi = 3.85
|
||||
masseklasse = "tung"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "grunn"
|
||||
dybde = 2.35
|
||||
over_terreng = 0.0
|
||||
kommentar = "Kjeller, importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[sone.flate]]
|
||||
navn = "Kjellermur 30 cm uisolert"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 21.215968003727976
|
||||
orientering = 0.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 3.13
|
||||
masseklasse = "tung"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "grunn"
|
||||
dybde = 2.35
|
||||
over_terreng = 0.0
|
||||
kommentar = "Kjeller, importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[sone.flate]]
|
||||
navn = "Kjellermur med treullsement-2"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 0.731
|
||||
orientering = 0.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 0.46
|
||||
masseklasse = "lett"
|
||||
masseplassering = "fordelt"
|
||||
mot = "grunn"
|
||||
dybde = 2.35
|
||||
over_terreng = 0.0
|
||||
kommentar = "Kjeller, importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[grunn]
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "V-5 #3833"
|
||||
areal = 0.8400000000000001
|
||||
antall = 1.0
|
||||
orientering = 180.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 2.4
|
||||
dor = false
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "W-01 #16334"
|
||||
areal = 0.45
|
||||
antall = 1.0
|
||||
orientering = 0.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 2.4
|
||||
dor = false
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "W-01 #16303"
|
||||
areal = 0.45
|
||||
antall = 1.0
|
||||
orientering = 0.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 2.4
|
||||
dor = false
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "V-3 #11303"
|
||||
areal = 1.4300000000000002
|
||||
antall = 1.0
|
||||
orientering = 89.92370720902136
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 2.4
|
||||
dor = false
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "V-3 #11350"
|
||||
areal = 1.4300000000000002
|
||||
antall = 1.0
|
||||
orientering = 89.92370720902136
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 2.4
|
||||
dor = false
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "V-2 #3207"
|
||||
areal = 1.56
|
||||
antall = 1.0
|
||||
orientering = 0.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 2.4
|
||||
dor = false
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "V-2 #3882"
|
||||
areal = 1.56
|
||||
antall = 1.0
|
||||
orientering = 180.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 2.4
|
||||
dor = false
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "V-4 #10945"
|
||||
areal = 1.0450000000000002
|
||||
antall = 1.0
|
||||
orientering = 270.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 2.4
|
||||
dor = false
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "V-2 #3110"
|
||||
areal = 1.56
|
||||
antall = 1.0
|
||||
orientering = 0.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 2.4
|
||||
dor = false
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "V-2 #3160"
|
||||
areal = 1.56
|
||||
antall = 1.0
|
||||
orientering = 0.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 2.4
|
||||
dor = false
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "V-2 #3730"
|
||||
areal = 1.56
|
||||
antall = 1.0
|
||||
orientering = 180.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 2.4
|
||||
dor = false
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "VD-1 #3549"
|
||||
areal = 2.9400000000000004
|
||||
antall = 1.0
|
||||
orientering = 89.92370720902136
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 2.0
|
||||
dor = true
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "D-01 #3801"
|
||||
areal = 1.9110000000000003
|
||||
antall = 1.0
|
||||
orientering = 180.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 2.0
|
||||
dor = true
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "VD-2 #10977"
|
||||
areal = 1.4625
|
||||
antall = 1.0
|
||||
orientering = 270.0
|
||||
helning = 90.0
|
||||
u_verdi = 2.0
|
||||
dor = true
|
||||
kommentar = "importert fra IFC"
|
||||
|
||||
[kuldebroer]
|
||||
|
||||
[infiltrasjon]
|
||||
skjerming = "moderat"
|
||||
|
||||
[ventilasjon]
|
||||
type = "naturlig"
|
||||
|
||||
[tappevann]
|
||||
system = "aapent"
|
||||
|
||||
[oppvarming]
|
||||
|
||||
[distribusjon]
|
||||
type = "punkt"
|
||||
|
||||
[kjoling]
|
||||
ingen = true
|
||||
|
||||
[lufting]
|
||||
ingen = false
|
||||
|
||||
[drift]
|
||||
@@ -0,0 +1,64 @@
|
||||
# Normerte inndata for barnehage.
|
||||
#
|
||||
# NS 3031 Tillegg A er ikke fritt tilgjengelig. Verdiene er hentet fra offentlige
|
||||
# energiberegninger som oppgir tabellverdiene for kategorien, og er kontrollert mot
|
||||
# energibudsjettene i de samme rapportene:
|
||||
# - Rambøll, «Kolstad barnehage – energikonsept» (Mercell, 2019): driftstid 10/5/52,
|
||||
# utstyr 2 W/m², varmtvann 1,6 W/m², personer 6 W/m², «iht. NS 3031 tillegg A,
|
||||
# tab. A.1–A.3, for bygningskategori barnehage». Budsjettet (utstyr 5,2 og varmtvann
|
||||
# 10,0 kWh/m²) stemmer med 261 driftsdager.
|
||||
# - Multiconsult for DiBK, «Grunnlag og forutsetninger for beregnede energirammer»
|
||||
# (13.11.2015): personbelastning 6,0 W/m² i NS 3031.
|
||||
# Belysning: rapporten over brukte passivhusverdien 5 W/m². NS 3031-verdien er ikke
|
||||
# funnet i en offentlig kilde; 8 W/m² er antatt, som for kontor-, kultur- og idrettsbygg.
|
||||
#
|
||||
# Alle effekter i W per m² oppvarmet BRA. Varmtvann er effekt over hele døgnet på
|
||||
# driftsdager, slik Simien oppgir den («effektbehov varmtvann på driftsdager»).
|
||||
|
||||
kategori = "barnehage"
|
||||
kilde = "NS 3031:2014 Tillegg A slik gjengitt i offentlige energiberegninger (Rambøll 2019, Multiconsult/DiBK 2015); belysning antatt"
|
||||
|
||||
[settpunkt]
|
||||
oppvarming = 21.0
|
||||
oppvarming_natt = 19.0 # Rambøll oppgir årsmiddel 19,8 °C, som svarer til nattsenking
|
||||
kjoling = 22.0
|
||||
ventilasjon_tilluft = 19.0
|
||||
|
||||
[driftstid]
|
||||
oppvarming = { start = 7, slutt = 17 } # 10 h
|
||||
belysning = { start = 7, slutt = 17 }
|
||||
utstyr = { start = 7, slutt = 17 }
|
||||
varmtvann = { start = 0, slutt = 24 }
|
||||
personer = { start = 7, slutt = 17 }
|
||||
ventilasjon = { start = 7, slutt = 17 }
|
||||
dager_per_uke = 5
|
||||
uker_per_aar = 52 # 261 driftsdager
|
||||
|
||||
[belysning]
|
||||
effekt = 8.0 # antatt → 20,9 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 8.0
|
||||
|
||||
[utstyr]
|
||||
effekt = 2.0 # → 5,2 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 2.0
|
||||
|
||||
[varmtvann]
|
||||
effekt = 1.6 # → 10,0 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 0.0
|
||||
|
||||
[personer]
|
||||
varmetilskudd = 6.0
|
||||
|
||||
[ventilasjon]
|
||||
luftmengde_driftstid = 10.0 # m³/(h·m²), prosjektverdi i Rambøll-rapporten
|
||||
luftmengde_utenfor_driftstid = 2.0
|
||||
sfp = 1.5
|
||||
temperaturvirkningsgrad = 0.80
|
||||
frostsikring_virkningsgrad = 0.80
|
||||
|
||||
[termisk]
|
||||
varmekapasitet_normalisert = 72.6
|
||||
kuldebroer_normalisert = 0.07
|
||||
|
||||
[pumper]
|
||||
effekt_vannbaaren = 0.5
|
||||
@@ -1,11 +1,13 @@
|
||||
# Normerte inndata for boligblokk.
|
||||
# Standardverdier fra NS 3031:2014 Tillegg A (Tabell A.3/A.5) slik de også fremgår av Enovas
|
||||
# XML-eksempel for energimerkesystemet. NS 3031:2025 Tillegg A gir timesprofiler over døgnet;
|
||||
# eieren av standarden kan legge inn 24-verdiers profiler i feltene `profil_*` nedenfor, som da
|
||||
# overstyrer driftstidene. Alle effekter i W per m² oppvarmet BRA.
|
||||
# NS 3031:2014 Tillegg A gir de samme verdiene for boligblokk som for småhus. Det bekreftes
|
||||
# av Simien-utskriften for en boligblokk (Multiconsult 2013, «NS3031, tabell A.1–A.3»):
|
||||
# belysning 1,95 W/m², utstyr 3,00 W/m² med varmetilskudd 1,80, varmtvann 3,40 W/m² over
|
||||
# døgnet (29,8 kWh/m²), personer 1,5 W/m², driftstid 16 h og personer/ventilasjon 24 h.
|
||||
# Varmtvann følger småhusverdien fra NS 3031:2025 (25,1 kWh/m²); verdien for boligblokk i
|
||||
# 2025-utgaven er ikke funnet i en offentlig kilde. Alle effekter i W per m² oppvarmet BRA.
|
||||
|
||||
kategori = "boligblokk"
|
||||
kilde = "NS 3031:2014 Tillegg A (standardverdier); NS 3031:2025-profiler kan legges inn"
|
||||
kilde = "NS 3031:2014 Tillegg A slik gjengitt i Simien-utskrift (Multiconsult 2013); luftmengde fra Multiconsult/DiBK 2014"
|
||||
|
||||
[settpunkt]
|
||||
oppvarming = 21.0 # °C i driftstiden
|
||||
@@ -42,8 +44,8 @@ varmetilskudd = 0.0
|
||||
varmetilskudd = 1.5 # W/m² (sensibel varme) i driftstiden
|
||||
|
||||
[ventilasjon]
|
||||
luftmengde_driftstid = 1.2 # m³/(h·m²)
|
||||
luftmengde_utenfor_driftstid = 1.2 # m³/(h·m²)
|
||||
luftmengde_driftstid = 1.5 # m³/(h·m²); modellbygget for boligblokk (Multiconsult/DiBK 2014,
|
||||
luftmengde_utenfor_driftstid = 1.5 # avsnitt 8.2), svarer til leiligheter på om lag 65 m²
|
||||
sfp = 1.5 # kW/(m³/s), gjelder mekanisk ventilasjon
|
||||
temperaturvirkningsgrad = 0.80 # varmegjenvinner, gjelder balansert ventilasjon
|
||||
frostsikring_virkningsgrad = 0.80
|
||||
|
||||
@@ -0,0 +1,61 @@
|
||||
# Normerte inndata for idrettsbygg.
|
||||
#
|
||||
# NS 3031 Tillegg A er ikke fritt tilgjengelig. Verdiene er hentet fra to uavhengige,
|
||||
# offentlige Simien-utskrifter for idrettshaller:
|
||||
# - «Energiberegning og evaluering mot energikrav» (Mercell, 31.10.2018), sone
|
||||
# Idrettshall: driftstid 12 h, belysning 8 W/m², utstyr 1 W/m², varmtvann 9,5 W/m²
|
||||
# på driftsdager, personer 10 W/m², luftmengde 8 og 2 m³/(h·m²).
|
||||
# - «Evaluering Energiregler 2016», Gimlehallen (BLOM Arkitekter, 2024): de samme
|
||||
# verdiene for utstyr, varmtvann, personer og luftmengder (belysningen er prosjektverdi).
|
||||
# Begge budsjettene (varmtvann 50,2 og utstyr 2,6 kWh/m²) svarer til 220 driftsdager,
|
||||
# altså 5 dager i 44 uker. Begge utskriftene oppgir settpunkt 18,0 °C.
|
||||
#
|
||||
# Alle effekter i W per m² oppvarmet BRA. Varmtvann er effekt over hele døgnet på driftsdager.
|
||||
|
||||
kategori = "idrettsbygg"
|
||||
kilde = "NS 3031:2014 Tillegg A slik gjengitt i to offentlige Simien-utskrifter (2018, 2024)"
|
||||
|
||||
[settpunkt]
|
||||
oppvarming = 18.0
|
||||
oppvarming_natt = 18.0 # utskriftene oppgir 18,0 °C som årsmiddel
|
||||
kjoling = 22.0
|
||||
ventilasjon_tilluft = 18.0
|
||||
|
||||
[driftstid]
|
||||
oppvarming = { start = 8, slutt = 20 } # 12 h
|
||||
belysning = { start = 8, slutt = 20 }
|
||||
utstyr = { start = 8, slutt = 20 }
|
||||
varmtvann = { start = 0, slutt = 24 }
|
||||
personer = { start = 8, slutt = 20 }
|
||||
ventilasjon = { start = 8, slutt = 20 }
|
||||
dager_per_uke = 5
|
||||
uker_per_aar = 44 # 220 driftsdager
|
||||
|
||||
[belysning]
|
||||
effekt = 8.0 # → 21,1 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 8.0
|
||||
|
||||
[utstyr]
|
||||
effekt = 1.0 # → 2,6 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 1.0
|
||||
|
||||
[varmtvann]
|
||||
effekt = 9.5 # → 50,2 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 0.0
|
||||
|
||||
[personer]
|
||||
varmetilskudd = 10.0
|
||||
|
||||
[ventilasjon]
|
||||
luftmengde_driftstid = 8.0 # m³/(h·m²)
|
||||
luftmengde_utenfor_driftstid = 2.0
|
||||
sfp = 1.5
|
||||
temperaturvirkningsgrad = 0.80
|
||||
frostsikring_virkningsgrad = 0.80
|
||||
|
||||
[termisk]
|
||||
varmekapasitet_normalisert = 72.6
|
||||
kuldebroer_normalisert = 0.07
|
||||
|
||||
[pumper]
|
||||
effekt_vannbaaren = 0.5
|
||||
@@ -0,0 +1,63 @@
|
||||
# Normerte inndata for kontorbygg.
|
||||
#
|
||||
# NS 3031 Tillegg A er ikke fritt tilgjengelig. Verdiene er hentet fra offentlige kilder:
|
||||
# - Multiconsult for DiBK, «Konsekvensvurdering av Energiregler 2015» (11.12.2014),
|
||||
# avsnitt 7.1 og 8.2: belysning 8 W/m² og veiledende luftmengde 10 m³/(h·m²) etter
|
||||
# NS 3031 tabell A1 og B1.
|
||||
# - Simien-utskrift «Passivhusevaluering», kontorbygg (Mercell): driftstid 12 h,
|
||||
# varmtvann 0,80 W/m² på driftsdager, personer 4 W/m². Personbelastningen og
|
||||
# driftstiden er de samme som i NS 3031; belysning og utstyr er passivhusverdier.
|
||||
# - Utstyr 11 W/m²: Simien-evaluering for et kontorbygg (Asplan Viak 2019, FutureBuilt).
|
||||
# Bare søkeutdraget er lest; fulltekstdokumentet var ikke tilgjengelig.
|
||||
# - NVE, «Praktisk veileder for energimerking» (2013): kontorbygg har driftstid 5 dager
|
||||
# i 52 uker.
|
||||
#
|
||||
# Alle effekter i W per m² oppvarmet BRA. Varmtvann er effekt over hele døgnet på driftsdager.
|
||||
|
||||
kategori = "kontorbygg"
|
||||
kilde = "NS 3031:2014 Tillegg A slik gjengitt i offentlige kilder (Multiconsult/DiBK 2014, Simien-utskrifter); utstyr ikke verifisert i fulltekst"
|
||||
|
||||
[settpunkt]
|
||||
oppvarming = 21.0
|
||||
oppvarming_natt = 19.0
|
||||
kjoling = 22.0
|
||||
ventilasjon_tilluft = 19.0
|
||||
|
||||
[driftstid]
|
||||
oppvarming = { start = 7, slutt = 19 } # 12 h
|
||||
belysning = { start = 7, slutt = 19 }
|
||||
utstyr = { start = 7, slutt = 19 }
|
||||
varmtvann = { start = 0, slutt = 24 }
|
||||
personer = { start = 7, slutt = 19 }
|
||||
ventilasjon = { start = 7, slutt = 19 }
|
||||
dager_per_uke = 5
|
||||
uker_per_aar = 52 # 261 driftsdager
|
||||
|
||||
[belysning]
|
||||
effekt = 8.0 # → 25,1 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 8.0
|
||||
|
||||
[utstyr]
|
||||
effekt = 11.0 # → 34,5 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 11.0
|
||||
|
||||
[varmtvann]
|
||||
effekt = 0.8 # → 5,0 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 0.0
|
||||
|
||||
[personer]
|
||||
varmetilskudd = 4.0
|
||||
|
||||
[ventilasjon]
|
||||
luftmengde_driftstid = 10.0 # m³/(h·m²), NS 3031 tabell B1 (veiledende)
|
||||
luftmengde_utenfor_driftstid = 2.0 # som i Simien-utskriftene for yrkesbygg
|
||||
sfp = 1.5
|
||||
temperaturvirkningsgrad = 0.80
|
||||
frostsikring_virkningsgrad = 0.80
|
||||
|
||||
[termisk]
|
||||
varmekapasitet_normalisert = 72.6
|
||||
kuldebroer_normalisert = 0.07
|
||||
|
||||
[pumper]
|
||||
effekt_vannbaaren = 0.5
|
||||
@@ -0,0 +1,59 @@
|
||||
# Normerte inndata for kulturbygg.
|
||||
#
|
||||
# NS 3031 Tillegg A er ikke fritt tilgjengelig. Verdiene er hentet fra COWI,
|
||||
# «Energikonsept Kystens Arv» (Mercell), tabell 7 «Standardverdier for internlaster etter
|
||||
# NS 3031» og Simien-utskriften i samme rapport: belysning 8 W/m², utstyr 1 W/m²,
|
||||
# varmtvann 1,6 W/m² på driftsdager og personer 3,2 W/m², luftmengde 10 og 2 m³/(h·m²).
|
||||
# Rapporten skriver driftstid 12/5/52, men Simien-utskriften har 11 h, og energibehovene
|
||||
# i tabell 7 (belysning 23, utstyr 2,9 og varmtvann 10 kWh/m²) stemmer med 11 h i
|
||||
# 261 driftsdager.
|
||||
#
|
||||
# Alle effekter i W per m² oppvarmet BRA. Varmtvann er effekt over hele døgnet på driftsdager.
|
||||
|
||||
kategori = "kulturbygg"
|
||||
kilde = "NS 3031:2014 Tillegg A slik gjengitt i COWI, Energikonsept Kystens Arv"
|
||||
|
||||
[settpunkt]
|
||||
oppvarming = 21.0
|
||||
oppvarming_natt = 19.0 # utskriften oppgir årsmiddel 19,9 °C
|
||||
kjoling = 22.0
|
||||
ventilasjon_tilluft = 19.0
|
||||
|
||||
[driftstid]
|
||||
oppvarming = { start = 10, slutt = 21 } # 11 h
|
||||
belysning = { start = 10, slutt = 21 }
|
||||
utstyr = { start = 10, slutt = 21 }
|
||||
varmtvann = { start = 0, slutt = 24 }
|
||||
personer = { start = 10, slutt = 21 }
|
||||
ventilasjon = { start = 10, slutt = 21 }
|
||||
dager_per_uke = 5
|
||||
uker_per_aar = 52 # 261 driftsdager
|
||||
|
||||
[belysning]
|
||||
effekt = 8.0 # → 23,0 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 8.0
|
||||
|
||||
[utstyr]
|
||||
effekt = 1.0 # → 2,9 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 1.0
|
||||
|
||||
[varmtvann]
|
||||
effekt = 1.6 # → 10,0 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 0.0
|
||||
|
||||
[personer]
|
||||
varmetilskudd = 3.2
|
||||
|
||||
[ventilasjon]
|
||||
luftmengde_driftstid = 10.0 # m³/(h·m²)
|
||||
luftmengde_utenfor_driftstid = 2.0
|
||||
sfp = 1.5
|
||||
temperaturvirkningsgrad = 0.80
|
||||
frostsikring_virkningsgrad = 0.80
|
||||
|
||||
[termisk]
|
||||
varmekapasitet_normalisert = 72.6
|
||||
kuldebroer_normalisert = 0.07
|
||||
|
||||
[pumper]
|
||||
effekt_vannbaaren = 0.5
|
||||
@@ -0,0 +1,58 @@
|
||||
# Normerte inndata for skolebygg.
|
||||
#
|
||||
# NS 3031 Tillegg A er ikke fritt tilgjengelig. Verdiene er hentet fra en offentlig
|
||||
# Simien-utskrift, «Energiberegning og evaluering mot energikrav» for en skole
|
||||
# (Mercell, 31.10.2018), sonene for arbeidsrom og klasserom: driftstid 10 h, belysning
|
||||
# 10 W/m², utstyr 6 W/m², varmtvann 1,9 W/m² på driftsdager og personer 12 W/m².
|
||||
# Budsjettet i rapporten (varmtvann 10,0 kWh/m²) svarer til 220 driftsdager, altså
|
||||
# 5 dager i 44 uker.
|
||||
#
|
||||
# Alle effekter i W per m² oppvarmet BRA. Varmtvann er effekt over hele døgnet på driftsdager.
|
||||
|
||||
kategori = "skolebygg"
|
||||
kilde = "NS 3031:2014 Tillegg A slik gjengitt i en offentlig Simien-utskrift (2018)"
|
||||
|
||||
[settpunkt]
|
||||
oppvarming = 21.0
|
||||
oppvarming_natt = 19.0 # utskriften oppgir årsmiddel 19,8 °C
|
||||
kjoling = 22.0
|
||||
ventilasjon_tilluft = 19.0
|
||||
|
||||
[driftstid]
|
||||
oppvarming = { start = 8, slutt = 18 } # 10 h
|
||||
belysning = { start = 8, slutt = 18 }
|
||||
utstyr = { start = 8, slutt = 18 }
|
||||
varmtvann = { start = 0, slutt = 24 }
|
||||
personer = { start = 8, slutt = 18 }
|
||||
ventilasjon = { start = 8, slutt = 18 }
|
||||
dager_per_uke = 5
|
||||
uker_per_aar = 44 # 220 driftsdager
|
||||
|
||||
[belysning]
|
||||
effekt = 10.0 # → 22,0 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 10.0
|
||||
|
||||
[utstyr]
|
||||
effekt = 6.0 # → 13,2 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 6.0
|
||||
|
||||
[varmtvann]
|
||||
effekt = 1.9 # → 10,0 kWh/(m²·år)
|
||||
varmetilskudd = 0.0
|
||||
|
||||
[personer]
|
||||
varmetilskudd = 12.0
|
||||
|
||||
[ventilasjon]
|
||||
luftmengde_driftstid = 10.0 # m³/(h·m²)
|
||||
luftmengde_utenfor_driftstid = 2.0
|
||||
sfp = 1.5
|
||||
temperaturvirkningsgrad = 0.80
|
||||
frostsikring_virkningsgrad = 0.80
|
||||
|
||||
[termisk]
|
||||
varmekapasitet_normalisert = 72.6
|
||||
kuldebroer_normalisert = 0.07
|
||||
|
||||
[pumper]
|
||||
effekt_vannbaaren = 0.5
|
||||
@@ -1,15 +1,13 @@
|
||||
# Nordhusstykket 5, 1825 Tomter — enebolig i tre fra 1948, 1,5 etasje på betong grunnmur.
|
||||
# Bygningsdata er hentet fra termografirapporten av 10.3.2016 og originale byggetegninger.
|
||||
# Eksempel: enebolig i tre fra 1948, 1,5 etasje på betong grunnmur.
|
||||
# Bygningsdataene er typiske for et utett hus fra perioden.
|
||||
# Kjelleren er uoppvarmet, men varmes indirekte av uisolerte varmerør.
|
||||
|
||||
[bygning]
|
||||
navn = "Nordhusstykket 5"
|
||||
navn = "Eldre enebolig med kjeller"
|
||||
kategori = "smaahus"
|
||||
byggeaar = 1948
|
||||
oppvarmet_bra = 140.0
|
||||
oppvarmet_volum = 336.0
|
||||
adresse = "Nordhusstykket 5, 1825 Tomter"
|
||||
oppdragsgiver = "Ellen Brødholt"
|
||||
beskrivelse = "Enebolig i tre, 1,5 etasje, bebygget areal 98 m², betong grunnmur"
|
||||
|
||||
[klima]
|
||||
+45
-2
@@ -14,6 +14,11 @@ const MATERIALER: &str = include_str!("../data/materialer.toml");
|
||||
const KLIMAKORREKSJON: &str = include_str!("../data/klimakorreksjon.csv");
|
||||
const NORMERTE_SMAAHUS: &str = include_str!("../data/normerte/smaahus.toml");
|
||||
const NORMERTE_BOLIGBLOKK: &str = include_str!("../data/normerte/boligblokk.toml");
|
||||
const NORMERTE_BARNEHAGE: &str = include_str!("../data/normerte/barnehage.toml");
|
||||
const NORMERTE_KONTORBYGG: &str = include_str!("../data/normerte/kontorbygg.toml");
|
||||
const NORMERTE_SKOLEBYGG: &str = include_str!("../data/normerte/skolebygg.toml");
|
||||
const NORMERTE_IDRETTSBYGG: &str = include_str!("../data/normerte/idrettsbygg.toml");
|
||||
const NORMERTE_KULTURBYGG: &str = include_str!("../data/normerte/kulturbygg.toml");
|
||||
|
||||
/// Katalog som kan overstyre de innebygde datafilene.
|
||||
#[derive(Clone, Debug, Default)]
|
||||
@@ -63,8 +68,13 @@ impl Datakilde {
|
||||
let (fil, innebygd) = match kategori {
|
||||
Kategori::Smaahus => ("normerte/smaahus.toml", NORMERTE_SMAAHUS),
|
||||
Kategori::Boligblokk => ("normerte/boligblokk.toml", NORMERTE_BOLIGBLOKK),
|
||||
Kategori::Barnehage => ("normerte/barnehage.toml", NORMERTE_BARNEHAGE),
|
||||
Kategori::Kontorbygg => ("normerte/kontorbygg.toml", NORMERTE_KONTORBYGG),
|
||||
Kategori::Skolebygg => ("normerte/skolebygg.toml", NORMERTE_SKOLEBYGG),
|
||||
Kategori::Idrettsbygg => ("normerte/idrettsbygg.toml", NORMERTE_IDRETTSBYGG),
|
||||
Kategori::Kulturbygg => ("normerte/kulturbygg.toml", NORMERTE_KULTURBYGG),
|
||||
annen => {
|
||||
// Andre kategorier krever egen datafil i data-katalogen.
|
||||
// Kategorier uten offentlig tilgjengelige normerte verdier krever egen datafil.
|
||||
let fil = format!("normerte/{}.toml", annen.nokkel());
|
||||
let p = self
|
||||
.katalog
|
||||
@@ -257,9 +267,12 @@ pub struct Settpunkt {
|
||||
pub oppvarming_natt: f64,
|
||||
pub kjoling: f64,
|
||||
pub ventilasjon_tilluft: f64,
|
||||
/// Tilluftstemperatur når anlegget har kjølebatteri. Utelatt: lik `ventilasjon_tilluft`.
|
||||
#[serde(default)]
|
||||
pub ventilasjon_tilluft_kjoling: Option<f64>,
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[derive(Deserialize, Clone, Debug)]
|
||||
#[derive(Deserialize, serde::Serialize, Clone, Debug)]
|
||||
pub struct Driftstider {
|
||||
pub oppvarming: Tidsrom,
|
||||
pub belysning: Tidsrom,
|
||||
@@ -267,13 +280,43 @@ pub struct Driftstider {
|
||||
pub varmtvann: Tidsrom,
|
||||
pub personer: Tidsrom,
|
||||
pub ventilasjon: Tidsrom,
|
||||
/// Driftsdager per uke, regnet fra mandag (NS 3031 Tabell A.3).
|
||||
#[serde(default = "sju")]
|
||||
pub dager_per_uke: u8,
|
||||
/// Driftsuker per år (NS 3031 Tabell A.3). Ukene uten drift legges i ferier, se [`FERIEUKER`].
|
||||
#[serde(default = "femtito")]
|
||||
pub uker_per_aar: u8,
|
||||
}
|
||||
|
||||
fn sju() -> u8 {
|
||||
7
|
||||
}
|
||||
fn femtito() -> u8 {
|
||||
52
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Uker uten drift, i den rekkefølgen de tas ut når en kategori har færre enn 52 driftsuker:
|
||||
/// fellesferien først, deretter jul, vinterferie, påske og høstferie, og så uke for uke
|
||||
/// utover sommeren og nyttår.
|
||||
pub const FERIEUKER: [u8; 16] = [28, 29, 30, 31, 27, 32, 52, 8, 14, 40, 26, 33, 1, 25, 34, 9];
|
||||
|
||||
impl Driftstider {
|
||||
/// Om døgn nummer `dag` (0 = 1. januar) er en driftsdag.
|
||||
///
|
||||
/// Året regnes å begynne på en mandag. Døgn 364 hører til uke 52.
|
||||
pub fn driftsdag(&self, dag: usize) -> bool {
|
||||
if dag % 7 >= self.dager_per_uke.min(7) as usize {
|
||||
return false;
|
||||
}
|
||||
let uke = (dag / 7 + 1).min(52) as u8;
|
||||
let fri = (52u8.saturating_sub(self.uker_per_aar) as usize).min(FERIEUKER.len());
|
||||
!FERIEUKER[..fri].contains(&uke)
|
||||
}
|
||||
|
||||
pub fn driftsdager_per_aar(&self) -> usize {
|
||||
(0..365).filter(|&d| self.driftsdag(d)).count()
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[derive(Deserialize, serde::Serialize, Clone, Copy, Debug)]
|
||||
pub struct Tidsrom {
|
||||
|
||||
@@ -481,13 +481,13 @@ fn bygg(
|
||||
let areal = areal_av(a.areal, a.bredde, a.hoyde, &a.polygon);
|
||||
aapningsareal += areal;
|
||||
let vt = vindustyper.get(&a.vindustype);
|
||||
let u = vt.and_then(|v| v.u_verdi).unwrap_or_else(|| {
|
||||
let u = vt.and_then(|v| v.u_verdi);
|
||||
if u.is_none() {
|
||||
merknader.push(format!(
|
||||
"Åpningen «{}» mangler U-verdi i gbXML; satt til 2,4 W/(m²K).",
|
||||
"Åpningen «{}» mangler U-verdi i gbXML; verdien utledes av byggeåret.",
|
||||
a.navn
|
||||
));
|
||||
2.4
|
||||
});
|
||||
}
|
||||
let dor = a.typ.to_lowercase().contains("door");
|
||||
vinduer.push(Vindu {
|
||||
navn: vt
|
||||
@@ -687,7 +687,7 @@ mod tester {
|
||||
// Vinduet.
|
||||
assert_eq!(b.vindu.len(), 1);
|
||||
assert_eq!(b.vindu[0].areal, 3.0);
|
||||
assert_eq!(b.vindu[0].u_verdi, 1.2);
|
||||
assert_eq!(b.vindu[0].u_verdi, Some(1.2));
|
||||
assert_eq!(b.vindu[0].g_verdi, Some(0.5));
|
||||
}
|
||||
|
||||
|
||||
+489
-59
@@ -11,6 +11,8 @@
|
||||
|
||||
use crate::inndata::ifcgeom;
|
||||
use crate::inndata::step::{self, Arg, Entitet, Fil};
|
||||
use crate::inndata::toml_inn::Importvalg;
|
||||
use crate::klima::geo;
|
||||
use crate::modell::*;
|
||||
use crate::Result;
|
||||
use anyhow::Context;
|
||||
@@ -28,17 +30,26 @@ const VEGGTYPER: [&str; 3] = ["IFCWALL", "IFCWALLSTANDARDCASE", "IFCCURTAINWALL"
|
||||
const PLATETYPER: [&str; 3] = ["IFCSLAB", "IFCROOF", "IFCSLABSTANDARDCASE"];
|
||||
|
||||
pub fn les(sti: &Path) -> Result<Importrapport> {
|
||||
les_med(sti, &Importvalg::default())
|
||||
}
|
||||
|
||||
pub fn les_med(sti: &Path, valg: &Importvalg) -> Result<Importrapport> {
|
||||
let raa = std::fs::read(sti).with_context(|| format!("leser {}", sti.display()))?;
|
||||
let tekst = String::from_utf8_lossy(&raa);
|
||||
fra_tekst(
|
||||
fra_tekst_med(
|
||||
&tekst,
|
||||
sti.file_stem()
|
||||
.and_then(|s| s.to_str())
|
||||
.unwrap_or("Bygning"),
|
||||
valg,
|
||||
)
|
||||
}
|
||||
|
||||
pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
fra_tekst_med(tekst, standardnavn, &Importvalg::default())
|
||||
}
|
||||
|
||||
pub fn fra_tekst_med(tekst: &str, standardnavn: &str, valg: &Importvalg) -> Result<Importrapport> {
|
||||
let fil = step::les(tekst);
|
||||
let mut merknader = Vec::new();
|
||||
|
||||
@@ -49,6 +60,35 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
let (vindu_vert, dor_vert) = samle_apninger(&fil);
|
||||
let (etasjer, etasje_for) = les_etasjer(&fil, skala);
|
||||
|
||||
// En eksport uten bygningsdeler gir ingen klimaskjerm å regne på. Det skjer typisk når
|
||||
// designlagene ikke er knyttet til etasjer i eksportdialogen, og da er det bedre å stoppe
|
||||
// enn å skrive en tom bygningsbeskrivelse.
|
||||
let antall_deler: usize = [
|
||||
"IFCWALL",
|
||||
"IFCWALLSTANDARDCASE",
|
||||
"IFCCURTAINWALL",
|
||||
"IFCSLAB",
|
||||
"IFCROOF",
|
||||
"IFCWINDOW",
|
||||
"IFCDOOR",
|
||||
"IFCSPACE",
|
||||
]
|
||||
.iter()
|
||||
.map(|t| fil.av_type(t).count())
|
||||
.sum();
|
||||
if antall_deler == 0 {
|
||||
anyhow::bail!(
|
||||
"IFC-filen har ingen bygningsdeler: ingen vegger, dekker, tak, vinduer, dører eller rom. \
|
||||
Den inneholder bare prosjektstrukturen{}. I Vectorworks skjer dette gjerne når designlagene \
|
||||
ikke er med under «Layer Mapping» i «Export IFC Project».",
|
||||
if etasjer.is_empty() {
|
||||
String::new()
|
||||
} else {
|
||||
format!(" med {} etasjer", etasjer.len())
|
||||
}
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
|
||||
// ── oppvarmet areal fra rommene ─────────────────────────────────
|
||||
// Rom i en etasje under terreng hører til kjelleren og ikke til oppvarmet BRA.
|
||||
let mut bra = 0.0;
|
||||
@@ -58,6 +98,7 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
let mut rom: Vec<(String, f64)> = Vec::new();
|
||||
let mut kjellerrom: Vec<(String, f64)> = Vec::new();
|
||||
let mut mistenkelige: Vec<String> = Vec::new();
|
||||
let mut uoppvarmede: Vec<String> = Vec::new();
|
||||
for (r, e) in fil.av_type("IFCSPACE") {
|
||||
let navn = romnavn(e);
|
||||
let areal = mengder.get(&r).map(arealmengde).unwrap_or(0.0);
|
||||
@@ -81,6 +122,14 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
kjellervolum += romvolum;
|
||||
} else {
|
||||
let lavt = navn.to_lowercase();
|
||||
if valg
|
||||
.uoppvarmede_rom
|
||||
.iter()
|
||||
.any(|u| lavt.contains(&u.to_lowercase()))
|
||||
{
|
||||
uoppvarmede.push(format!("{navn} {areal:.1} m²"));
|
||||
continue;
|
||||
}
|
||||
if ["kott", "bod", "loft", "garasje", "carport", "uoppvarmet"]
|
||||
.iter()
|
||||
.any(|o| lavt.contains(o))
|
||||
@@ -106,6 +155,12 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
mistenkelige.join(", ")
|
||||
));
|
||||
}
|
||||
if !uoppvarmede.is_empty() {
|
||||
merknader.push(format!(
|
||||
"Disse rommene er uoppvarmet etter tilleggsfilen og holdt utenfor oppvarmet BRA: {}.",
|
||||
uoppvarmede.join(", ")
|
||||
));
|
||||
}
|
||||
|
||||
// ── plassering og geometri for alle bygningsdeler ───────────────
|
||||
let typer: Vec<&str> = VEGGTYPER.iter().chain(PLATETYPER.iter()).copied().collect();
|
||||
@@ -177,12 +232,20 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
.unwrap_or(0.0);
|
||||
// Den laveste etasjen over terreng, der etasjeskilleren mot kjelleren ligger.
|
||||
let forste_over = etasjer.iter().position(|e| !e.under_terreng);
|
||||
// Terrenghøyden på IfcBuilding sier hvor mye av grunnmuren som står over bakken.
|
||||
let terreng = terrenghoyder(&fil, skala);
|
||||
let kjeller_over_terreng = match (terreng, forste_over.and_then(|i| etasjer.get(i))) {
|
||||
(Some((referanse, terrengnivaa)), Some(forste)) => {
|
||||
over_terreng_for_kjeller(referanse, terrengnivaa, forste.hoyde, kjellerdybde)
|
||||
}
|
||||
_ => 0.0,
|
||||
};
|
||||
|
||||
// ── klimaskjerm ─────────────────────────────────────────────────
|
||||
let mut kjellerflater: Vec<Flate> = Vec::new();
|
||||
let mut flater: Vec<Flate> = Vec::new();
|
||||
let mut utelatt: Vec<(String, f64, Option<f64>)> = Vec::new();
|
||||
let mut uten_uverdi = 0usize;
|
||||
let mut uten_uverdi: Vec<String> = Vec::new();
|
||||
let mut uten_geometri = 0usize;
|
||||
let mut asimut_for_vegg: HashMap<u64, f64> = HashMap::new();
|
||||
|
||||
@@ -224,7 +287,7 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
(mot, None)
|
||||
};
|
||||
if d.u_verdi.is_none() {
|
||||
uten_uverdi += 1;
|
||||
uten_uverdi.push(d.navn.clone());
|
||||
}
|
||||
let mal = if i_kjeller {
|
||||
&mut kjellerflater
|
||||
@@ -245,8 +308,8 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
b_faktor: None,
|
||||
absorptans: None,
|
||||
omkrets: None,
|
||||
dybde: (i_kjeller && mot == Mot::Grunn).then_some(kjellerdybde),
|
||||
over_terreng: (i_kjeller && mot == Mot::Grunn).then_some(0.0),
|
||||
dybde: (i_kjeller && mot == Mot::Grunn).then_some(kjellerdybde - kjeller_over_terreng),
|
||||
over_terreng: (i_kjeller && mot == Mot::Grunn).then_some(kjeller_over_terreng),
|
||||
sone,
|
||||
kommentar: d
|
||||
.etasje
|
||||
@@ -295,14 +358,12 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
.and_then(|v| asimut_for_vegg.get(v))
|
||||
.copied()
|
||||
.unwrap_or(0.0);
|
||||
let u = u_verdi(&egenskaper, r).unwrap_or_else(|| {
|
||||
uten_uverdi += 1;
|
||||
if dor {
|
||||
2.0
|
||||
} else {
|
||||
2.4
|
||||
}
|
||||
});
|
||||
// Uten U-verdi i modellen lar vi feltet stå tomt, slik at beregningen bruker en
|
||||
// typisk verdi for byggeåret i stedet for en fast standardverdi.
|
||||
let u = u_verdi(&egenskaper, r);
|
||||
if u.is_none() {
|
||||
uten_uverdi.push(navn_av(e, r, if dor { "Dør" } else { "Vindu" }));
|
||||
}
|
||||
vinduer.push(Vindu {
|
||||
navn: navn_av(e, r, if dor { "Dør" } else { "Vindu" }),
|
||||
areal,
|
||||
@@ -360,6 +421,10 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
));
|
||||
}
|
||||
|
||||
// Tilleggsfiler og scenarioer viser til flatene med navn, så navnene må være entydige.
|
||||
unike_navn(&mut flater);
|
||||
unike_navn(&mut kjellerflater);
|
||||
|
||||
// ── merknader ───────────────────────────────────────────────────
|
||||
if bra <= 0.0 {
|
||||
bra = flater
|
||||
@@ -378,9 +443,31 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
"{uten_geometri} bygningsdeler er utelatt fordi geometrien ikke ga noe areal."
|
||||
));
|
||||
}
|
||||
if uten_uverdi > 0 {
|
||||
if !uten_uverdi.is_empty() {
|
||||
// Navnene gjør det tydelig hva som må rettes i modellen. Flere elementer av samme
|
||||
// konstruksjon nevnes én gang, med antallet.
|
||||
let mut antall: Vec<(String, usize)> = Vec::new();
|
||||
for navn in &uten_uverdi {
|
||||
let kort = navn.split(" #").next().unwrap_or(navn).trim().to_string();
|
||||
match antall.iter_mut().find(|(n, _)| *n == kort) {
|
||||
Some((_, a)) => *a += 1,
|
||||
None => antall.push((kort, 1)),
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
let liste: Vec<String> = antall
|
||||
.iter()
|
||||
.map(|(n, a)| {
|
||||
if *a > 1 {
|
||||
format!("{n} ×{a}")
|
||||
} else {
|
||||
n.clone()
|
||||
}
|
||||
})
|
||||
.collect();
|
||||
merknader.push(format!(
|
||||
"{uten_uverdi} bygningsdeler mangler U-verdi i IFC-filen. Legg inn U-verdier, eller la enok bruke typiske verdier for byggeåret."
|
||||
"{} bygningsdeler mangler U-verdi i IFC-filen: {}. Legg inn U-verdier i modellen, eller la enok bruke typiske verdier for byggeåret.",
|
||||
uten_uverdi.len(),
|
||||
liste.join(", ")
|
||||
));
|
||||
}
|
||||
merknader.push(
|
||||
@@ -407,13 +494,45 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
|
||||
let ubrukelig = |s: &str| {
|
||||
let s = s.trim();
|
||||
s.is_empty() || s == "Default Building" || s == "Vectorworks Project"
|
||||
};
|
||||
// Bygningens navn, ellers prosjektets langnavn eller navn, ellers filnavnet.
|
||||
let navn = fil
|
||||
.av_type("IFCBUILDING")
|
||||
.next()
|
||||
.and_then(|(_, e)| e.navn().map(|s| s.to_string()))
|
||||
.filter(|s| !s.is_empty() && s != "Default Building")
|
||||
.filter(|s| !ubrukelig(s))
|
||||
.or_else(|| {
|
||||
fil.av_type("IFCPROJECT").next().and_then(|(_, p)| {
|
||||
[p.arg(5), p.arg(2)]
|
||||
.into_iter()
|
||||
.flatten()
|
||||
.filter_map(|a| a.som_tekst())
|
||||
.find(|s| !ubrukelig(s))
|
||||
.map(|s| s.trim().to_string())
|
||||
})
|
||||
})
|
||||
.unwrap_or_else(|| standardnavn.to_string());
|
||||
|
||||
// Vernede bygninger er unntatt plikten til å ha energiattest.
|
||||
let vernet = fil
|
||||
.av_type("IFCBUILDING")
|
||||
.next()
|
||||
.and_then(|(r, _)| egenskaper.get(&r))
|
||||
.and_then(|e| e.get("IsLandmarked"))
|
||||
.map(|a| matches!(a.som_tekst(), Some("T") | Some("TRUE") | Some("true")))
|
||||
.unwrap_or(false);
|
||||
if vernet {
|
||||
merknader.push(
|
||||
"Bygningen er merket som vernet i modellen. Vernede bygninger etter kulturminneloven og \
|
||||
plan- og bygningsloven er unntatt plikten til å ha energiattest, men beregningen kan \
|
||||
fortsatt brukes til å vurdere tiltak."
|
||||
.into(),
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
|
||||
// Kjellersonen settes sammen av flatene i etasjen under terreng.
|
||||
let mut soner: Vec<Sone> = Vec::new();
|
||||
if let Some(i) = kjelleretasje {
|
||||
@@ -442,11 +561,22 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
rom.join(", ")
|
||||
)),
|
||||
});
|
||||
let grunnmur = if terreng.is_some() {
|
||||
format!(
|
||||
"Etter terrenghøyden i modellen står grunnmuren {kjeller_over_terreng:.2} m over bakken og \
|
||||
{:.2} m under.",
|
||||
kjellerdybde - kjeller_over_terreng
|
||||
)
|
||||
} else {
|
||||
format!(
|
||||
"Kjellerveggene er regnet {kjellerdybde:.1} m under terreng uten noe over. Står en del av \
|
||||
grunnmuren over bakken, sett `over_terreng` i meter på veggene, eller sett terrenghøyden \
|
||||
på bygningen i modellen. Utslaget er lite, om lag én prosent per meter."
|
||||
)
|
||||
};
|
||||
merknader.push(format!(
|
||||
"Etasjen «{}» ligger under terreng og er satt opp som en uoppvarmet sone med {:.0} m² gulv. \
|
||||
Kjellerveggene er regnet {kjellerdybde:.1} m under terreng uten noe over. Står en del av \
|
||||
grunnmuren over bakken, sett `over_terreng` i meter på veggene; utslaget er lite, om lag \
|
||||
én prosent per meter.",
|
||||
{grunnmur}",
|
||||
etasjer[i].navn, kjellerareal
|
||||
));
|
||||
merknader.push("Er kjelleren oppvarmet likevel, slett [[sone]] og legg flatene inn i klimaskjermen. \
|
||||
@@ -454,18 +584,43 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
if let Some((lat, lon)) = posisjon(&fil) {
|
||||
merknader.push(format!(
|
||||
"Modellen oppgir posisjon {lat:.4}° nord, {lon:.4}° øst. Kontroller at den stemmer, og sett \
|
||||
`kommune` under [klima] deretter."
|
||||
));
|
||||
} else {
|
||||
merknader.push(
|
||||
"Modellen oppgir ingen posisjon. Settes prosjektstedet i Vectorworks, kommer det med som \
|
||||
IfcSite og kan brukes til å velge klimadata."
|
||||
.into(),
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
let klimaposisjon = match posisjon(&fil) {
|
||||
Some(p) if p.er_standardplassering() => {
|
||||
merknader.push(
|
||||
"Modellen står på Vectorworks' standardplassering i Washington, så posisjonen er ikke \
|
||||
brukt. Georefereres tegningen eller settes prosjektstedet, velger beregningen \
|
||||
klimasted ut fra den."
|
||||
.into(),
|
||||
);
|
||||
None
|
||||
}
|
||||
Some(p) if !p.i_norge() => {
|
||||
merknader.push(format!(
|
||||
"Modellen oppgir posisjon {:.4}° nord, {:.4}° øst, som ligger utenfor Norge. \
|
||||
Posisjonen er ikke brukt til å velge klimasted.",
|
||||
p.bredde, p.lengde
|
||||
));
|
||||
None
|
||||
}
|
||||
Some(p) => {
|
||||
merknader.push(format!(
|
||||
"Modellen oppgir posisjon {:.4}° nord, {:.4}° øst. Uten kommune velger beregningen \
|
||||
klimastedet nærmest denne.",
|
||||
p.bredde, p.lengde
|
||||
));
|
||||
Some([p.bredde, p.lengde])
|
||||
}
|
||||
None => {
|
||||
merknader.push(
|
||||
"Modellen oppgir ingen posisjon. Georefereres tegningen eller settes prosjektstedet, \
|
||||
velger beregningen klimasted ut fra den."
|
||||
.into(),
|
||||
);
|
||||
None
|
||||
}
|
||||
};
|
||||
|
||||
vinduer.sort_by(|a, b| a.navn.cmp(&b.navn));
|
||||
|
||||
let bygning = Bygning {
|
||||
bygning: BygningInfo {
|
||||
@@ -485,11 +640,12 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
adresse: adresse(&fil),
|
||||
gnr_bnr: None,
|
||||
beskrivelse: Some("Importert fra IFC".into()),
|
||||
energiraadgiver: None,
|
||||
energiraadgiver: forfatter(&fil),
|
||||
oppdragsgiver: None,
|
||||
},
|
||||
klima: Klima {
|
||||
kommune: data.kommune.clone(),
|
||||
posisjon: klimaposisjon,
|
||||
..Klima::default()
|
||||
},
|
||||
flate: flater,
|
||||
@@ -563,9 +719,13 @@ fn slaa_sammen(flater: &mut Vec<Flate>) {
|
||||
for f in flater.drain(..) {
|
||||
match samlet.iter_mut().find(|g| nokkel(g) == nokkel(&f)) {
|
||||
Some(g) => {
|
||||
// Arealvektet himmelretning, slik at summen peker riktig vei.
|
||||
// Arealvektet himmelretning og helning, slik at summen peker riktig vei og ikke
|
||||
// avhenger av rekkefølgen elementene kommer i.
|
||||
let sum = g.areal + f.areal;
|
||||
g.orientering = (g.orientering * g.areal + f.orientering * f.areal) / sum;
|
||||
if let (Some(a), Some(b)) = (g.helning, f.helning) {
|
||||
g.helning = Some((a * g.areal + b * f.areal) / sum);
|
||||
}
|
||||
g.areal = sum;
|
||||
}
|
||||
None => samlet.push(f),
|
||||
@@ -584,6 +744,36 @@ fn slaa_sammen(flater: &mut Vec<Flate>) {
|
||||
*flater = samlet;
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Gjør flatenavnene entydige. Vegger får himmelretningen etter konstruksjonsnavnet, og andre
|
||||
/// flater som fortsatt deler navn, nummereres.
|
||||
fn unike_navn(flater: &mut [Flate]) {
|
||||
// Fast rekkefølge, slik at samme modell alltid gir samme fil og samme nummerering.
|
||||
flater.sort_by(|a, b| {
|
||||
(a.typ as u8, &a.navn)
|
||||
.cmp(&(b.typ as u8, &b.navn))
|
||||
.then(a.orientering.total_cmp(&b.orientering))
|
||||
.then(b.areal.total_cmp(&a.areal))
|
||||
});
|
||||
for f in flater.iter_mut().filter(|f| f.typ == FlateType::Vegg) {
|
||||
f.navn = format!("{}, {}", f.navn, himmelretning(f.orientering));
|
||||
}
|
||||
let mut antall: HashMap<String, usize> = HashMap::new();
|
||||
for f in flater.iter_mut() {
|
||||
let n = antall.entry(f.navn.clone()).or_insert(0);
|
||||
*n += 1;
|
||||
if *n > 1 {
|
||||
f.navn = format!("{} ({n})", f.navn);
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
fn himmelretning(grader: f64) -> &'static str {
|
||||
const RETNINGER: [&str; 8] = [
|
||||
"nord", "nordøst", "øst", "sørøst", "sør", "sørvest", "vest", "nordvest",
|
||||
];
|
||||
RETNINGER[((grader / 45.0).round() as i64).rem_euclid(8) as usize]
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// En etasje i modellen, med navn og høyde over byggets referansenivå.
|
||||
#[derive(Clone, Debug)]
|
||||
pub struct Etasje {
|
||||
@@ -847,19 +1037,66 @@ fn les_byggdata(fil: &Fil, egenskaper: &Egenskaper) -> (Byggdata, Vec<String>) {
|
||||
(d, funnet)
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Byggets posisjon fra `IfcSite`, som grader nord og øst.
|
||||
fn posisjon(fil: &Fil) -> Option<(f64, f64)> {
|
||||
let (_, e) = fil.av_type("IFCSITE").next()?;
|
||||
let grad = |a: Option<&Arg>| -> Option<f64> {
|
||||
let l = a?.som_liste();
|
||||
if l.is_empty() {
|
||||
return None;
|
||||
}
|
||||
let g = |i: usize| l.get(i).and_then(|x| x.som_tall()).unwrap_or(0.0);
|
||||
let verdi = g(0).abs() + g(1).abs() / 60.0 + g(2).abs() / 3600.0 + g(3).abs() / 3.6e9;
|
||||
Some(if g(0) < 0.0 { -verdi } else { verdi })
|
||||
};
|
||||
Some((grad(e.arg(9))?, grad(e.arg(10))?))
|
||||
/// Byggets posisjon.
|
||||
///
|
||||
/// Georeferering gjennom `IfcMapConversion` og `IfcProjectedCRS` brukes først, siden den er
|
||||
/// mest presis. Ellers brukes breddegrad og lengdegrad på `IfcSite`. Vectorworks fyller begge
|
||||
/// med en standardplassering i Washington når ingenting er satt, og den velges bare når ingen
|
||||
/// annen posisjon finnes, slik at den kan kjennes igjen og oversees.
|
||||
fn posisjon(fil: &Fil) -> Option<geo::Posisjon> {
|
||||
let fra_kart = fil.av_type("IFCMAPCONVERSION").next().and_then(|(_, m)| {
|
||||
let crs = m
|
||||
.arg(1)
|
||||
.and_then(|a| a.som_ref())
|
||||
.and_then(|r| fil.hent(r))?;
|
||||
let navn = crs.arg(0).and_then(|a| a.som_tekst())?;
|
||||
let x = m.arg(2).and_then(|a| a.som_tall())?;
|
||||
let y = m.arg(3).and_then(|a| a.som_tall())?;
|
||||
geo::fra_koordinatsystem(navn, x, y)
|
||||
});
|
||||
let fra_tomt = fil.av_type("IFCSITE").next().and_then(|(_, e)| {
|
||||
let grad = |a: Option<&Arg>| -> Option<f64> {
|
||||
let l = a?.som_liste();
|
||||
if l.is_empty() {
|
||||
return None;
|
||||
}
|
||||
let g = |i: usize| l.get(i).and_then(|x| x.som_tall()).unwrap_or(0.0);
|
||||
let verdi = g(0).abs() + g(1).abs() / 60.0 + g(2).abs() / 3600.0 + g(3).abs() / 3.6e9;
|
||||
Some(if g(0) < 0.0 { -verdi } else { verdi })
|
||||
};
|
||||
Some(geo::Posisjon {
|
||||
bredde: grad(e.arg(9))?,
|
||||
lengde: grad(e.arg(10))?,
|
||||
})
|
||||
});
|
||||
[fra_kart, fra_tomt]
|
||||
.into_iter()
|
||||
.flatten()
|
||||
.find(|p| !p.er_standardplassering())
|
||||
.or(fra_kart)
|
||||
.or(fra_tomt)
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Referansehøyden og terrenghøyden på bygningen, begge over havet, m.
|
||||
fn terrenghoyder(fil: &Fil, skala: f64) -> Option<(f64, f64)> {
|
||||
let (_, e) = fil.av_type("IFCBUILDING").next()?;
|
||||
let referanse = e.arg(9).and_then(|a| a.som_tall())? * skala;
|
||||
let terreng = e.arg(10).and_then(|a| a.som_tall())? * skala;
|
||||
Some((referanse, terreng))
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Hvor mye av grunnmuren som står over bakken, m.
|
||||
///
|
||||
/// Toppen av grunnmuren ligger ved gulvet i første etasje over kjelleren. Den står over
|
||||
/// terrenget med differansen mellom etasjens høyde over havet og terrengets, begrenset til
|
||||
/// kjellerens høyde.
|
||||
fn over_terreng_for_kjeller(
|
||||
referanse: f64,
|
||||
terreng: f64,
|
||||
forste_etasje: f64,
|
||||
kjellerdybde: f64,
|
||||
) -> f64 {
|
||||
((referanse + forste_etasje) - terreng).clamp(0.0, kjellerdybde.max(0.0))
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// En bygningsdel slik den er lest av IFC-filen.
|
||||
@@ -998,7 +1235,10 @@ fn retning_av(d: &Del, cx: f64, cy: f64, sant_nord: f64) -> (f64, f64) {
|
||||
let mut g = [n[0] * dx - n[1] * dy, n[0] * dy + n[1] * dx, n[2]];
|
||||
|
||||
let vannrett = (g[0] * g[0] + g[1] * g[1]).sqrt();
|
||||
if vannrett > 0.2 {
|
||||
// Et skrått tak har også en vannrett komponent, men skal alltid ha normalen oppover;
|
||||
// ellers kan undersiden bli hovedflaten og gi helning 180° minus takvinkelen.
|
||||
let skraa_plate = PLATETYPER.contains(&d.typ.as_str()) && g[2].abs() > 0.1;
|
||||
if vannrett > 0.2 && !skraa_plate {
|
||||
// Veggflate: velg den normalen som peker bort fra bygningens tyngdepunkt.
|
||||
if let Some((x, y, _, _, _)) = d.plass {
|
||||
if g[0] * (x - cx) + g[1] * (y - cy) < 0.0 {
|
||||
@@ -1097,23 +1337,93 @@ fn navn_av(e: &Entitet, r: u64, standard: &str) -> String {
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Byggets adresse fra `IfcBuilding.BuildingAddress`, eller fra tomta.
|
||||
///
|
||||
/// Adresser knyttet til personer og organisasjoner er forfatterens, ikke byggets, og brukes
|
||||
/// ikke. Plassholdere uten gate eller poststed, som Vectorworks setter inn, hoppes over.
|
||||
fn adresse(fil: &Fil) -> Option<String> {
|
||||
let (_, e) = fil.av_type("IFCPOSTALADDRESS").next()?;
|
||||
let bygning = fil
|
||||
.av_type("IFCBUILDING")
|
||||
.filter_map(|(_, e)| e.arg(11).and_then(|a| a.som_ref()));
|
||||
let tomt = fil
|
||||
.av_type("IFCSITE")
|
||||
.filter_map(|(_, e)| e.arg(13).and_then(|a| a.som_ref()));
|
||||
bygning
|
||||
.chain(tomt)
|
||||
.filter_map(|r| fil.hent(r))
|
||||
.filter(|e| e.typ == "IFCPOSTALADDRESS")
|
||||
.find_map(formater_adresse)
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// `IfcPostalAddress` har feltene Purpose, Description, UserDefinedPurpose, InternalLocation,
|
||||
/// AddressLines, PostalBox, Town, Region, PostalCode og Country.
|
||||
fn formater_adresse(e: &Entitet) -> Option<String> {
|
||||
let linjer: Vec<String> = e
|
||||
.arg(4)?
|
||||
.som_liste()
|
||||
.arg(4)
|
||||
.map(|a| a.som_liste())
|
||||
.unwrap_or(&[])
|
||||
.iter()
|
||||
.filter_map(|a| a.som_tekst().map(|s| s.to_string()))
|
||||
.filter_map(|a| a.som_tekst())
|
||||
.map(|s| s.trim().to_string())
|
||||
.filter(|s| !s.is_empty())
|
||||
.collect();
|
||||
let by = e.arg(6).and_then(|a| a.som_tekst()).unwrap_or("");
|
||||
let mut ut = linjer.join(", ");
|
||||
if !by.is_empty() {
|
||||
if !ut.is_empty() {
|
||||
ut.push_str(", ");
|
||||
}
|
||||
ut.push_str(by);
|
||||
let postnummer = e.arg(8).and_then(|a| a.som_tekst()).unwrap_or("").trim();
|
||||
let sted = e.arg(6).and_then(|a| a.som_tekst()).unwrap_or("").trim();
|
||||
if linjer.is_empty() && sted.is_empty() {
|
||||
return None;
|
||||
}
|
||||
let poststed: Vec<&str> = [postnummer, sted]
|
||||
.into_iter()
|
||||
.filter(|s| !s.is_empty())
|
||||
.collect();
|
||||
Some(
|
||||
linjer
|
||||
.into_iter()
|
||||
.chain((!poststed.is_empty()).then(|| poststed.join(" ")))
|
||||
.collect::<Vec<_>>()
|
||||
.join(", "),
|
||||
)
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Forfatteren av modellen, som person og organisasjon.
|
||||
///
|
||||
/// I en modell laget for energirådgivning er det energirådgiveren. Vectorworks' egen
|
||||
/// organisasjon, som står når ingenting er fylt inn, tas ikke med.
|
||||
fn forfatter(fil: &Fil) -> Option<String> {
|
||||
let (_, po) = fil.av_type("IFCPERSONANDORGANIZATION").next()?;
|
||||
let person = po
|
||||
.arg(0)
|
||||
.and_then(|a| a.som_ref())
|
||||
.and_then(|r| fil.hent(r));
|
||||
let organisasjon = po
|
||||
.arg(1)
|
||||
.and_then(|a| a.som_ref())
|
||||
.and_then(|r| fil.hent(r));
|
||||
// IfcPerson: Identification, FamilyName, GivenName, …
|
||||
let personnavn = person
|
||||
.map(|p| {
|
||||
[p.arg(2), p.arg(1)]
|
||||
.into_iter()
|
||||
.flatten()
|
||||
.filter_map(|a| a.som_tekst())
|
||||
.map(str::trim)
|
||||
.filter(|s| !s.is_empty())
|
||||
.collect::<Vec<_>>()
|
||||
.join(" ")
|
||||
})
|
||||
.filter(|s| !s.is_empty());
|
||||
// IfcOrganization: Identification, Name, …
|
||||
let organisasjonsnavn = organisasjon
|
||||
.and_then(|o| o.arg(1).and_then(|a| a.som_tekst()))
|
||||
.map(str::trim)
|
||||
.filter(|s| !s.is_empty() && !s.to_lowercase().contains("vectorworks"))
|
||||
.map(str::to_string);
|
||||
match (personnavn, organisasjonsnavn) {
|
||||
(Some(p), Some(o)) => Some(format!("{p}, {o}")),
|
||||
(Some(p), None) => Some(p),
|
||||
(None, Some(o)) => Some(o),
|
||||
(None, None) => None,
|
||||
}
|
||||
(!ut.is_empty()).then_some(ut)
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Prosjektets dreining mot sant nord, i grader med klokka.
|
||||
@@ -1464,6 +1774,27 @@ mod tester {
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn vegger_faar_himmelretning_i_navnet() {
|
||||
let r = fra_tekst(&prove(), "prove").unwrap();
|
||||
let mut navn: Vec<&str> = r.bygning.flate.iter().map(|f| f.navn.as_str()).collect();
|
||||
navn.sort();
|
||||
assert_eq!(navn, vec!["Nordvegg, nord", "Sorvegg, sør"]);
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn uoppvarmede_rom_fra_tilleggsfilen_holdes_utenfor_bra() {
|
||||
let valg = Importvalg {
|
||||
uoppvarmede_rom: vec!["STUE".into()],
|
||||
};
|
||||
let r = fra_tekst_med(&prove(), "prove", &valg).unwrap();
|
||||
assert_ne!(r.bygning.bygning.oppvarmet_bra, 100.0);
|
||||
assert!(r
|
||||
.merknader
|
||||
.iter()
|
||||
.any(|m| m.contains("uoppvarmet etter tilleggsfilen")));
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Lengdeenheten skal hentes gjennom prosjektets enhetsoppsett, ikke ved å lete
|
||||
/// gjennom alle enheter i filen. Prøvefilen har både millimeter og meter.
|
||||
#[test]
|
||||
@@ -1500,6 +1831,105 @@ mod tester {
|
||||
assert!(r.merknader.iter().any(|m| m.contains("tatt i bruk")));
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn eksport_uten_bygningsdeler_gir_tydelig_feil() {
|
||||
let tom = "ISO-10303-21;\nHEADER;ENDSEC;\nDATA;\n\
|
||||
#1= IFCSIUNIT(*,.LENGTHUNIT.,.MILLI.,.METRE.);\n\
|
||||
#2= IFCUNITASSIGNMENT((#1));\n\
|
||||
#3= IFCPROJECT('p',$,'Prosjekt',$,$,$,$,$,#2);\n\
|
||||
#10= IFCBUILDING('b',$,'Hus',$,$,$,$,$,.ELEMENT.,$,$,$);\n\
|
||||
#11= IFCBUILDINGSTOREY('k',$,'Kjeller',$,$,$,$,$,.ELEMENT.,-2350.);\n\
|
||||
ENDSEC;\nEND-ISO-10303-21;";
|
||||
let feil = fra_tekst(tom, "tom")
|
||||
.err()
|
||||
.expect("en tom eksport skal gi feil");
|
||||
let tekst = feil.to_string();
|
||||
assert!(tekst.contains("ingen bygningsdeler"), "{tekst}");
|
||||
assert!(tekst.contains("1 etasjer"), "{tekst}");
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Adressen på firmaet som laget modellen skal ikke bli byggets adresse.
|
||||
#[test]
|
||||
fn adressen_hentes_fra_bygningen_og_ikke_fra_forfatteren() {
|
||||
let t = prove().replace(
|
||||
"#10= IFCBUILDING('b',$,'Testhus',$,$,#20,$,$,.ELEMENT.,$,$,$);",
|
||||
"#501= IFCPOSTALADDRESS($,$,$,$,('Firmaveien 1'),$,'Firmaby',$,'9999','Norge');\n\
|
||||
#502= IFCORGANIZATION('999999999','Eksempel AS',$,$,(#501));\n\
|
||||
#503= IFCPERSON($,'Nordmann','Kari',$,$,$,$,$);\n\
|
||||
#504= IFCPERSONANDORGANIZATION(#503,#502,$);\n\
|
||||
#500= IFCPOSTALADDRESS($,$,$,$,('Eksempelveien 12'),$,'Eksempelby',$,'1234','Norge');\n\
|
||||
#10= IFCBUILDING('b',$,'Testhus',$,$,#20,$,$,.ELEMENT.,$,$,#500);",
|
||||
);
|
||||
let r = fra_tekst(&t, "prove").unwrap();
|
||||
assert_eq!(
|
||||
r.bygning.bygning.adresse.as_deref(),
|
||||
Some("Eksempelveien 12, 1234 Eksempelby")
|
||||
);
|
||||
assert_eq!(
|
||||
r.bygning.bygning.energiraadgiver.as_deref(),
|
||||
Some("Kari Nordmann, Eksempel AS")
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn plassholderadresse_og_standardnavn_brukes_ikke() {
|
||||
let t = prove()
|
||||
.replace(
|
||||
"#10= IFCBUILDING('b',$,'Testhus',$,$,#20,$,$,.ELEMENT.,$,$,$);",
|
||||
"#500= IFCPOSTALADDRESS($,$,$,'Vectorworks Architect',$,$,$,$,$,$);\n\
|
||||
#10= IFCBUILDING('b',$,'Default Building',$,$,#20,$,$,.ELEMENT.,$,$,#500);",
|
||||
)
|
||||
.replace(
|
||||
"#3= IFCPROJECT('p',$,'Prosjekt',$,$,$,$,(#40),#2);",
|
||||
"#3= IFCPROJECT('p',$,'Eksempelhuset','Energianalyse',$,'Eksempelhuset','Eksisterende',(#40),#2);",
|
||||
);
|
||||
let r = fra_tekst(&t, "prove").unwrap();
|
||||
assert_eq!(r.bygning.bygning.adresse, None);
|
||||
assert_eq!(r.bygning.bygning.navn, "Eksempelhuset");
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn georeferering_i_utm_gir_posisjon_for_klimavalg() {
|
||||
let t = prove().replace(
|
||||
"#4= IFCDIRECTION((0.,1.));",
|
||||
"#4= IFCDIRECTION((0.,1.));\n\
|
||||
#600= IFCPROJECTEDCRS('EPSG:25832','ETRS89 / UTM zone 32N','ETRS89',$,$,$,$);\n\
|
||||
#601= IFCMAPCONVERSION(#40,#600,613351.291,6611921.980,0.,1.,0.,$);",
|
||||
);
|
||||
let r = fra_tekst(&t, "prove").unwrap();
|
||||
let [b, l] = r
|
||||
.bygning
|
||||
.klima
|
||||
.posisjon
|
||||
.expect("posisjon fra georefereringen");
|
||||
assert!(
|
||||
(b - 59.63).abs() < 1e-4 && (l - 11.01).abs() < 1e-4,
|
||||
"{b}, {l}"
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn vectorworks_standardplassering_brukes_ikke() {
|
||||
let t = prove().replace(
|
||||
"#4= IFCDIRECTION((0.,1.));",
|
||||
"#4= IFCDIRECTION((0.,1.));\n\
|
||||
#600= IFCPROJECTEDCRS('EPSG:3857',$,'WGS 84',$,$,$,$);\n\
|
||||
#601= IFCMAPCONVERSION(#40,#600,-8575524.35228859,4705852.25746973,0.,1.,0.,$);",
|
||||
);
|
||||
let r = fra_tekst(&t, "prove").unwrap();
|
||||
assert_eq!(r.bygning.klima.posisjon, None);
|
||||
assert!(r.merknader.iter().any(|m| m.contains("standardplassering")));
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn grunnmur_over_terreng_av_hoydene() {
|
||||
// ±0 ligger 131,2 moh., terrenget 130,6 moh. og første etasje på ±0: 0,6 m over bakken.
|
||||
assert!((over_terreng_for_kjeller(131.2, 130.6, 0.0, 2.35) - 0.6).abs() < 1e-9);
|
||||
// Aldri mer enn kjellerhøyden, og aldri under null.
|
||||
assert_eq!(over_terreng_for_kjeller(131.2, 125.0, 0.0, 2.35), 2.35);
|
||||
assert_eq!(over_terreng_for_kjeller(130.0, 131.0, 0.0, 2.35), 0.0);
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn vegg_uten_geometri_utelates() {
|
||||
let uten = prove().replace("'Body','Tessellation'", "'Axis','Curve2D'");
|
||||
|
||||
+3
-1
@@ -7,4 +7,6 @@ pub mod regneark;
|
||||
pub mod step;
|
||||
pub mod toml_inn;
|
||||
|
||||
pub use toml_inn::{les_bygning, slaa_sammen_scenario};
|
||||
pub use toml_inn::{
|
||||
differanse, flett_tillegg, les_bygning, les_tillegg, slaa_sammen_scenario, Importvalg, Tillegg,
|
||||
};
|
||||
|
||||
@@ -6,7 +6,7 @@
|
||||
//!
|
||||
//! ```text
|
||||
//! type,navn,areal,u_verdi,orientering,helning,mot,g_verdi,antall
|
||||
//! bygning,Nordhusstykket 5,140,,,,smaahus,1948,
|
||||
//! bygning,Eldre enebolig,140,,,,smaahus,1948,
|
||||
//! vegg,Yttervegg sør,32,1.0,180,90,ute,,
|
||||
//! vindu,Stue sør,4.2,2.8,180,90,,0.75,2
|
||||
//! ```
|
||||
@@ -84,6 +84,8 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
"kontorbygg" | "kontor" => Kategori::Kontorbygg,
|
||||
"skolebygg" | "skole" => Kategori::Skolebygg,
|
||||
"barnehage" => Kategori::Barnehage,
|
||||
"idrettsbygg" | "idrett" => Kategori::Idrettsbygg,
|
||||
"kulturbygg" | "kultur" => Kategori::Kulturbygg,
|
||||
annen => {
|
||||
merknader
|
||||
.push(format!("Ukjent bygningskategori «{annen}»; bruker småhus."));
|
||||
@@ -151,7 +153,7 @@ pub fn fra_tekst(tekst: &str, standardnavn: &str) -> Result<Importrapport> {
|
||||
antall: tall(felt(8)).unwrap_or(1.0),
|
||||
orientering: tall(felt(4)).unwrap_or(0.0),
|
||||
helning: tall(felt(5)).unwrap_or(90.0),
|
||||
u_verdi: u,
|
||||
u_verdi: Some(u),
|
||||
g_verdi: tall(felt(7)),
|
||||
karmandel: None,
|
||||
solskjerming: None,
|
||||
|
||||
+4
-3
@@ -3,7 +3,7 @@
|
||||
//! Filen består av linjer på formen `#12=IFCWALL('guid',#3,'Navn',...);`. Denne modulen
|
||||
//! deler filen i entiteter med type og argumenter, uten å tolke IFC-skjemaet.
|
||||
|
||||
use std::collections::HashMap;
|
||||
use std::collections::BTreeMap;
|
||||
|
||||
#[derive(Debug, Clone, PartialEq)]
|
||||
pub enum Arg {
|
||||
@@ -58,7 +58,8 @@ impl Entitet {
|
||||
}
|
||||
|
||||
pub struct Fil {
|
||||
pub entiteter: HashMap<u64, Entitet>,
|
||||
/// Sortert på entitetsnummer, slik at gjennomløp alltid kommer i samme rekkefølge.
|
||||
pub entiteter: BTreeMap<u64, Entitet>,
|
||||
}
|
||||
|
||||
impl Fil {
|
||||
@@ -83,7 +84,7 @@ impl Fil {
|
||||
|
||||
/// Deler en STEP-fil i entiteter.
|
||||
pub fn les(tekst: &str) -> Fil {
|
||||
let mut entiteter = HashMap::new();
|
||||
let mut entiteter = BTreeMap::new();
|
||||
let mut setning = String::new();
|
||||
let mut i_streng = false;
|
||||
let mut i_data = false;
|
||||
|
||||
+250
-6
@@ -1,8 +1,9 @@
|
||||
//! Leser `bygning.toml` og fletter inn scenarioendringer.
|
||||
//! Leser `bygning.toml` og fletter inn scenarioendringer og tilleggsfiler.
|
||||
|
||||
use crate::modell::{Bygning, Scenario};
|
||||
use crate::Result;
|
||||
use anyhow::Context;
|
||||
use serde::Deserialize;
|
||||
use std::path::Path;
|
||||
use toml::Value;
|
||||
|
||||
@@ -11,19 +12,165 @@ pub fn les_bygning(sti: &Path) -> Result<Bygning> {
|
||||
toml::from_str(&tekst).with_context(|| format!("tolker {}", sti.display()))
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Valg for selve importen, fra tabellen `[import]` i en tilleggsfil.
|
||||
#[derive(Deserialize, Default, Clone, Debug)]
|
||||
#[serde(deny_unknown_fields)]
|
||||
pub struct Importvalg {
|
||||
/// Rom som står uoppvarmet og holdes utenfor oppvarmet BRA. Et rom treffes når navnet
|
||||
/// inneholder en av tekstene, uten hensyn til store og små bokstaver.
|
||||
#[serde(default)]
|
||||
pub uoppvarmede_rom: Vec<String>,
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// En tilleggsfil til en importert modell: det modellen ikke beskriver, som drift, varmeanlegg
|
||||
/// og scenarioer, og rettelser til det den beskriver.
|
||||
pub struct Tillegg {
|
||||
pub endringer: Value,
|
||||
pub import: Importvalg,
|
||||
}
|
||||
|
||||
pub fn les_tillegg(sti: &Path) -> Result<Tillegg> {
|
||||
let tekst = std::fs::read_to_string(sti).with_context(|| format!("leser {}", sti.display()))?;
|
||||
let mut endringer: Value =
|
||||
toml::from_str(&tekst).with_context(|| format!("tolker {}", sti.display()))?;
|
||||
let import = match endringer.as_table_mut().and_then(|t| t.remove("import")) {
|
||||
Some(v) => v
|
||||
.try_into()
|
||||
.with_context(|| format!("tolker [import] i {}", sti.display()))?,
|
||||
None => Importvalg::default(),
|
||||
};
|
||||
Ok(Tillegg { endringer, import })
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Fletter en tilleggsfil inn i en importert bygning, etter de samme reglene som scenarioene.
|
||||
///
|
||||
/// Returnerer også navnemønstrene med `*` som ikke traff noen oppføring, slik at en tilleggsfil
|
||||
/// som har gått ut av takt med modellen blir synlig.
|
||||
pub fn flett_tillegg(b: &Bygning, tillegg: &Value) -> Result<(Bygning, Vec<String>)> {
|
||||
let mut grunn = Value::try_from(b).context("serialiserer den importerte bygningen")?;
|
||||
let mut bom = Vec::new();
|
||||
flett(&mut grunn, tillegg, &mut bom);
|
||||
let bygning = grunn.try_into().context(
|
||||
"tilleggsfilen gir en ugyldig bygningsbeskrivelse. Et navn som ikke finnes i modellen, \
|
||||
legges til som ny oppføring og må da være komplett",
|
||||
)?;
|
||||
Ok((bygning, bom))
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Lager en ny bygning der scenarioets endringer er flettet inn.
|
||||
///
|
||||
/// Tabeller flettes rekursivt. Tabellarrayer (`flate`, `vindu`, `oppvarming.kilde` …) matches
|
||||
/// på feltet `navn` når det finnes, ellers på `type`; elementer som ikke finnes fra før legges
|
||||
/// til, og `slett = true` fjerner et element. Andre verdier erstattes.
|
||||
/// til, og `slett = true` fjerner et element. Et navn med `*` er et mønster som treffer alle
|
||||
/// oppføringer det passer på, for eksempel `"Yttervegg*"`. Andre verdier erstattes.
|
||||
pub fn slaa_sammen_scenario(b: &Bygning, s: &Scenario) -> Result<Bygning> {
|
||||
let mut grunn = Value::try_from(b).context("serialiserer bygningen for scenario")?;
|
||||
flett(&mut grunn, &s.endringer);
|
||||
flett(&mut grunn, &s.endringer, &mut Vec::new());
|
||||
grunn
|
||||
.try_into()
|
||||
.with_context(|| format!("scenarioet «{}» gir en ugyldig bygningsbeskrivelse", s.navn))
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Forskjellen mellom to bygningsbeskrivelser, som en tilleggsfil.
|
||||
///
|
||||
/// Resultatet er det minste som må flettes inn i `fra` for å få `til`: endrede og nye felter,
|
||||
/// nye elementer i lister, og `slett = true` for elementer som bare finnes i `fra`. Fletting
|
||||
/// kan ikke fjerne et enkeltfelt, så felter som bare finnes i `fra`, listes som merknader.
|
||||
pub fn differanse(fra: &Value, til: &Value) -> (Value, Vec<String>) {
|
||||
let mut merknader = Vec::new();
|
||||
let v = diff_verdi(fra, til, "", &mut merknader).unwrap_or(Value::Table(Default::default()));
|
||||
(v, merknader)
|
||||
}
|
||||
|
||||
fn diff_verdi(fra: &Value, til: &Value, sti: &str, merknader: &mut Vec<String>) -> Option<Value> {
|
||||
if fra == til {
|
||||
return None;
|
||||
}
|
||||
match (fra, til) {
|
||||
(Value::Table(f), Value::Table(t)) => {
|
||||
let mut ut = toml::map::Map::new();
|
||||
for (k, v) in t {
|
||||
let bane = if sti.is_empty() {
|
||||
k.clone()
|
||||
} else {
|
||||
format!("{sti}.{k}")
|
||||
};
|
||||
match f.get(k) {
|
||||
Some(gammel) => {
|
||||
if let Some(d) = diff_verdi(gammel, v, &bane, merknader) {
|
||||
ut.insert(k.clone(), d);
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
None => {
|
||||
ut.insert(k.clone(), v.clone());
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
for k in f.keys() {
|
||||
if !t.contains_key(k) {
|
||||
let bane = if sti.is_empty() {
|
||||
k.clone()
|
||||
} else {
|
||||
format!("{sti}.{k}")
|
||||
};
|
||||
merknader.push(format!(
|
||||
"«{bane}» finnes i modellen, men ikke i bygningsbeskrivelsen. En tilleggsfil kan ikke fjerne et felt."
|
||||
));
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
(!ut.is_empty()).then_some(Value::Table(ut))
|
||||
}
|
||||
(Value::Array(f), Value::Array(t)) if t.iter().all(|e| navnenokkel(e).is_some()) => {
|
||||
let mut ut: Vec<Value> = Vec::new();
|
||||
for element in t {
|
||||
let navn = navnenokkel(element).unwrap_or_default();
|
||||
match f.iter().find(|e| navnenokkel(e).as_deref() == Some(&navn)) {
|
||||
Some(gammel) => {
|
||||
let bane = format!("{sti}.{navn}");
|
||||
if let Some(Value::Table(mut endring)) =
|
||||
diff_verdi(gammel, element, &bane, merknader)
|
||||
{
|
||||
endring.insert("navn".into(), Value::String(navn));
|
||||
ut.push(Value::Table(endring));
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
None => ut.push(element.clone()),
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
for gammel in f {
|
||||
let navn = navnenokkel(gammel).unwrap_or_default();
|
||||
if !t.iter().any(|e| navnenokkel(e).as_deref() == Some(&navn)) {
|
||||
let mut slett = toml::map::Map::new();
|
||||
slett.insert("navn".into(), Value::String(navn));
|
||||
slett.insert("slett".into(), Value::Boolean(true));
|
||||
ut.push(Value::Table(slett));
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
(!ut.is_empty()).then_some(Value::Array(ut))
|
||||
}
|
||||
_ => Some(til.clone()),
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Om `navn` passer på mønsteret, der `*` står for vilkårlig tekst.
|
||||
fn passer(moenster: &str, navn: &str) -> bool {
|
||||
let deler: Vec<&str> = moenster.split('*').collect();
|
||||
let (forst, sist) = (deler[0], deler[deler.len() - 1]);
|
||||
if deler.len() == 1 {
|
||||
return moenster == navn;
|
||||
}
|
||||
let Some(mut rest) = navn.strip_prefix(forst) else {
|
||||
return false;
|
||||
};
|
||||
for del in &deler[1..deler.len() - 1] {
|
||||
match rest.find(del) {
|
||||
Some(i) => rest = &rest[i + del.len()..],
|
||||
None => return false,
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
rest.ends_with(sist)
|
||||
}
|
||||
|
||||
fn navnenokkel(v: &Value) -> Option<String> {
|
||||
let t = v.as_table()?;
|
||||
t.get("navn")
|
||||
@@ -39,7 +186,7 @@ fn skal_slettes(v: &Value) -> bool {
|
||||
.unwrap_or(false)
|
||||
}
|
||||
|
||||
fn flett(grunn: &mut Value, over: &Value) {
|
||||
fn flett(grunn: &mut Value, over: &Value, bom: &mut Vec<String>) {
|
||||
match (grunn, over) {
|
||||
(Value::Table(g), Value::Table(o)) => {
|
||||
for (k, v) in o {
|
||||
@@ -47,7 +194,7 @@ fn flett(grunn: &mut Value, over: &Value) {
|
||||
continue;
|
||||
}
|
||||
match g.get_mut(k) {
|
||||
Some(eksisterende) => flett(eksisterende, v),
|
||||
Some(eksisterende) => flett(eksisterende, v, bom),
|
||||
None => {
|
||||
g.insert(k.clone(), v.clone());
|
||||
}
|
||||
@@ -57,6 +204,25 @@ fn flett(grunn: &mut Value, over: &Value) {
|
||||
(Value::Array(g), Value::Array(o)) => {
|
||||
for element in o {
|
||||
match navnenokkel(element) {
|
||||
Some(moenster) if moenster.contains('*') => {
|
||||
let treffer =
|
||||
|e: &Value| navnenokkel(e).is_some_and(|n| passer(&moenster, &n));
|
||||
let antall = g.iter().filter(|e| treffer(e)).count();
|
||||
if antall == 0 {
|
||||
bom.push(moenster.clone());
|
||||
} else if skal_slettes(element) {
|
||||
g.retain(|e| !treffer(e));
|
||||
} else {
|
||||
// Mønsteret skal ikke erstatte navnene det treffer.
|
||||
let mut endring = element.clone();
|
||||
if let Some(t) = endring.as_table_mut() {
|
||||
t.remove("navn");
|
||||
}
|
||||
for e in g.iter_mut().filter(|e| treffer(e)) {
|
||||
flett(e, &endring, bom);
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
Some(navn) => {
|
||||
let treff = g
|
||||
.iter()
|
||||
@@ -65,7 +231,7 @@ fn flett(grunn: &mut Value, over: &Value) {
|
||||
Some(i) if skal_slettes(element) => {
|
||||
g.remove(i);
|
||||
}
|
||||
Some(i) => flett(&mut g[i], element),
|
||||
Some(i) => flett(&mut g[i], element, bom),
|
||||
None if skal_slettes(element) => {}
|
||||
None => g.push(element.clone()),
|
||||
}
|
||||
@@ -133,6 +299,84 @@ u_verdi = 0.8
|
||||
assert_eq!(navn, vec!["Yttervegg", "Nytt tak"]);
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn moenster_i_navn_treffer_flere_oppforinger() {
|
||||
let b: Bygning = toml::from_str(GRUNN).unwrap();
|
||||
let mut grunn = Value::try_from(&b).unwrap();
|
||||
let mut bom = Vec::new();
|
||||
let over: Value = toml::from_str(
|
||||
r#"flate = [{ navn = "*", masseklasse = "lett" }, { navn = "Yttervegg*", u_verdi = 0.3 }, { navn = "Kjeller*", u_verdi = 0.2 }]"#,
|
||||
)
|
||||
.unwrap();
|
||||
flett(&mut grunn, &over, &mut bom);
|
||||
let ny: Bygning = grunn.try_into().unwrap();
|
||||
assert_eq!(ny.flate.len(), 2);
|
||||
assert_eq!(ny.flate[0].navn, "Yttervegg");
|
||||
assert_eq!(ny.flate[0].u_verdi, Some(0.3));
|
||||
assert_eq!(ny.flate[1].u_verdi, Some(0.8));
|
||||
assert!(ny.flate.iter().all(|f| f.masseklasse.is_some()));
|
||||
assert_eq!(bom, vec!["Kjeller*".to_string()]);
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn differansen_gjenskaper_den_manuelle_filen() {
|
||||
let importert: Bygning = toml::from_str(GRUNN).unwrap();
|
||||
let manuell: Bygning = toml::from_str(
|
||||
r#"
|
||||
[bygning]
|
||||
navn = "Testhus"
|
||||
kategori = "smaahus"
|
||||
byggeaar = 1948
|
||||
oppvarmet_bra = 100.0
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Yttervegg"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 80.0
|
||||
u_verdi = 0.22
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Kjellervegg"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 30.0
|
||||
u_verdi = 3.13
|
||||
|
||||
[[scenario]]
|
||||
navn = "Nye vinduer"
|
||||
endringer.flate = [{ navn = "Yttervegg", u_verdi = 0.18 }]
|
||||
"#,
|
||||
)
|
||||
.unwrap();
|
||||
let (patch, merknader) = differanse(
|
||||
&Value::try_from(&importert).unwrap(),
|
||||
&Value::try_from(&manuell).unwrap(),
|
||||
);
|
||||
// Taket finnes bare i importen, og skal slettes av tillegget.
|
||||
let tekst = toml::to_string(&patch).unwrap();
|
||||
assert!(tekst.contains("slett"), "{tekst}");
|
||||
assert!(merknader.is_empty(), "{merknader:?}");
|
||||
|
||||
let (gjenskapt, bom) = flett_tillegg(&importert, &patch).unwrap();
|
||||
assert!(bom.is_empty());
|
||||
assert_eq!(
|
||||
Value::try_from(&gjenskapt).unwrap(),
|
||||
Value::try_from(&manuell).unwrap()
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn moenster_passer() {
|
||||
assert!(passer("V-2*", "V-2 #3306"));
|
||||
assert!(passer("*sør", "Yttervegg, sør"));
|
||||
assert!(passer(
|
||||
"Kjellermur*uisolert*",
|
||||
"Kjellermur 30 cm uisolert, øst"
|
||||
));
|
||||
assert!(!passer("V-2*", "VD-2 #11162"));
|
||||
assert!(passer("Tak", "Tak"));
|
||||
assert!(!passer("Tak", "Taket"));
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn scenario_endrer_skalarfelt() {
|
||||
let b: Bygning = toml::from_str(GRUNN).unwrap();
|
||||
|
||||
+22
-5
@@ -112,11 +112,14 @@ pub fn hent_klima(b: &Bygning) -> Result<(Vaerdata, String, bool)> {
|
||||
== crate::data::normaliser_stedsnavn(REFERANSEKLIMA);
|
||||
return Ok((v, navn, er_referanse));
|
||||
}
|
||||
let sted = b
|
||||
.klima
|
||||
.kommune
|
||||
.clone()
|
||||
.unwrap_or_else(|| REFERANSEKLIMA.to_string());
|
||||
// Uten kommune, men med posisjon, velges klimastedet nærmest posisjonen.
|
||||
let sted = match (&b.klima.kommune, b.klima.posisjon) {
|
||||
(Some(k), _) => k.clone(),
|
||||
(None, Some([bredde, lengde])) => {
|
||||
tmy::naermeste_kommune(&crate::klima::geo::Posisjon { bredde, lengde })?.0
|
||||
}
|
||||
(None, None) => REFERANSEKLIMA.to_string(),
|
||||
};
|
||||
let er_referanse = crate::data::normaliser_stedsnavn(&sted)
|
||||
== crate::data::normaliser_stedsnavn(REFERANSEKLIMA);
|
||||
let v = tmy::for_kommune(&sted)?;
|
||||
@@ -140,6 +143,20 @@ pub fn kjor_med_klima(
|
||||
let varmetap = Varmetapsbudsjett::beregn(&lost);
|
||||
let systemer_oppsett = systemer::sett_opp_systemer(b, &lost, kilde)?;
|
||||
let mut merknader = systemer_oppsett.merknader.clone();
|
||||
if b.klima.kommune.is_none() && b.klima.epw.is_none() {
|
||||
if let Some([bredde, lengde]) = b.klima.posisjon {
|
||||
let bygg = crate::klima::geo::Posisjon { bredde, lengde };
|
||||
let stasjon = crate::klima::geo::Posisjon {
|
||||
bredde: vaerdata.bredde,
|
||||
lengde: vaerdata.lengde,
|
||||
};
|
||||
merknader.push(format!(
|
||||
"Klimastedet {klimanavn} er valgt ut fra posisjonen {bredde:.4}° nord, {lengde:.4}° øst, \
|
||||
{:.0} km unna. Sett `kommune` under [klima] for å velge et annet.",
|
||||
bygg.avstand_km(&stasjon)
|
||||
));
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
merknader.extend(
|
||||
crate::modell::kontroll::kontroller(b)
|
||||
.into_iter()
|
||||
|
||||
@@ -0,0 +1,224 @@
|
||||
//! Posisjon fra BIM-modellen, og valg av klimasted ut fra den.
|
||||
//!
|
||||
//! En IFC-modell kan oppgi hvor bygningen står på to måter: som breddegrad og lengdegrad på
|
||||
//! `IfcSite`, eller som prosjiserte koordinater gjennom `IfcMapConversion` og
|
||||
//! `IfcProjectedCRS`. I Norge er det siste normalt EUREF89 UTM sone 32, 33 eller 35. Denne
|
||||
//! modulen gjør begge om til breddegrad og lengdegrad, slik at nærmeste klimasted kan velges
|
||||
//! automatisk.
|
||||
|
||||
use std::f64::consts::FRAC_PI_2;
|
||||
|
||||
/// Store halvakse for GRS80, som EUREF89 bygger på, m.
|
||||
const A: f64 = 6_378_137.0;
|
||||
/// Flattrykning for GRS80.
|
||||
const F: f64 = 1.0 / 298.257_222_101;
|
||||
/// Målestokkfaktor langs sentralmeridianen i UTM.
|
||||
const K0: f64 = 0.9996;
|
||||
|
||||
#[derive(Clone, Copy, Debug, PartialEq)]
|
||||
pub struct Posisjon {
|
||||
/// Breddegrad, grader nord.
|
||||
pub bredde: f64,
|
||||
/// Lengdegrad, grader øst.
|
||||
pub lengde: f64,
|
||||
}
|
||||
|
||||
impl Posisjon {
|
||||
/// Avstand langs jordoverflaten, km.
|
||||
pub fn avstand_km(&self, annen: &Posisjon) -> f64 {
|
||||
let (b1, b2) = (self.bredde.to_radians(), annen.bredde.to_radians());
|
||||
let db = b2 - b1;
|
||||
let dl = (annen.lengde - self.lengde).to_radians();
|
||||
let h = (db / 2.0).sin().powi(2) + b1.cos() * b2.cos() * (dl / 2.0).sin().powi(2);
|
||||
2.0 * 6371.0 * h.sqrt().asin()
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Sant for plasseringen Vectorworks setter når prosjektstedet ikke er angitt, og for
|
||||
/// nullpunktet. Begge betyder at modellen i praksis ikke oppgir noen posisjon.
|
||||
pub fn er_standardplassering(&self) -> bool {
|
||||
let washington =
|
||||
(self.bredde - 38.8895).abs() < 0.05 && (self.lengde + 77.0353).abs() < 0.05;
|
||||
let null = self.bredde.abs() < 1e-6 && self.lengde.abs() < 1e-6;
|
||||
washington || null
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Grovt: innenfor fastlands-Norge og Svalbard.
|
||||
pub fn i_norge(&self) -> bool {
|
||||
(57.5..=81.5).contains(&self.bredde) && (4.0..=32.0).contains(&self.lengde)
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Fra Web Mercator (EPSG:3857), som Vectorworks bruker når ingen annen projeksjon er valgt.
|
||||
pub fn fra_web_mercator(x: f64, y: f64) -> Posisjon {
|
||||
Posisjon {
|
||||
bredde: (2.0 * (y / A).exp().atan() - FRAC_PI_2).to_degrees(),
|
||||
lengde: (x / A).to_degrees(),
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Fra UTM på nordlige halvkule, med GRS80-ellipsoiden som EUREF89 bruker.
|
||||
///
|
||||
/// Inversformlene er de vanlige seriene etter Snyder, «Map Projections – A Working Manual»,
|
||||
/// som gir centimeternøyaktighet innenfor en sone.
|
||||
pub fn fra_utm(sone: u32, x: f64, y: f64) -> Posisjon {
|
||||
let e2 = F * (2.0 - F);
|
||||
let ep2 = e2 / (1.0 - e2);
|
||||
let e1 = (1.0 - (1.0 - e2).sqrt()) / (1.0 + (1.0 - e2).sqrt());
|
||||
|
||||
let m = y / K0;
|
||||
let mu = m / (A * (1.0 - e2 / 4.0 - 3.0 * e2 * e2 / 64.0 - 5.0 * e2.powi(3) / 256.0));
|
||||
let fi1 = mu
|
||||
+ (3.0 * e1 / 2.0 - 27.0 * e1.powi(3) / 32.0) * (2.0 * mu).sin()
|
||||
+ (21.0 * e1 * e1 / 16.0 - 55.0 * e1.powi(4) / 32.0) * (4.0 * mu).sin()
|
||||
+ (151.0 * e1.powi(3) / 96.0) * (6.0 * mu).sin()
|
||||
+ (1097.0 * e1.powi(4) / 512.0) * (8.0 * mu).sin();
|
||||
|
||||
let (s, c, t) = (fi1.sin(), fi1.cos(), fi1.tan());
|
||||
let n1 = A / (1.0 - e2 * s * s).sqrt();
|
||||
let t1 = t * t;
|
||||
let c1 = ep2 * c * c;
|
||||
let r1 = A * (1.0 - e2) / (1.0 - e2 * s * s).powf(1.5);
|
||||
let d = (x - 500_000.0) / (n1 * K0);
|
||||
|
||||
let bredde = fi1
|
||||
- (n1 * t / r1)
|
||||
* (d * d / 2.0
|
||||
- (5.0 + 3.0 * t1 + 10.0 * c1 - 4.0 * c1 * c1 - 9.0 * ep2) * d.powi(4) / 24.0
|
||||
+ (61.0 + 90.0 * t1 + 298.0 * c1 + 45.0 * t1 * t1 - 252.0 * ep2 - 3.0 * c1 * c1)
|
||||
* d.powi(6)
|
||||
/ 720.0);
|
||||
let sentralmeridian = (sone as f64 - 1.0) * 6.0 - 180.0 + 3.0;
|
||||
let lengde = sentralmeridian
|
||||
+ ((d - (1.0 + 2.0 * t1 + c1) * d.powi(3) / 6.0
|
||||
+ (5.0 - 2.0 * c1 + 28.0 * t1 - 3.0 * c1 * c1 + 8.0 * ep2 + 24.0 * t1 * t1)
|
||||
* d.powi(5)
|
||||
/ 120.0)
|
||||
/ c)
|
||||
.to_degrees();
|
||||
Posisjon {
|
||||
bredde: bredde.to_degrees(),
|
||||
lengde,
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Gjør koordinater i et navngitt koordinatsystem om til posisjon.
|
||||
///
|
||||
/// `navn` er slik det står i `IfcProjectedCRS`, for eksempel «EPSG:25832». Koordinatsystemer
|
||||
/// enok ikke kjenner gir `None`, og da brukes ikke posisjonen.
|
||||
pub fn fra_koordinatsystem(navn: &str, x: f64, y: f64) -> Option<Posisjon> {
|
||||
let stor = navn.to_uppercase();
|
||||
let kode: Option<u32> = stor.find("EPSG").and_then(|i| {
|
||||
let siffer: String = stor[i + 4..]
|
||||
.chars()
|
||||
.skip_while(|c| !c.is_ascii_digit())
|
||||
.take_while(|c| c.is_ascii_digit())
|
||||
.collect();
|
||||
siffer.parse().ok()
|
||||
});
|
||||
match kode {
|
||||
Some(3857) | Some(900_913) => Some(fra_web_mercator(x, y)),
|
||||
// Geografiske koordinater: østverdien er lengdegrad og nordverdien breddegrad.
|
||||
Some(4326) | Some(4258) => Some(Posisjon {
|
||||
bredde: y,
|
||||
lengde: x,
|
||||
}),
|
||||
// ETRS89 / EUREF89 UTM sone 28–38.
|
||||
Some(k @ 25828..=25838) => Some(fra_utm(k - 25800, x, y)),
|
||||
// WGS 84 UTM nord, sone 28–38.
|
||||
Some(k @ 32628..=32638) => Some(fra_utm(k - 32600, x, y)),
|
||||
// ETRS89 / UTM med NN2000-høyder, som Kartverket bruker: 5972 er sone 32, 5973 sone 33,
|
||||
// 5975 sone 35.
|
||||
Some(k @ 5972..=5976) => Some(fra_utm(k - 5940, x, y)),
|
||||
_ => {
|
||||
// Uten EPSG-kode: kjenn igjen «UTM32», «UTM 33N» og lignende.
|
||||
let i = stor.find("UTM")?;
|
||||
let sone: String = stor[i + 3..]
|
||||
.chars()
|
||||
.skip_while(|c| !c.is_ascii_digit())
|
||||
.take_while(|c| c.is_ascii_digit())
|
||||
.collect();
|
||||
let sone: u32 = sone.parse().ok()?;
|
||||
(1..=60).contains(&sone).then(|| fra_utm(sone, x, y))
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[cfg(test)]
|
||||
mod tester {
|
||||
use super::*;
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn web_mercator_fra_vectorworks_gir_washington() {
|
||||
// Verdiene i IfcMapConversion når prosjektstedet ikke er satt i Vectorworks.
|
||||
let p = fra_web_mercator(-8_575_524.352_288_59, 4_705_852.257_469_73);
|
||||
assert!((p.bredde - 38.8895).abs() < 1e-3, "bredde {}", p.bredde);
|
||||
assert!((p.lengde + 77.0352).abs() < 1e-3, "lengde {}", p.lengde);
|
||||
assert!(p.er_standardplassering());
|
||||
assert!(!p.i_norge());
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Referanseverdier fra pyproj (PROJ), transformert fra EPSG:4326.
|
||||
#[test]
|
||||
fn utm_og_web_mercator_stemmer_med_proj() {
|
||||
// (sone, øst, nord, breddegrad, lengdegrad, toleranse i grader)
|
||||
//
|
||||
// Innenfor sonen og et stykke utenfor er avviket under 1e-5 grader, om lag én meter.
|
||||
// Tromsø i sone 32 ligger nesten 10 grader utenfor sonen, der rekkeutviklingen gir
|
||||
// om lag 1,3 m avvik. Det er langt innenfor hva valg av klimasted trenger, men viser
|
||||
// hvor grensen går.
|
||||
let utm = [
|
||||
(32, 613_351.291, 6_611_921.980, 59.6300, 11.0100, 1e-5),
|
||||
(32, 596_946.981, 6_642_824.393, 59.9115, 10.7336, 1e-5),
|
||||
(33, 275_055.615, 6_616_968.071, 59.6300, 11.0100, 1e-5),
|
||||
(33, 653_421.188, 7_731_721.083, 69.6492, 18.9553, 1e-5),
|
||||
(35, 188_546.727, 7_747_295.774, 69.6492, 18.9553, 1e-5),
|
||||
(32, 884_909.622, 7_758_204.184, 69.6492, 18.9553, 1e-4),
|
||||
];
|
||||
for (sone, x, y, b, l, toleranse) in utm {
|
||||
let p = fra_utm(sone, x, y);
|
||||
assert!(
|
||||
(p.bredde - b).abs() < toleranse && (p.lengde - l).abs() < toleranse,
|
||||
"sone {sone} ({x}, {y}) ga {p:?}, forventet {b}, {l}"
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
let p = fra_web_mercator(1_225_627.594, 8_317_818.189);
|
||||
assert!(
|
||||
(p.bredde - 59.63).abs() < 1e-6 && (p.lengde - 11.01).abs() < 1e-6,
|
||||
"{p:?}"
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn sentralmeridianen_gir_eksakt_lengdegrad() {
|
||||
// Østverdi 500 000 ligger på sonens sentralmeridian, 9° øst for sone 32.
|
||||
let p = fra_utm(32, 500_000.0, 6_600_000.0);
|
||||
assert!((p.lengde - 9.0).abs() < 1e-9, "lengde {}", p.lengde);
|
||||
let q = fra_utm(33, 500_000.0, 6_600_000.0);
|
||||
assert!((q.lengde - 15.0).abs() < 1e-9, "lengde {}", q.lengde);
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn ekvator_paa_sentralmeridianen() {
|
||||
let p = fra_utm(32, 500_000.0, 0.0);
|
||||
assert!(p.bredde.abs() < 1e-9 && (p.lengde - 9.0).abs() < 1e-9);
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn ukjent_koordinatsystem_gir_ingen_posisjon() {
|
||||
assert!(fra_koordinatsystem("EPSG:2154", 650_000.0, 6_860_000.0).is_none());
|
||||
assert!(fra_koordinatsystem("lokalt", 1.0, 2.0).is_none());
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn epsg_koder_tolkes() {
|
||||
let a = fra_koordinatsystem("EPSG:25832", 500_000.0, 6_600_000.0).unwrap();
|
||||
let b = fra_koordinatsystem("ETRS89 / UTM zone 32N", 500_000.0, 6_600_000.0).unwrap();
|
||||
assert!((a.lengde - 9.0).abs() < 1e-9 && (b.lengde - 9.0).abs() < 1e-9);
|
||||
let c = fra_koordinatsystem("EPSG:5973", 500_000.0, 6_600_000.0).unwrap();
|
||||
assert!(
|
||||
(c.lengde - 15.0).abs() < 1e-9,
|
||||
"5973 er sone 33, fikk {}",
|
||||
c.lengde
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
@@ -1,6 +1,7 @@
|
||||
//! Klimadata: TMY-filer (EPW) for norske kommuner, solberegning og klimakorrigering.
|
||||
|
||||
pub mod epw;
|
||||
pub mod geo;
|
||||
pub mod korreksjon;
|
||||
pub mod sol;
|
||||
pub mod tmy;
|
||||
|
||||
@@ -76,6 +76,36 @@ fn kommune_av_filnavn(navn: &str) -> Option<String> {
|
||||
Some(base.to_string())
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Klimastedet nærmest en posisjon, og avstanden dit i km.
|
||||
///
|
||||
/// Hver TMY-fil oppgir i første linje koordinatene for punktet dataene gjelder. Bare starten
|
||||
/// av hver fil pakkes ut, så oppslaget går raskt selv om arkivet er stort.
|
||||
pub fn naermeste_kommune(p: &crate::klima::geo::Posisjon) -> Result<(String, f64)> {
|
||||
let sti = sikre_arkiv()?;
|
||||
let fil = std::fs::File::open(&sti)?;
|
||||
let mut zip = zip::ZipArchive::new(fil)?;
|
||||
let mut best: Option<(String, f64)> = None;
|
||||
for i in 0..zip.len() {
|
||||
let oppf = zip.by_index(i)?;
|
||||
let Some(kommune) = kommune_av_filnavn(oppf.name()) else {
|
||||
continue;
|
||||
};
|
||||
let mut hode = Vec::with_capacity(512);
|
||||
oppf.take(512).read_to_end(&mut hode)?;
|
||||
let linje = crate::klima::epw::avkod(&hode);
|
||||
let felt: Vec<&str> = linje.lines().next().unwrap_or("").split(',').collect();
|
||||
let tall = |i: usize| felt.get(i).and_then(|s| s.trim().parse::<f64>().ok());
|
||||
let (Some(bredde), Some(lengde)) = (tall(6), tall(7)) else {
|
||||
continue;
|
||||
};
|
||||
let d = p.avstand_km(&crate::klima::geo::Posisjon { bredde, lengde });
|
||||
if best.as_ref().is_none_or(|(_, bd)| d < *bd) {
|
||||
best = Some((kommune, d));
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
best.ok_or_else(|| anyhow!("TMY-arkivet inneholder ingen klimafiler med koordinater"))
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Henter værdata for en kommune. Navnet sammenlignes normalisert, slik at både
|
||||
/// «Indre Østfold» og «Indre Ostfold» treffer samme fil.
|
||||
pub fn for_kommune(kommune: &str) -> Result<Vaerdata> {
|
||||
|
||||
+199
-26
@@ -31,6 +31,8 @@ enum Kommando {
|
||||
Beregn(Beregn),
|
||||
/// Importerer en bygningsmodell fra gbXML, IFC eller regneark og skriver bygning.toml.
|
||||
Import(Import),
|
||||
/// Lager en tilleggsfil av forskjellen mellom en modell og en ferdig bygningsbeskrivelse.
|
||||
Tillegg(TilleggAv),
|
||||
/// Viser tilgjengelige klimasteder og nøkkeltall for ett sted.
|
||||
Klima(Klima),
|
||||
/// Viser energikarakterskalaen for en bygningskategori.
|
||||
@@ -56,15 +58,36 @@ struct Beregn {
|
||||
/// Beregner bare hovedalternativet, uten scenarioene i filen.
|
||||
#[arg(long)]
|
||||
uten_scenarier: bool,
|
||||
/// Tilleggsfil som flettes inn: det modellen ikke beskriver, og rettelser.
|
||||
#[arg(short, long, value_name = "FIL")]
|
||||
tillegg: Option<PathBuf>,
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[derive(Args)]
|
||||
struct Import {
|
||||
/// gbXML-, IFC- eller CSV-fil eksportert fra BIM-verktøyet.
|
||||
fil: PathBuf,
|
||||
/// Tilleggsfil som flettes inn i den importerte bygningen: det modellen ikke beskriver
|
||||
/// (drift, varmeanlegg, scenarioer) og rettelser til det den beskriver.
|
||||
#[arg(short, long, value_name = "FIL")]
|
||||
tillegg: Option<PathBuf>,
|
||||
/// Utdatafil. Standard: samme navn med endelsen .toml.
|
||||
#[arg(short, long, value_name = "FIL")]
|
||||
ut: Option<PathBuf>,
|
||||
/// Skriver over en utdatafil enok ikke har laget selv.
|
||||
#[arg(long)]
|
||||
overskriv: bool,
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[derive(Args)]
|
||||
struct TilleggAv {
|
||||
/// BIM-modellen: .ifc, .gbxml eller .csv.
|
||||
modell: PathBuf,
|
||||
/// Bygningsbeskrivelsen med de manuelle endringene, som tillegget skal gjenskape.
|
||||
bygning: PathBuf,
|
||||
/// Utdatafil. Standard: prosjekt.toml ved siden av bygningsbeskrivelsen.
|
||||
#[arg(short, long, value_name = "FIL")]
|
||||
ut: Option<PathBuf>,
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[derive(Args)]
|
||||
@@ -93,19 +116,83 @@ fn main() -> Result<()> {
|
||||
match cli.kommando {
|
||||
Kommando::Beregn(a) => beregn(a, &kilde),
|
||||
Kommando::Import(a) => import(a),
|
||||
Kommando::Tillegg(a) => tillegg(a),
|
||||
Kommando::Klima(a) => klima(a),
|
||||
Kommando::Skala(a) => skala(a, &kilde),
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Leser en bygningsbeskrivelse eller en BIM-modell, med en valgfri tilleggsfil flettet inn.
|
||||
///
|
||||
/// En `.toml`-fil er bygningsbeskrivelsen selv; andre filtyper importeres. Returnerer også
|
||||
/// merknadene fra importen, og om filen var en modell.
|
||||
fn les_modell(
|
||||
fil: &Path,
|
||||
tillegg: Option<&Path>,
|
||||
) -> Result<(enok::modell::Bygning, Vec<String>, bool)> {
|
||||
let endelse = fil
|
||||
.extension()
|
||||
.and_then(|e| e.to_str())
|
||||
.unwrap_or("")
|
||||
.to_lowercase();
|
||||
let tillegg = tillegg.map(inndata::les_tillegg).transpose()?;
|
||||
let valg = tillegg
|
||||
.as_ref()
|
||||
.map(|t| t.import.clone())
|
||||
.unwrap_or_default();
|
||||
let (bygning, mut merknader, modell) = match endelse.as_str() {
|
||||
"toml" => (inndata::les_bygning(fil)?, Vec::new(), false),
|
||||
"gbxml" | "xml" => {
|
||||
let r = inndata::gbxml::les(fil)?;
|
||||
(r.bygning, r.merknader, true)
|
||||
}
|
||||
"ifc" => {
|
||||
let r = inndata::ifc::les_med(fil, &valg)?;
|
||||
(r.bygning, r.merknader, true)
|
||||
}
|
||||
"csv" => {
|
||||
let r = inndata::regneark::les(fil)?;
|
||||
(r.bygning, r.merknader, true)
|
||||
}
|
||||
annen => bail!(
|
||||
"ukjent filtype «{annen}». enok leser bygning.toml og importerer .gbxml, .ifc og .csv (regneark fra Vectorworks)"
|
||||
),
|
||||
};
|
||||
if endelse != "ifc" && !valg.uoppvarmede_rom.is_empty() {
|
||||
merknader.push("uoppvarmede_rom i tilleggsfilen brukes bare ved import fra IFC.".into());
|
||||
}
|
||||
let Some(t) = tillegg else {
|
||||
return Ok((bygning, merknader, modell));
|
||||
};
|
||||
let (bygning, bom) = inndata::flett_tillegg(&bygning, &t.endringer)?;
|
||||
for m in bom {
|
||||
merknader.push(format!(
|
||||
"Navnemønsteret «{m}» i tilleggsfilen traff ingen oppføring i modellen."
|
||||
));
|
||||
}
|
||||
Ok((bygning, merknader, modell))
|
||||
}
|
||||
|
||||
fn beregn(a: Beregn, kilde: &Datakilde) -> Result<()> {
|
||||
let bygning = inndata::les_bygning(&a.fil)?;
|
||||
let (bygning, merknader, modell) = les_modell(&a.fil, a.tillegg.as_deref())?;
|
||||
for m in &merknader {
|
||||
eprintln!(" · {m}");
|
||||
}
|
||||
for m in enok::modell::kontroll::kontroller(&bygning) {
|
||||
eprintln!(" ! {}: {}", m.felt, m.melding);
|
||||
}
|
||||
let ut =
|
||||
a.ut.unwrap_or_else(|| PathBuf::from("ut").join(filnavnvennlig(&bygning.bygning.navn)));
|
||||
std::fs::create_dir_all(&ut)?;
|
||||
if modell {
|
||||
// Bygningsbeskrivelsen modellen ga, skrives med, slik at beregningen kan etterprøves.
|
||||
let sti = ut.join("bygning.toml");
|
||||
std::fs::write(
|
||||
&sti,
|
||||
skriv_bygning(&bygning, &merknader, &a.fil, a.tillegg.as_deref())?,
|
||||
)?;
|
||||
eprintln!("Bygningsbeskrivelsen fra modellen: {}", sti.display());
|
||||
}
|
||||
|
||||
eprintln!("Henter klimadata …");
|
||||
let (vaerdata, klimanavn, er_referanse) = kjor::hent_klima(&bygning)?;
|
||||
@@ -210,39 +297,125 @@ fn skriv_sammendrag(r: &kjor::Resultat, scenarier: &[(String, kjor::Resultat)])
|
||||
println!();
|
||||
}
|
||||
|
||||
const GENERERT: &str = "# Generert av enok";
|
||||
|
||||
fn import(a: Import) -> Result<()> {
|
||||
let endelse = a
|
||||
.fil
|
||||
.extension()
|
||||
.and_then(|e| e.to_str())
|
||||
.unwrap_or("")
|
||||
.to_lowercase();
|
||||
let (bygning, merknader) = match endelse.as_str() {
|
||||
"gbxml" | "xml" => {
|
||||
let r = inndata::gbxml::les(&a.fil)?;
|
||||
(r.bygning, r.merknader)
|
||||
let (bygning, merknader, _) = les_modell(&a.fil, a.tillegg.as_deref())?;
|
||||
let ut = a.ut.unwrap_or_else(|| a.fil.with_extension("toml"));
|
||||
// En fil som ikke er skrevet av enok, kan være redigert for hånd. Da er det bedre å
|
||||
// stoppe enn å skrive over arbeidet.
|
||||
if !a.overskriv && ut.exists() {
|
||||
let gammel = std::fs::read_to_string(&ut).unwrap_or_default();
|
||||
if !gammel.starts_with(GENERERT) {
|
||||
bail!(
|
||||
"{} er ikke laget av enok og kan være redigert for hånd. \n\
|
||||
Ta vare på endringene som en tilleggsfil med «enok tillegg {} {} --ut prosjekt.toml», \n\
|
||||
og importer med «--tillegg prosjekt.toml». Bruk --overskriv for å skrive over.",
|
||||
ut.display(),
|
||||
a.fil.display(),
|
||||
ut.display()
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
"ifc" => {
|
||||
let r = inndata::ifc::les(&a.fil)?;
|
||||
(r.bygning, r.merknader)
|
||||
}
|
||||
"csv" => {
|
||||
let r = inndata::regneark::les(&a.fil)?;
|
||||
(r.bygning, r.merknader)
|
||||
}
|
||||
annen => bail!(
|
||||
"ukjent filtype «{annen}». enok importerer .gbxml, .ifc og .csv (regneark fra Vectorworks)"
|
||||
}
|
||||
let innhold = skriv_bygning(&bygning, &merknader, &a.fil, a.tillegg.as_deref())?;
|
||||
std::fs::write(&ut, innhold)?;
|
||||
println!("Skrev {}", ut.display());
|
||||
for m in &merknader {
|
||||
println!(" • {m}");
|
||||
}
|
||||
Ok(())
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Bygningsbeskrivelsen som TOML, med et hode som sier hvor den kommer fra.
|
||||
fn skriv_bygning(
|
||||
bygning: &enok::modell::Bygning,
|
||||
merknader: &[String],
|
||||
fil: &Path,
|
||||
tillegg: Option<&Path>,
|
||||
) -> Result<String> {
|
||||
let tekst = toml::to_string_pretty(bygning).context("serialiserer bygningen til TOML")?;
|
||||
let mut innhold = match tillegg {
|
||||
Some(t) => format!(
|
||||
"# Generert av enok fra «{}» og tilleggsfilen «{}».\n\
|
||||
# Rett i modellen eller i tilleggsfilen; denne filen skrives på nytt ved hver import.\n\
|
||||
# Merknader fra importen:\n",
|
||||
fil.display(),
|
||||
t.display()
|
||||
),
|
||||
None => format!(
|
||||
"# Generert av enok fra «{}».\n\
|
||||
# Merknader fra importen:\n",
|
||||
fil.display()
|
||||
),
|
||||
};
|
||||
let ut = a.ut.unwrap_or_else(|| a.fil.with_extension("toml"));
|
||||
let tekst = toml::to_string_pretty(&bygning).context("serialiserer bygningen til TOML")?;
|
||||
let mut innhold =
|
||||
String::from("# Importert med enok. Fyll ut feltene som er merket nedenfor.\n");
|
||||
for m in &merknader {
|
||||
for m in merknader {
|
||||
innhold.push_str(&format!("# {m}\n"));
|
||||
}
|
||||
innhold.push('\n');
|
||||
innhold.push_str(&tekst);
|
||||
Ok(innhold)
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Skriver forskjellen mellom modellen og en ferdig bygningsbeskrivelse som en tilleggsfil.
|
||||
fn tillegg(a: TilleggAv) -> Result<()> {
|
||||
let (importert, _, modell) = les_modell(&a.modell, None)?;
|
||||
if !modell {
|
||||
bail!("{} er ikke en BIM-modell", a.modell.display());
|
||||
}
|
||||
let manuell = inndata::les_bygning(&a.bygning)?;
|
||||
let fra = toml::Value::try_from(&importert).context("serialiserer den importerte bygningen")?;
|
||||
let til = toml::Value::try_from(&manuell).context("serialiserer bygningsbeskrivelsen")?;
|
||||
let (patch, detaljer) = inndata::differanse(&fra, &til);
|
||||
|
||||
// Felter modellen har og filen ikke, kan et tillegg ikke fjerne. De er som regel
|
||||
// standardverdier importen fyller ut, så de samles i én merknad i stedet for én hver.
|
||||
let (ufjernbare, mut merknader): (Vec<String>, Vec<String>) = detaljer
|
||||
.into_iter()
|
||||
.partition(|m| m.contains("finnes i modellen"));
|
||||
if !ufjernbare.is_empty() {
|
||||
let felter: Vec<&str> = ufjernbare
|
||||
.iter()
|
||||
.filter_map(|m| m.split('«').nth(1)?.split('»').next())
|
||||
.collect();
|
||||
merknader.push(format!(
|
||||
"{} felter finnes i modellen, men ikke i bygningsbeskrivelsen, og blir stående: {}{}. En tilleggsfil kan ikke fjerne et felt.",
|
||||
felter.len(),
|
||||
felter.iter().take(3).copied().collect::<Vec<_>>().join(", "),
|
||||
if felter.len() > 3 { " …" } else { "" }
|
||||
));
|
||||
}
|
||||
|
||||
// Kontroller at tillegget faktisk gjenskaper filen det er laget av.
|
||||
let (gjenskapt, bom) = inndata::flett_tillegg(&importert, &patch)?;
|
||||
merknader.extend(
|
||||
bom.into_iter()
|
||||
.map(|m| format!("Navnemønsteret «{m}» traff ingenting.")),
|
||||
);
|
||||
if toml::Value::try_from(&gjenskapt).ok().as_ref() != Some(&til) {
|
||||
merknader.push(
|
||||
"Tillegget gjenskaper ikke bygningsbeskrivelsen helt. Gå gjennom filen før den brukes."
|
||||
.into(),
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
|
||||
let ut =
|
||||
a.ut.unwrap_or_else(|| a.bygning.with_file_name("prosjekt.toml"));
|
||||
let mut innhold = format!(
|
||||
"# Tillegg til «{}», laget av forskjellen mot «{}».\n\
|
||||
# Alt som ikke står i modellen, ligger her, og flettes inn ved hver import:\n\
|
||||
# enok beregn \"{}\" --tillegg {}\n",
|
||||
a.modell.display(),
|
||||
a.bygning.display(),
|
||||
a.modell.display(),
|
||||
ut.file_name()
|
||||
.and_then(|n| n.to_str())
|
||||
.unwrap_or("prosjekt.toml")
|
||||
);
|
||||
for m in &merknader {
|
||||
innhold.push_str(&format!("# {m}\n"));
|
||||
}
|
||||
innhold.push('\n');
|
||||
innhold.push_str(&toml::to_string_pretty(&patch).context("serialiserer tillegget")?);
|
||||
std::fs::write(&ut, innhold)?;
|
||||
println!("Skrev {}", ut.display());
|
||||
for m in &merknader {
|
||||
|
||||
@@ -58,7 +58,7 @@ pub fn kontroller(b: &Bygning) -> Vec<Mangel> {
|
||||
});
|
||||
}
|
||||
|
||||
if b.klima.kommune.is_none() && b.klima.epw.is_none() {
|
||||
if b.klima.kommune.is_none() && b.klima.epw.is_none() && b.klima.posisjon.is_none() {
|
||||
ut.push(Mangel {
|
||||
felt: "klima.kommune",
|
||||
melding: "Kommune er ikke oppgitt, så beregningen bruker referanseklimaet Oslo. \
|
||||
|
||||
+64
-14
@@ -130,6 +130,8 @@ pub struct LostVentilasjon {
|
||||
pub sfp: f64,
|
||||
pub varmebatteri: bool,
|
||||
pub tilluft_settpunkt: f64,
|
||||
/// Kjølebatteri: tilluften holdes på denne temperaturen i driftstiden.
|
||||
pub tilluft_kjoling: Option<f64>,
|
||||
pub driftstid: crate::data::Tidsrom,
|
||||
}
|
||||
|
||||
@@ -142,7 +144,15 @@ pub struct LostLaster {
|
||||
pub personer: [f64; 24],
|
||||
pub varmtvann: [f64; 24],
|
||||
pub pumper: [f64; 24],
|
||||
pub oppvarming_driftstid: crate::data::Tidsrom,
|
||||
/// Driftstider med driftsdager og driftsuker. Profilene over gjelder bare på driftsdager.
|
||||
pub driftstider: crate::data::Driftstider,
|
||||
}
|
||||
|
||||
impl LostLaster {
|
||||
/// Om time `t` i året faller på en driftsdag.
|
||||
pub fn driftsdag(&self, t: usize) -> bool {
|
||||
self.driftstider.driftsdag(t / 24)
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
const R_SI: f64 = 0.13;
|
||||
@@ -208,7 +218,7 @@ impl Lost {
|
||||
)?;
|
||||
}
|
||||
for v in &b.vindu {
|
||||
flater.push(los_vindu(v, &mut f));
|
||||
flater.push(los_vindu(v, periode, &mut f));
|
||||
}
|
||||
if flater.is_empty() {
|
||||
bail!("bygningen har ingen flater; legg inn minst én [[flate]]");
|
||||
@@ -326,7 +336,10 @@ impl Lost {
|
||||
let innvendig_varmekapasitet = b.drift.innvendig_varmekapasitet.unwrap_or(10_000.0);
|
||||
|
||||
// Vinduslufting brukes når bygningen ikke har kjøleanlegg.
|
||||
let lufting = if b.lufting.ingen || settpunkt_kjoling.is_some() {
|
||||
let lufting = if b.lufting.ingen
|
||||
|| settpunkt_kjoling.is_some()
|
||||
|| ventilasjon.tilluft_kjoling.is_some()
|
||||
{
|
||||
None
|
||||
} else {
|
||||
// Uten oppgitt grense brukes den normerte settpunkttemperaturen for kjøling.
|
||||
@@ -633,8 +646,25 @@ fn los_flate(
|
||||
})
|
||||
}
|
||||
|
||||
fn los_vindu(v: &Vindu, logg: &mut Vec<Forutsetning>) -> LostFlate {
|
||||
fn los_vindu(
|
||||
v: &Vindu,
|
||||
periode: Option<&crate::data::Periode>,
|
||||
logg: &mut Vec<Forutsetning>,
|
||||
) -> LostFlate {
|
||||
let areal = v.areal * v.antall;
|
||||
// U-verdi: oppgitt, eller typisk for byggeperioden. Et vindu uten oppgitt U-verdi er
|
||||
// vanligvis originalvinduet, og da sier byggeåret mer enn en fast standardverdi.
|
||||
let u = v.u_verdi.unwrap_or_else(|| {
|
||||
let antatt = periode.map(|p| p.vindu).unwrap_or(2.8);
|
||||
logg.push(Forutsetning {
|
||||
felt: format!("vindu.{}.u_verdi", v.navn),
|
||||
verdi: format!("{antatt:.2} W/(m²K)"),
|
||||
kilde: periode
|
||||
.map(|p| format!("typisk for {}", p.navn))
|
||||
.unwrap_or_else(|| "antatt".into()),
|
||||
});
|
||||
antatt
|
||||
});
|
||||
let karm = v.karmandel.unwrap_or_else(|| {
|
||||
logg.push(Forutsetning {
|
||||
felt: format!("vindu.{}.karmandel", v.navn),
|
||||
@@ -647,11 +677,11 @@ fn los_vindu(v: &Vindu, logg: &mut Vec<Forutsetning>) -> LostFlate {
|
||||
0.0
|
||||
} else {
|
||||
v.g_verdi.unwrap_or_else(|| {
|
||||
let antatt = if v.u_verdi <= 1.2 { 0.50 } else { 0.75 };
|
||||
let antatt = if u <= 1.2 { 0.50 } else { 0.75 };
|
||||
logg.push(Forutsetning {
|
||||
felt: format!("vindu.{}.g_verdi", v.navn),
|
||||
verdi: format!("{antatt:.2}"),
|
||||
kilde: if v.u_verdi <= 1.2 {
|
||||
kilde: if u <= 1.2 {
|
||||
"antatt 3-lags energiglass"
|
||||
} else {
|
||||
"antatt 2-lags glass"
|
||||
@@ -675,8 +705,8 @@ fn los_vindu(v: &Vindu, logg: &mut Vec<Forutsetning>) -> LostFlate {
|
||||
navn: v.navn.clone(),
|
||||
typ: FlateType::Vegg,
|
||||
areal,
|
||||
u_verdi: v.u_verdi,
|
||||
u_konstruksjon: v.u_verdi,
|
||||
u_verdi: u,
|
||||
u_konstruksjon: u,
|
||||
helning: v.helning,
|
||||
orientering: v.orientering,
|
||||
kappa: 0.0,
|
||||
@@ -724,6 +754,22 @@ fn los_ventilasjon(v: &Ventilasjon, n: &Normerte, logg: &mut Vec<Forutsetning>)
|
||||
let varmebatteri = v
|
||||
.varmebatteri
|
||||
.unwrap_or(matches!(v.typ, VentilasjonType::Balansert));
|
||||
// Kjølebatteriet holder konstant tilluftstemperatur i driftstiden, slik DiBKs modellbygg
|
||||
// for energirammene er regnet (Multiconsult 2014, avsnitt 7.3).
|
||||
let tilluft_kjoling = (v.kjolebatteri == Some(true)).then(|| {
|
||||
v.tilluft_kjoling.unwrap_or_else(|| {
|
||||
let t = n
|
||||
.settpunkt
|
||||
.ventilasjon_tilluft_kjoling
|
||||
.unwrap_or(n.settpunkt.ventilasjon_tilluft);
|
||||
logg.push(Forutsetning {
|
||||
felt: "ventilasjon.tilluft_kjoling".into(),
|
||||
verdi: format!("{t:.0} °C"),
|
||||
kilde: format!("normert tilluftstemperatur, {}", n.kilde),
|
||||
});
|
||||
t
|
||||
})
|
||||
});
|
||||
LostVentilasjon {
|
||||
typ: v.typ,
|
||||
luftmengde,
|
||||
@@ -732,6 +778,7 @@ fn los_ventilasjon(v: &Ventilasjon, n: &Normerte, logg: &mut Vec<Forutsetning>)
|
||||
sfp,
|
||||
varmebatteri,
|
||||
tilluft_settpunkt: n.settpunkt.ventilasjon_tilluft,
|
||||
tilluft_kjoling,
|
||||
driftstid: n.driftstid.ventilasjon,
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
@@ -754,9 +801,11 @@ fn los_laster(b: &Bygning, n: &Normerte, logg: &mut Vec<Forutsetning>) -> LostLa
|
||||
logg.push(Forutsetning {
|
||||
felt: "belysning".into(),
|
||||
verdi: format!(
|
||||
"{:.2} W/m² i {:.0} h/døgn",
|
||||
"{:.2} W/m² i {:.0} h/døgn, {} dager/uke, {} uker/år",
|
||||
n.belysning.effekt,
|
||||
n.driftstid.belysning.timer()
|
||||
n.driftstid.belysning.timer(),
|
||||
n.driftstid.dager_per_uke,
|
||||
n.driftstid.uker_per_aar
|
||||
),
|
||||
kilde: format!("normert, {}", n.kilde),
|
||||
});
|
||||
@@ -772,16 +821,17 @@ fn los_laster(b: &Bygning, n: &Normerte, logg: &mut Vec<Forutsetning>) -> LostLa
|
||||
.drift
|
||||
.personer_varmetilskudd
|
||||
.unwrap_or(n.personer.varmetilskudd);
|
||||
let driftsdager = n.driftstid.driftsdager_per_aar() as f64;
|
||||
let tappevann = b.tappevann.energibehov.map(|kwh| {
|
||||
// kWh/(m²·år) → W/m² i driftstiden.
|
||||
kwh * 1000.0 / (365.0 * n.driftstid.varmtvann.timer())
|
||||
// kWh/(m²·år) → W/m² i driftstiden på driftsdager.
|
||||
kwh * 1000.0 / (driftsdager * n.driftstid.varmtvann.timer())
|
||||
});
|
||||
let vv = tappevann.unwrap_or_else(|| {
|
||||
logg.push(Forutsetning {
|
||||
felt: "tappevann.energibehov".into(),
|
||||
verdi: format!(
|
||||
"{:.1} kWh/(m²·år)",
|
||||
n.varmtvann.effekt * n.driftstid.varmtvann.timer() * 365.0 / 1000.0
|
||||
n.varmtvann.effekt * n.driftstid.varmtvann.timer() * driftsdager / 1000.0
|
||||
),
|
||||
kilde: format!("normert, {}", n.kilde),
|
||||
});
|
||||
@@ -801,6 +851,6 @@ fn los_laster(b: &Bygning, n: &Normerte, logg: &mut Vec<Forutsetning>) -> LostLa
|
||||
personer: profil(personer, n.driftstid.personer, n.profil_personer),
|
||||
varmtvann: profil(vv, n.driftstid.varmtvann, n.profil_varmtvann),
|
||||
pumper: profil(pumpeeffekt, n.driftstid.oppvarming, None),
|
||||
oppvarming_driftstid: n.driftstid.oppvarming,
|
||||
driftstider: n.driftstid.clone(),
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
+13
-1
@@ -117,6 +117,10 @@ fn en() -> u32 {
|
||||
|
||||
#[derive(Deserialize, Serialize, Clone, Debug, Default)]
|
||||
pub struct Klima {
|
||||
/// Byggets posisjon som [breddegrad, lengdegrad]. Er kommune ikke oppgitt, velges
|
||||
/// klimastedet nærmest denne posisjonen.
|
||||
#[serde(default, skip_serializing_if = "Option::is_none")]
|
||||
pub posisjon: Option<[f64; 2]>,
|
||||
/// Kommune for lokalt klima (TMY-fil fra Zenodo 14779899). Utelatt: bare Oslo.
|
||||
#[serde(default, skip_serializing_if = "Option::is_none")]
|
||||
pub kommune: Option<String>,
|
||||
@@ -264,7 +268,9 @@ pub struct Vindu {
|
||||
pub orientering: f64,
|
||||
#[serde(default = "nitti")]
|
||||
pub helning: f64,
|
||||
pub u_verdi: f64,
|
||||
/// U-verdi inkl. karm, W/(m²K). Utelatt: typisk for byggeåret.
|
||||
#[serde(default, skip_serializing_if = "Option::is_none")]
|
||||
pub u_verdi: Option<f64>,
|
||||
/// Solfaktor for glasset (g-verdi). Utelatt: 0,75 for 2-lags, 0,5 for 3-lags energiglass.
|
||||
#[serde(default, skip_serializing_if = "Option::is_none")]
|
||||
pub g_verdi: Option<f64>,
|
||||
@@ -393,6 +399,12 @@ pub struct Ventilasjon {
|
||||
/// Har anlegget varmebatteri som ettervarmer tilluften?
|
||||
#[serde(default, skip_serializing_if = "Option::is_none")]
|
||||
pub varmebatteri: Option<bool>,
|
||||
/// Har anlegget kjølebatteri? Tilluften holdes da på `tilluft_kjoling` i driftstiden.
|
||||
#[serde(default, skip_serializing_if = "Option::is_none")]
|
||||
pub kjolebatteri: Option<bool>,
|
||||
/// Tilluftstemperatur med kjølebatteri, °C. Utelatt: normert.
|
||||
#[serde(default, skip_serializing_if = "Option::is_none")]
|
||||
pub tilluft_kjoling: Option<f64>,
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[derive(Deserialize, Serialize, Clone, Copy, Debug, PartialEq, Eq, Default)]
|
||||
|
||||
+22
-11
@@ -188,17 +188,20 @@ pub fn simuler(l: &Lost, v: &Vaerdata, tilskudd: Systemtilskudd) -> Result<Times
|
||||
}
|
||||
for t in timer {
|
||||
let klokke = t % 24;
|
||||
let driftsdag = l.laster.driftsdag(t);
|
||||
let t_ute = v.t_ute[t];
|
||||
let t_himmel = sol::himmeltemperatur(v, t);
|
||||
|
||||
// ── laster ──────────────────────────────────────────────
|
||||
let bel = l.laster.belysning[klokke] * l.bra;
|
||||
let utstyr_el = l.laster.utstyr_effekt[klokke] * l.bra;
|
||||
let utstyr_varme = l.laster.utstyr_varme[klokke] * l.bra;
|
||||
let personer = l.laster.personer[klokke] * l.bra;
|
||||
let vv = l.laster.varmtvann[klokke] * l.bra;
|
||||
let pumper = l.laster.pumper[klokke] * l.bra;
|
||||
let vifter = ventilasjon::vifteeffekt(l, klokke);
|
||||
// Lastprofilene gjelder driftsdager; på andre dager er bygningen ute av bruk.
|
||||
let skala = if driftsdag { l.bra } else { 0.0 };
|
||||
let bel = l.laster.belysning[klokke] * skala;
|
||||
let utstyr_el = l.laster.utstyr_effekt[klokke] * skala;
|
||||
let utstyr_varme = l.laster.utstyr_varme[klokke] * skala;
|
||||
let personer = l.laster.personer[klokke] * skala;
|
||||
let vv = l.laster.varmtvann[klokke] * skala;
|
||||
let pumper = l.laster.pumper[klokke] * skala;
|
||||
let vifter = ventilasjon::vifteeffekt(l, t);
|
||||
// Vifteeffekten ender som varme i lufta (ISO 52016-1: hele SFP-effekten).
|
||||
let internlast = bel + utstyr_varme + personer + tilskudd.tappevann + vifter;
|
||||
|
||||
@@ -211,21 +214,28 @@ pub fn simuler(l: &Lost, v: &Vaerdata, tilskudd: Systemtilskudd) -> Result<Times
|
||||
}
|
||||
|
||||
// ── ventilasjon ─────────────────────────────────────────
|
||||
let q_vent = ventilasjon::luftmengde(l, klokke);
|
||||
let q_vent = ventilasjon::luftmengde(l, t);
|
||||
let h_ve = q_vent * RHO_C_LUFT;
|
||||
let t_sup_hx = ventilasjon::tilluftstemperatur(l, t_ute, t_a_forrige);
|
||||
let (t_sup, vent_varme) =
|
||||
let kjol_tilluft = l
|
||||
.ventilasjon
|
||||
.tilluft_kjoling
|
||||
.filter(|&k| ventilasjon::i_drift(l, t) && t_sup_hx > k);
|
||||
let (t_sup, vent_varme, vent_kjol) =
|
||||
if l.ventilasjon.varmebatteri && t_sup_hx < l.ventilasjon.tilluft_settpunkt {
|
||||
(
|
||||
l.ventilasjon.tilluft_settpunkt,
|
||||
h_ve * (l.ventilasjon.tilluft_settpunkt - t_sup_hx),
|
||||
0.0,
|
||||
)
|
||||
} else if let Some(k) = kjol_tilluft {
|
||||
(k, 0.0, h_ve * (t_sup_hx - k))
|
||||
} else {
|
||||
(t_sup_hx, 0.0)
|
||||
(t_sup_hx, 0.0, 0.0)
|
||||
};
|
||||
|
||||
// ── settpunkt ───────────────────────────────────────────
|
||||
let sett_varme = if l.laster.oppvarming_driftstid.aktiv(klokke) {
|
||||
let sett_varme = if driftsdag && l.laster.driftstider.oppvarming.aktiv(klokke) {
|
||||
l.settpunkt_oppvarming
|
||||
} else {
|
||||
l.settpunkt_natt
|
||||
@@ -339,6 +349,7 @@ pub fn simuler(l: &Lost, v: &Vaerdata, tilskudd: Systemtilskudd) -> Result<Times
|
||||
ts.romoppvarming[t] = fi.max(0.0);
|
||||
ts.romkjoling[t] = (-fi).max(0.0);
|
||||
ts.ventilasjonsvarme[t] = vent_varme;
|
||||
ts.ventilasjonskjoling[t] = vent_kjol;
|
||||
ts.varmtvann[t] = vv;
|
||||
ts.vifter[t] = vifter;
|
||||
ts.pumper[t] = pumper;
|
||||
|
||||
@@ -33,9 +33,14 @@ pub fn infiltrasjonsluftmengde(l: &Lost) -> f64 {
|
||||
n_inf * v
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Ventilasjonsluftmengde for en klokketime, m³/h.
|
||||
pub fn luftmengde(l: &Lost, klokketime: usize) -> f64 {
|
||||
let spesifikk = if l.ventilasjon.driftstid.aktiv(klokketime) {
|
||||
/// Om ventilasjonen går med driftsluftmengde i time `t` av året.
|
||||
pub fn i_drift(l: &Lost, t: usize) -> bool {
|
||||
l.laster.driftsdag(t) && l.ventilasjon.driftstid.aktiv(t % 24)
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Ventilasjonsluftmengde i time `t` av året, m³/h.
|
||||
pub fn luftmengde(l: &Lost, t: usize) -> f64 {
|
||||
let spesifikk = if i_drift(l, t) {
|
||||
l.ventilasjon.luftmengde
|
||||
} else {
|
||||
l.ventilasjon.luftmengde_natt
|
||||
@@ -44,18 +49,29 @@ pub fn luftmengde(l: &Lost, klokketime: usize) -> f64 {
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Tilluftstemperatur etter varmegjenvinner (uten ettervarming), °C.
|
||||
///
|
||||
/// Gjenvinneren reguleres ned når den ellers ville varmet tilluften over settpunktet, slik
|
||||
/// en roterende gjenvinner med turtallsregulering eller et omløpsspjeld gjør. Når det er
|
||||
/// varmere ute enn inne, kjøler gjenvinneren tilluften og går for fullt.
|
||||
pub fn tilluftstemperatur(l: &Lost, t_ute: f64, t_avtrekk: f64) -> f64 {
|
||||
match l.ventilasjon.typ {
|
||||
VentilasjonType::Balansert => t_ute + l.ventilasjon.gjenvinning * (t_avtrekk - t_ute),
|
||||
VentilasjonType::Balansert => {
|
||||
let gjenvunnet = t_ute + l.ventilasjon.gjenvinning * (t_avtrekk - t_ute);
|
||||
if gjenvunnet > t_ute {
|
||||
gjenvunnet.min(l.ventilasjon.tilluft_settpunkt.max(t_ute))
|
||||
} else {
|
||||
gjenvunnet
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
_ => t_ute,
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Vifteeffekt for en klokketime, W.
|
||||
pub fn vifteeffekt(l: &Lost, klokketime: usize) -> f64 {
|
||||
/// Vifteeffekt i time `t` av året, W.
|
||||
pub fn vifteeffekt(l: &Lost, t: usize) -> f64 {
|
||||
if matches!(l.ventilasjon.typ, VentilasjonType::Naturlig) {
|
||||
return 0.0;
|
||||
}
|
||||
let q = luftmengde(l, klokketime) / 3600.0; // m³/s
|
||||
let q = luftmengde(l, t) / 3600.0; // m³/s
|
||||
l.ventilasjon.sfp * 1000.0 * q
|
||||
}
|
||||
|
||||
@@ -149,7 +149,7 @@ pub fn kilde(r: &Resultat) -> String {
|
||||
l.settpunkt_kjoling.unwrap_or(0.0)
|
||||
);
|
||||
let _ = writeln!(s, " <Driftstider>");
|
||||
let d = &l.laster.oppvarming_driftstid;
|
||||
let d = &l.laster.driftstider.oppvarming;
|
||||
let _ = writeln!(
|
||||
s,
|
||||
" <Ventilasjon>{:.0}</Ventilasjon>",
|
||||
|
||||
+2
-1
@@ -310,7 +310,8 @@ fn baerer_for(t: VarmekildeType, lukket: bool) -> Energibaerer {
|
||||
|
||||
/// Samlet tap fra tappevannsanlegget, W. Tapet varmer opp der anlegget står.
|
||||
pub fn tappevannstilskudd_totalt(l: &Lost, s: &Systemoppsett) -> f64 {
|
||||
let netto_w: f64 = l.laster.varmtvann.iter().sum::<f64>() / 24.0 * l.bra;
|
||||
let driftsandel = l.laster.driftstider.driftsdager_per_aar() as f64 / 365.0;
|
||||
let netto_w: f64 = l.laster.varmtvann.iter().sum::<f64>() / 24.0 * l.bra * driftsandel;
|
||||
netto_w * s.tappevann_tap_andel
|
||||
}
|
||||
|
||||
|
||||
@@ -0,0 +1,143 @@
|
||||
//! Kontroll av de normerte inndataene for yrkesbyggkategoriene: driftsdager, faste energiposter
|
||||
//! og kjølebatteri.
|
||||
|
||||
use enok::data::Datakilde;
|
||||
use enok::kjor;
|
||||
use enok::modell::{Bygning, Kategori};
|
||||
|
||||
fn prøvebygg(kategori: &str, kjolebatteri: bool) -> Bygning {
|
||||
let s = format!(
|
||||
r#"
|
||||
[bygning]
|
||||
navn = "Prøvebygg"
|
||||
kategori = "{kategori}"
|
||||
byggeaar = 2020
|
||||
oppvarmet_bra = 1200.0
|
||||
oppvarmet_volum = 3840.0
|
||||
|
||||
[klima]
|
||||
kommune = "Oslo"
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Vegger"
|
||||
type = "vegg"
|
||||
areal = 560.0
|
||||
u_verdi = 0.18
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Tak"
|
||||
type = "tak"
|
||||
areal = 600.0
|
||||
u_verdi = 0.13
|
||||
|
||||
[[flate]]
|
||||
navn = "Gulv"
|
||||
type = "gulv"
|
||||
areal = 600.0
|
||||
u_verdi = 0.10
|
||||
|
||||
[[vindu]]
|
||||
navn = "Sør"
|
||||
areal = 150.0
|
||||
orientering = 180
|
||||
u_verdi = 0.8
|
||||
g_verdi = 0.5
|
||||
|
||||
[infiltrasjon]
|
||||
n50 = 0.6
|
||||
|
||||
[ventilasjon]
|
||||
type = "balansert"
|
||||
gjenvinning = 0.85
|
||||
kjolebatteri = {kjolebatteri}
|
||||
|
||||
[[oppvarming.kilde]]
|
||||
type = "direkte_el"
|
||||
andel_rom = 1.0
|
||||
andel_tappevann = 1.0
|
||||
"#
|
||||
);
|
||||
toml::from_str(&s).unwrap()
|
||||
}
|
||||
|
||||
fn post(r: &kjor::Resultat, nr: &str) -> f64 {
|
||||
let p = r.budsjett.poster.iter().find(|p| p.nr == nr).unwrap();
|
||||
p.netto / r.lost.bra
|
||||
}
|
||||
|
||||
fn naer(faktisk: f64, forventet: f64, hva: &str) {
|
||||
assert!(
|
||||
(faktisk - forventet).abs() <= 0.1,
|
||||
"{hva}: beregnet {faktisk:.2}, forventet {forventet:.2}"
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn driftsdager_per_aar() {
|
||||
let kilde = Datakilde::default();
|
||||
for (kategori, dager) in [
|
||||
(Kategori::Smaahus, 365),
|
||||
(Kategori::Boligblokk, 365),
|
||||
(Kategori::Barnehage, 261),
|
||||
(Kategori::Kontorbygg, 261),
|
||||
(Kategori::Kulturbygg, 261),
|
||||
(Kategori::Skolebygg, 220),
|
||||
(Kategori::Idrettsbygg, 220),
|
||||
] {
|
||||
let n = kilde.normerte(kategori).unwrap();
|
||||
assert_eq!(
|
||||
n.driftstid.driftsdager_per_aar(),
|
||||
dager,
|
||||
"{}",
|
||||
kategori.nokkel()
|
||||
);
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Fellesferien og helgene er uten drift i skolebygg.
|
||||
#[test]
|
||||
fn skolebygg_stengt_i_helg_og_ferie() {
|
||||
let n = Datakilde::default().normerte(Kategori::Skolebygg).unwrap();
|
||||
let d = &n.driftstid;
|
||||
assert!(d.driftsdag(0), "1. januar er mandag i uke 1");
|
||||
assert!(!d.driftsdag(5), "lørdag");
|
||||
assert!(!d.driftsdag(6), "søndag");
|
||||
assert!(!d.driftsdag(7 * 28), "mandag i uke 29");
|
||||
assert!(d.driftsdag(7 * 34), "mandag i uke 35");
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Belysning, utstyr og varmtvann skal gi energibehovene som følger av tabellverdiene.
|
||||
#[test]
|
||||
fn faste_poster_som_tabellverdiene() {
|
||||
let kilde = Datakilde::default();
|
||||
for (kategori, belysning, utstyr, varmtvann) in [
|
||||
("barnehage", 20.9, 5.2, 10.0),
|
||||
("kontorbygg", 25.1, 34.5, 5.0),
|
||||
("skolebygg", 22.0, 13.2, 10.0),
|
||||
("idrettsbygg", 21.1, 2.6, 50.2),
|
||||
("kulturbygg", 23.0, 2.9, 10.0),
|
||||
] {
|
||||
let r = kjor::kjor(&prøvebygg(kategori, false), &kilde).unwrap();
|
||||
naer(post(&r, "5"), belysning, &format!("{kategori} belysning"));
|
||||
naer(post(&r, "6"), utstyr, &format!("{kategori} utstyr"));
|
||||
naer(post(&r, "2"), varmtvann, &format!("{kategori} varmtvann"));
|
||||
}
|
||||
}
|
||||
|
||||
/// Kjølebatteriet gir ventilasjonskjøling; uten det er posten null.
|
||||
#[test]
|
||||
fn kjolebatteri_gir_ventilasjonskjoling() {
|
||||
let kilde = Datakilde::default();
|
||||
let uten = kjor::kjor(&prøvebygg("kontorbygg", false), &kilde).unwrap();
|
||||
let med = kjor::kjor(&prøvebygg("kontorbygg", true), &kilde).unwrap();
|
||||
assert_eq!(post(&uten, "3b"), 0.0);
|
||||
assert!(
|
||||
post(&med, "3b") > 0.5,
|
||||
"ventilasjonskjøling {:.2}",
|
||||
post(&med, "3b")
|
||||
);
|
||||
// Kjøling skjer bare i driftstiden på driftsdager.
|
||||
let ts = &med.timeserie;
|
||||
let lørdag_middag = 5 * 24 + 12 + 24 * 7 * 26;
|
||||
assert_eq!(ts.ventilasjonskjoling[lørdag_middag], 0.0);
|
||||
}
|
||||
@@ -0,0 +1,30 @@
|
||||
//! Kontroll av valg av klimasted. Testene bruker TMY-arkivet og laster det ned ved første kjøring.
|
||||
|
||||
use enok::data::normaliser_stedsnavn;
|
||||
use enok::klima::geo::Posisjon;
|
||||
use enok::klima::tmy::naermeste_kommune;
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn naermeste_klimasted_i_indre_ostfold() {
|
||||
let (kommune, km) = naermeste_kommune(&Posisjon {
|
||||
bredde: 59.63,
|
||||
lengde: 11.01,
|
||||
})
|
||||
.unwrap();
|
||||
assert_eq!(
|
||||
normaliser_stedsnavn(&kommune),
|
||||
"indreostfold",
|
||||
"fikk {kommune}"
|
||||
);
|
||||
assert!(km < 25.0, "{km} km");
|
||||
}
|
||||
|
||||
#[test]
|
||||
fn naermeste_klimasted_for_oslo_raadhus_er_oslo() {
|
||||
let (kommune, _) = naermeste_kommune(&Posisjon {
|
||||
bredde: 59.9115,
|
||||
lengde: 10.7336,
|
||||
})
|
||||
.unwrap();
|
||||
assert_eq!(normaliser_stedsnavn(&kommune), "oslo", "fikk {kommune}");
|
||||
}
|
||||
@@ -86,13 +86,13 @@ fn regresjonsvakt_for_romoppvarming() {
|
||||
let r = kjor_referansebygg();
|
||||
naer(
|
||||
post(&r, "1a"),
|
||||
27.2,
|
||||
27.1,
|
||||
1.5,
|
||||
"romoppvarming (regresjon, publisert verdi 46,2)",
|
||||
);
|
||||
naer(
|
||||
r.budsjett.netto_spesifikk(r.lost.bra),
|
||||
86.7,
|
||||
86.6,
|
||||
2.0,
|
||||
"netto energibehov (regresjon, publisert verdi 106,4)",
|
||||
);
|
||||
|
||||
Reference in New Issue
Block a user