enok

Årlig energiberegning og energirapport for bygninger etter NS 3031:2025, med timesoppløsning gjennom hele året og energikarakter etter Enovas skala som gjelder fra

1. januar 2026.

Programmet tar en beskrivelse av bygningen — geometri, konstruksjoner, vinduer, ventilasjon, varmekilder og drift — og et typisk klimaår, og gir 8760 timesverdier, et fullt energibudsjett fra netto energibehov til vektet levert energi, en energikarakter og en ferdig rapport i PDF.

enok beregn bygning.toml

  Eldre enebolig med kjeller  (Småhus, 140 m², byggeår 1948)
  Klimadata: Indre Østfold

  Varmetapstall                3,00 W/(m²K)
  Netto energibehov           352,2 kWh/(m²·år)
  Levert energi               328,5 kWh/(m²·år)
  Vektet levert energi        328,5 kWh/(m²·år)
  Energikarakter                  F

  Tiltak:
    Isolerte varmerør og kjellervegger  311,9 kWh/(m²·år)   F
    Nye vinduer                         305,6 kWh/(m²·år)   E
    Etterisolert klimaskjerm            207,0 kWh/(m²·år)   D
    Væske-vann-varmepumpe               162,7 kWh/(m²·år)   C
    Full pakke                           68,5 kWh/(m²·år)   A

Hva programmet gjør

Beregningsmetode. Dynamisk timesberegning etter NS-EN ISO 52016-1, slik NS 3031:2025 krever. Hver opake bygningsdel modelleres med fem noder der varmekapasiteten fordeles etter masseplassering, vinduer med to noder, og sonen har en luftnode og en strålingsnode som fordeler langbølget utveksling mellom innvendige overflater. Systemet løses implisitt for hver time. Varme- og kjølebehovet bestemmes ved å løse uten tilført effekt og med en prøveeffekt; siden systemet er lineært treffer interpolasjonen settpunktet nøyaktig.

Beregningspunkter. Budsjettet følger NS 3031:2025 fra A til E: netto energibehov, brutto etter distribusjons- og akkumuleringstap, tilført energi etter systemvirkningsgrad og årsvarmefaktor for hver varmekilde, levert energi per energibærer med fradrag for egenprodusert solstrøm, og til slutt vektet levert energi.

Energikarakter. Vektet levert energi per kvadratmeter oppvarmet BRA slås opp i Enovas skala, med arealkorreksjonen som gjelder for småhus og boligblokk. Vektingsfaktorene er elektrisitet 1,0, fjernvarme og biobrensel 0,45, eksportert energi 0. Vedovn regnes å dekke inntil 10 prosent av romoppvarmingen.

Klimadata. Timesverdier for alle norske kommuner fra datasettet som ble laget til NS 3031:2025 (CERRA 1991–2020, CC-BY-4.0). Beregnes bygningen i lokalt klima, korrigeres de klimaavhengige energipostene til referanseklima Oslo med klimakorrigeringsfaktorene fra standardens tillegg, slik energimerkeforskriften krever. Arkivet lastes ned én gang og hurtiglagres.

Grunnen og kjelleren. Flater mot grunnen regnes etter NS-EN ISO 13370: jordas varmemotstand gjør at en uisolert grunnmur taper langt mindre enn U-verdien alene tilsier, og en kjellervegg deles i en del over terreng, som er en vanlig yttervegg, og en nedgravd del. En uoppvarmet kjeller eller et kaldt loft kan modelleres som en egen sone. Temperaturen der regnes ut time for time av sonens varmebalanse etter NS-EN ISO 13789, med varme fra rommene over og fra varmerør og beredere som står der. Uisolerte rør i kjelleren teller dermed både som tap fra varmeanlegget og som varme som holder etasjeskilleren varm.

Overoppheting. Bygninger uten kjøleanlegg luftes gjennom vinduer. Uten det ville en tett bygning med store vindusflater fått urealistisk høye innetemperaturer om våren og høsten, og lagret solvarme ville kunstig redusert oppvarmingsbehovet. Grensen settes til den normerte settpunkttemperaturen for kjøling, og luftingen koster ingen energi.

Ventilasjon. Varmegjenvinneren reguleres ned når den ellers ville varmet tilluften over settpunktet. Et anlegg med kjolebatteri = true holder tilluften på normert temperatur i driftstiden, slik DiBKs modellbygg for energirammene er regnet, og energien føres som ventilasjonskjøling.

Bygningskategorier. Normerte laster og driftstider er lagt inn for småhus, boligblokk, barnehage, kontorbygg, skolebygg, idrettsbygg og kulturbygg. Driftstidene har timer per døgn, dager per uke og uker per år; lastene gjelder bare på driftsdager, og ukene uten drift legges i ferier. For sykehus, sykehjem, hotell, forretningsbygg, universitet og lett industri er det ikke funnet offentlige kilder, og de krever en egen fil i --data KATALOG/normerte/.

Tiltak. Scenarier i samme fil gir før-og-etter-tall og karakterer i én tabell.

Installasjon

cargo install --path .

Typst må være installert for PDF-rapporten. Uten Typst kjører du med --ingen-pdf; da skrives rapport.typ som du kan kompilere senere.

Bruk

Kommando	Hva den gjør
enok beregn FIL.toml	Beregner og skriver rapport, CSV og JSON til ut/<navn>/
enok beregn modell.ifc	Beregner rett fra en modell, uten at bygning.toml finnes fra før
enok import FIL	Leser IFC, gbXML eller regneark og skriver bygning.toml
enok import FIL --tillegg prosjekt.toml	Som over, med en tilleggsfil flettet inn (se nedenfor)
enok tillegg modell.ifc bygning.toml	Skriver forskjellen mellom modellen og en håndredigert fil som tilleggsfil
enok klima --liste	Lister alle kommuner med klimadata
enok klima --kommune Oslo	Viser nøkkeltall for ett klimasted
enok skala smaahus --areal 140	Viser karakterskalaen med arealkorreksjon

Nyttige valg til beregn: --tillegg FIL, --ingen-pdf, --ingen-timeserie, --enova-xml, --uten-scenarier, --ut KATALOG.

Utdata

Fil	Innhold
rapport.pdf	Energirapport med karakter, varmetapsbudsjett, energibudsjett og figurer
rapport.typ, stil.typ	Typst-kilde, slik at rapporten kan tilpasses
resultat.json	Hele resultatet, inkludert forutsetninger og månedsverdier
timeserie.csv	8760 rader med temperaturer, laster, sol og energistrømmer
maaned.csv	Månedssummer
enova-2014.xml	XML for energimerkesystemet, med --enova-xml

Bygningsbeskrivelsen

En bygning beskrives i TOML. Alt som utelates fylles med normerte verdier for bygningskategorien, eller med typiske verdier for byggeåret, og rapporten viser hva som er antatt og hvor det kommer fra.

[bygning]
navn = "Eldre enebolig med kjeller"
kategori = "smaahus"
byggeaar = 1948
oppvarmet_bra = 140.0

[klima]
kommune = "Indre Østfold"   # eller posisjon = [59.63, 11.01] for nærmeste klimasted

[[flate]]
navn = "Yttervegg sør"
type = "vegg"
areal = 26.0
orientering = 180      # grader fra nord med klokka
u_verdi = 1.0          # eller `lag = [{ materiale = "tre", tykkelse = 0.02 }, …]`
masseklasse = "lett"
mot = "ute"            # ute | grunn | uoppvarmet

[[vindu]]
navn = "Vinduer sør"
areal = 6.0
orientering = 180
u_verdi = 2.80
g_verdi = 0.76

[infiltrasjon]
n50 = 8.0

[[sone]]                 # uoppvarmet kjeller, med egen temperaturberegning
navn = "Kjeller"
volum = 165.0
andel_distribusjonstap = 1.0   # uisolerte varmerør avgir varmen sin her

[[sone.flate]]
navn = "Kjellermur"
type = "vegg"
areal = 108.0
u_verdi = 3.13
mot = "grunn"
dybde = 1.6            # nedgravd høyde
over_terreng = 0.6     # høyden som står over terreng

[ventilasjon]
type = "naturlig"      # naturlig | avtrekk | balansert
# kjolebatteri = true  # balansert anlegg med kjølebatteri

[[oppvarming.kilde]]
type = "el_kjel"       # direkte_el, luft_luft_vp, vaeske_vann_vp, vedovn, fjernvarme, …
andel_rom = 0.75
andel_tappevann = 1.0

[[scenario]]
navn = "Nye vinduer"
endringer.vindu = [{ navn = "Vinduer sør", u_verdi = 0.80, g_verdi = 0.50 }]

Scenarier flettes inn i bygningsbeskrivelsen: tabeller flettes rekursivt, elementer i lister matches på navn eller type, nye elementer legges til, og slett = true fjerner et element. Et navn med * treffer alle elementer det passer på, for eksempel navn = "Yttervegg*".

Ferdige eksempler ligger i eksempler/.

Import fra Vectorworks og andre BIM-verktøy

Format	Slik henter du det	Hva som kommer med
IFC	Fil → Eksporter → Export IFC Project	Flater, areal, U-verdier fra egenskapssett, himmelretning fra plassering, vinduer og dører koblet til vegg
gbXML	Verktøy som eksporterer gbXML	Rom, flater, åpninger, konstruksjoner med lag
Regneark	Fil → Eksporter → Export Worksheet	Enkel CSV med én rad per bygningsdel

Modellen og en tilleggsfil

Modellen er kilden til alt den kan beskrive, og en modell alene gir en ferdig rapport: enok fyller hullene med normerte verdier og typiske verdier for byggeåret, og rapporten sier hva som er antatt. Det modellen ikke kan beskrive, som varmeanlegg, lekkasjetall og tiltak, og rettelser der den mangler noe, legges i en tilleggsfil som flettes inn etter de samme reglene som scenarioene:

enok beregn modell.ifc                              # bare modellen
enok beregn modell.ifc --tillegg prosjekt.toml      # modellen og tilleggsfilen
enok import modell.ifc --tillegg prosjekt.toml --ut bygning.toml   # samme, som fil

beregn skriver bygningsbeskrivelsen modellen ga, til bygning.toml i utdatakatalogen, slik at beregningen kan etterprøves.

En ny import skriver aldri over manuelle endringer, for de ligger ikke i den genererte filen. Har du likevel en bygning.toml du har redigert for hånd, lager enok tillegg en tilleggsfil av forskjellen mot modellen, så arbeidet følger med videre:

enok tillegg modell.ifc bygning.toml --ut prosjekt.toml

Tillegget inneholder alt filen sier som modellen ikke sier: endrede U-verdier, drift, varmeanlegg og scenarioer, og slett = true for oppføringer modellen har og filen ikke. Kommandoen kontrollerer at tillegget gjenskaper filen det er laget av, og sier fra om noe ikke lar seg uttrykke. enok import nekter dessuten å skrive over en fil enok ikke har laget selv, med mindre --overskriv er oppgitt.

# prosjekt.toml
[import]
uoppvarmede_rom = ["Kott", "Bod"]   # holdes utenfor oppvarmet BRA

[[flate]]
navn = "Yttervegg*"                 # alle ytterveggene, uansett himmelretning
masseklasse = "lett"

[[flate]]
navn = "Roof Slab"                  # skråtaket mangler U-verdi i modellen
u_verdi = 0.55

[[vindu]]
navn = "V-*"
g_verdi = 0.76

[[sone]]
navn = "Kjeller"
andel_distribusjonstap = 1.0

[[sone.flate]]
navn = "Kjellermur*"
over_terreng = 0.6

[[oppvarming.kilde]]
type = "el_kjel"
andel_rom = 1.0
andel_tappevann = 1.0

Flatene får navn etter konstruksjonen i modellen, og vegger får himmelretningen etter navnet («Yttervegg, sør»), slik at tilleggsfilen kan vise til dem. Importen er deterministisk: samme modell og tilleggsfil gir alltid samme bygning.toml. Et mønster som ikke treffer noe, nevnes i merknadene, og et vanlig navn som ikke finnes i modellen, legges til som ny oppføring.

Hva enok henter ut av en IFC-modell

Opplysning	Hvor den kommer fra
Areal for vegger, tak og dekker	Geometrien. Trekantene grupperes etter retning, og den største gruppen er delens hovedflate. Vinduer som er skåret ut av veggen kommer riktig fram, siden hullene mangler trekanter. Materialsjikt som ligger oppå hverandre telles én gang
Himmelretning og helning	Flatenormalen, dreid med elementets plassering og prosjektets sanne nord
U-verdi	ThermalTransmittance i egenskapssettene, for både konstruksjoner og vinduer
Ytre eller innvendig	IsExternal
Masseklasse	Materialnavnene. Betong, tegl og mur gir tung konstruksjon, bindingsverk og isolasjon lett
Etasjer og hva som ligger i dem	IfcBuildingStorey med høyde, og tilknytningen av rom og bygningsdeler
Uoppvarmet kjeller	En etasje under referansenivået blir satt opp som egen sone, med sine egne vegger og gulv, og dekket over som grense mot den oppvarmede delen
Oppvarmet BRA	Rommene i etasjene over terreng. Rom som heter kott, bod, loft eller garasje blir flagget
Vindus- og dørareal	OverallHeight og OverallWidth, og hvilken vegg de sitter i
Posisjon	IfcMapConversion med IfcProjectedCRS, ellers IfcSite. Uten oppgitt kommune velger beregningen nærmeste klimasted. EUREF89 UTM og Web Mercator forstås
Grunnmur over terreng	ElevationOfRefHeight og ElevationOfTerrain på bygningen
Adresse	BuildingAddress på bygningen, eller SiteAddress på tomta. Adressen i forfatteropplysningene er firmaets og brukes ikke
Energirådgiver	Person og organisasjon i forfatteropplysningene
Byggets navn	Bygningens navn, eller prosjektets når bygningen heter «Default Building»
Vernet bygning	IsLandmarked. Vernede bygninger er unntatt plikten til energiattest

Himmelretningene og arealene bør likevel kontrolleres mot tegningen. Importen skriver merknader øverst i TOML-filen om hva den måtte anta.

Egenskaper enok leser

IFC beskriver geometri og konstruksjon, men har ingen fast plass til byggeår, tetthet, ventilasjon eller hvordan huset varmes opp. Det er nettopp de opplysningene som skiller en god energiberegning fra en middelmådig: for et hus fra 1948 er forskjellen mellom lekkasjetall 0,6 og 8 langt større enn alt annet i modellen.

De kan likevel følge med. I Vectorworks lager du et postformat, fester det på bygningen og knytter feltene til et IFC-egenskapssett. enok leser da disse navnene fra et hvilket som helst egenskapssett på IfcBuilding, IfcSite eller IfcProject:

Felt	Godtar også	Eksempel
Byggeaar	Byggeår, YearOfConstruction	1948
Bygningskategori	Kategori, BuildingCategory	Småhus
Kommune	Municipality, Klimasted	Indre Østfold
Lekkasjetall	n50, AirPermeability	8.0
Ventilasjonstype	Ventilasjon, VentilationType	Balansert
Varmegjenvinning	Gjenvinning, HeatRecoveryEfficiency	80
Varmekilde	Oppvarming, HeatingSource	Bergvarmepumpe
OppvarmetBRA	HeatedFloorArea	120

Mangler en bygningsdel U-verdi i modellen, sier importen hvilke det gjelder, og beregningen bruker en typisk verdi for byggeåret. Det gjelder også vinduer og dører, som i de fleste eksportene ikke har U-verdi.

Med de åtte feltene på plass er importen fra IFC nær nok komplett til at beregningen står på modellen alene.

Dette i selve modellen er verdt å gjøre riktig, omtrent i rekkefølge etter hva det betyr:

• Ta med designlagene i eksporten. I «Export IFC Project» må lagene være knyttet til etasjer under «Layer Mapping». Mangler de, blir filen bare prosjektstruktur uten vegger, dekker, vinduer eller rom. enok stopper da med en feilmelding i stedet for å skrive en tom bygning.
• Georeferer tegningen, eller sett prosjektstedet. Da får modellen koordinater, og beregningen velger selv nærmeste av de 358 klimastedene. Uten det står Vectorworks' standardverdi i Washington, og den blir oversett.
• Merk yttervegger med IsExternal. I en typisk eksport er bare en liten del av veggene merket, og kjellermurene er sjelden blant dem.
• Fyll inn U-verdi for tak og vinduer. Veggene har den, takflatene og vinduene ikke.
• Gi etasjene navn. «Kjeller», «1. etg.» og «2. etg.» er nok til at enok finner den uoppvarmede kjelleren og regner oppvarmet areal riktig.
• Sett referansehøyde og terrenghøyde på bygningen. Da regner enok ut hvor mye av grunnmuren som står over bakken. Uten dem regnes hele muren som nedgravd.
• Legg byggets adresse på bygningen. Adressen i forfatteropplysningene er firmaets, og brukes ikke som byggets adresse.

Regnearkformatet er bevisst enkelt, slik at det kan settes opp som en rapport i BIM-verktøyet:

type,navn,areal,u_verdi,orientering,helning,mot,g_verdi,antall
bygning,Eldre enebolig,140,,,,smaahus,1948,
vegg,Yttervegg sør,26,1.0,180,90,ute,,
gulv,Mot kjeller,98,0.8,,180,uoppvarmet,,
vindu,Stue sør,3.0,2.8,180,90,,0.76,2

Rapporter fra byggeserveren

Rapportene lages i hvert prosjektlager, ikke i enok. enoks egne arbeidsflyter kjører på vertskjøreren fish på samme måte som de andre prosjektene:

Fil	Hva den gjør
test.yml	Formatering, clippy og tester på hver push
release.yml	Bygger enok og legger binærfilen ved utgivelsen

Energirapport fra et byggeprosjekt

Et prosjektlager med sin egen IFC-modell og tilleggsfil trenger ikke Rust. Det henter binærfilen fra enoks siste utgivelse. Én jobb lager bygning.toml av modellen, og en annen beregner rapporten av den:

name: Energirapport
on:
  release:
    types: [published]
jobs:
  bygningsmodell:
    runs-on: fish
    defaults:
      run:
        shell: fish {0}
    steps:
      - uses: https://gitea.com/actions/checkout@v6
      - name: Hent enok og lag bygning.toml
        env:
          TOKEN: ${{ github.token }}
        run: |
          # Gitea har ingen «latest/download»-sti, så taggen slås opp først.
          set TAG (curl -sS --fail --header "Authorization: token $TOKEN" \
            "$GITHUB_SERVER_URL/api/v1/repos/klingenbergbygg/enok/releases/latest" | jq -r '.tag_name')
          curl -sSL --fail -o enok --header "Authorization: token $TOKEN" \
            "$GITHUB_SERVER_URL/klingenbergbygg/enok/releases/download/$TAG/enok"
          chmod +x enok
          ./enok import modell.ifc --tillegg prosjekt.toml --ut bygning.toml
      - uses: https://gitea.com/actions/upload-artifact@v4
        with:
          name: bygningsmodell
          path: |
            bygning.toml
            enok
  rapport:
    needs: bygningsmodell
    runs-on: fish
    defaults:
      run:
        shell: fish {0}
    steps:
      - uses: https://gitea.com/actions/checkout@v6
      - uses: https://gitea.com/actions/download-artifact@v4
        with:
          name: bygningsmodell
      - name: Lag rapporten
        run: |
          chmod +x enok
          ./enok beregn bygning.toml --ut dist

Kontroll av beregningen

Motoren er kontrollert mot uavhengige referanser:

Kontroll	Resultat
Solinnstråling på skrå og orienterte flater, mot pvlib (Hay–Davies)	avvik under 1 % for alle himmelretninger i Oslo-klima
Stasjonært varmetap mot U·A·ΔT	innenfor 2 %
Grunnmodellen mot NS-EN ISO 13370	kompakthet, dybde og isolasjon virker som standarden beskriver
Kjellermodellen mot NS-EN ISO 13789	varme rør hever kjellertemperaturen og reduserer romoppvarmingen
Årlig energibalanse	går opp innenfor 2 %
Varmebehov som funksjon av temperaturdifferanse	eksakt lineært
Varmetapsbudsjett for TEK17-referansebygget	identisk med publisert tabell, 0,69 W/(m²K)
Normerte energiposter for småhus	varmtvann 25,1, belysning 11,4, teknisk utstyr 17,5 kWh/(m²·år)
Faste energiposter for yrkesbyggene	belysning, utstyr og varmtvann treffer energibudsjettene i kildene

Kjent avvik

Standard Norges lanseringseksempel for NS 3031:2025 oppgir 46,2 kWh/(m²·år) romoppvarming og 106,4 kWh/(m²·år) netto energibehov for TEK17-referansebygget beregnet med Simien 8. enok beregner 27,1 og 86,6 for den samme bygningen.

Varmetapsbudsjettet, de normerte energipostene, solinnstrålingen og energibalansen stemmer hver for seg, så avviket ligger i hvor stor del av solvarmen som nyttiggjøres. NS 3031:2025 Tillegg A er ikke offentlig tilgjengelig, så de normerte solfaktorene, skjermings­forutsetningene og timesprofilene Simien bruker, lar seg ikke etterprøve her. tests/referansebygg.rs låser dagens verdier slik at endringer i motoren blir synlige, og oppdateres når standardens forutsetninger er tilgjengelige.

Bruk derfor tallene til å sammenligne tiltak mot hverandre og til å se hvor varmen forsvinner. Til en energiattest som skal leveres til Enova må resultatet kontrolleres mot et validert beregningsprogram.

Datagrunnlag

Alle normerte verdier ligger i data/ og kan overstyres med --data KATALOG.

Fil	Innhold og kilde
skala.toml	Energikarakterskalaen fra 1.1.2026, Enova SF via Multiconsult-notatet «Grunnlag for ny energikarakterskala», 19.12.2025
vekting.toml	Vektingsfaktorer etter energimerkeforskriften § 10a med NVEs veileder
normerte/*.toml	Normerte laster, driftstider og settpunkt. Utgangspunktet er NS 3031:2014 Tillegg A; varmtvann for boliger er oppdatert til NS 3031:2025-verdien for småhus. Tillegg A er ikke offentlig, så yrkesbyggverdiene er hentet fra publiserte Simien-utskrifter og DiBK-utredninger. Hver fil oppgir kildene og hvilke verdier som er antatt. Timesprofiler fra NS 3031:2025 kan legges inn i profil_*-feltene
varmepumpe_spf.toml	Veiledende årsvarmefaktorer, NS 3031:2014 tabell B.9-3
materialer.toml	Materialdata og typiske U-verdier per byggeperiode
klimakorreksjon.csv	Klimakorrigeringsfaktorer, Standard Norge SN/K 34, doi 10.5281/zenodo.15041587

Klimadata: «TMY files for Norway based on CERRA data from 1991-2020», doi 10.5281/zenodo.14779899, CC-BY-4.0.

Regelverk

• Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg, §§ 10a og 10b, med NVEs veileder
• NS 3031:2025 Bygningers energiytelse — Beregning av energi- og effektbehov
• NS-EN ISO 52016-1:2017 og NS-EN ISO 52010-1:2017

Lisens

MIT.