Kontroller mot de tretten publiserte referansebyggene

Multiconsults notat for DiBK gir geometri, komponentverdier og beregnet netto energibehov for
bygningskategoriene bak energirammene i TEK17. Sju av dem, de vi har normerte verdier for, er
gjengitt i eksempler/referansebygg/ og regnes om igjen av en ny test.

Resultatet er at enok regner gjennomgående for lavt, fra 15 til 43 prosent, i snitt 28.
Varmetapstallet for småhuset treffer publisert verdi, og de faste postene stemmer nøyaktig,
så avviket ligger i den dynamiske delen. README beskriver hva som er kontrollert, hva avviket
trolig kommer av, og hva tallene kan brukes til inntil videre.

Co-Authored-By: Claude Opus 5 <noreply@anthropic.com>
Claude-Session: https://claude.ai/code/session_015GeH3y8fwTaTudaD88P57o

Cargo.lock

@@ -222,7 +222,7 @@ dependencies = [
 
 [[package]]
 name = "enok"
-version = "0.4.4"
+version = "0.4.8"
 dependencies = [
  "anyhow",
  "approx",

Cargo.toml

@@ -1,6 +1,6 @@
 [package]
 name = "enok"
-version = "0.4.4"
+version = "0.4.8"
 edition = "2021"
 description = "Årlig energiberegning og energirapport for boliger etter NS 3031 (timesmetode, ISO 52016-1)"
 license = "MIT"

README.md

@@ -444,22 +444,54 @@ Motoren er kontrollert mot uavhengige referanser:
 | Normerte energiposter for småhus | varmtvann 25,1, belysning 11,4, teknisk utstyr 17,5 kWh/(m²·år) |
 | Faste energiposter for yrkesbyggene | belysning, utstyr og varmtvann treffer energibudsjettene i kildene |
 
-### Kjent avvik
+### Kontroll mot de publiserte referansebyggene
 
-Standard Norges lanseringseksempel for NS 3031:2025 oppgir 46,2 kWh/(m²·år) romoppvarming og
-106,4 kWh/(m²·år) netto energibehov for TEK17-referansebygget beregnet med Simien 8. enok
-beregner 27,1 og 86,6 for den samme bygningen.
+Multiconsult for DiBK, «Grunnlag og forutsetninger for beregnede energirammer» (13.11.2015),
+gir geometri, komponentverdier og beregnet netto energibehov for bygningskategoriene som
+ligger til grunn for energirammene i TEK17, beregnet med Simien etter NS 3031:2014. Modellene
+er gjengitt i `eksempler/referansebygg/`, og `tests/referansebygg_2015.rs` regner dem om igjen:
 
-Varmetapsbudsjettet, de normerte energipostene, solinnstrålingen og energibalansen stemmer
-hver for seg, så avviket ligger i hvor stor del av solvarmen som nyttiggjøres. NS 3031:2025
-Tillegg A er ikke offentlig tilgjengelig, så de normerte solfaktorene, skjermings­forutsetningene
-og timesprofilene Simien bruker, lar seg ikke etterprøve her. `tests/referansebygg.rs` låser
-dagens verdier slik at endringer i motoren blir synlige, og oppdateres når standardens
-forutsetninger er tilgjengelige.
+| Bygg | enok | Publisert | Avvik |
+| --- | ---: | ---: | ---: |
+| Småhus | 85,3 | 107,5 | −20,6 % |
+| Boligblokk | 77,6 | 91,8 | −15,5 % |
+| Barnehage | 80,1 | 132,0 | −39,3 % |
+| Kontorbygning | 93,5 | 115,3 | −18,9 % |
+| Skolebygning | 72,8 | 106,8 | −31,8 % |
+| Idrettsbygning | 106,7 | 144,3 | −26,0 % |
+| Kulturbygning | 73,2 | 128,0 | −42,8 % |
+| **Snitt** | | | **−27,9 %** |
 
-Bruk derfor tallene til å sammenligne tiltak mot hverandre og til å se hvor varmen forsvinner.
-Til en energiattest som skal leveres til Enova må resultatet kontrolleres mot et validert
-beregningsprogram.
+Netto energibehov, kWh/(m²·år), Oslo-klima. Kjør `cargo test --release --test
+referansebygg_2015 -- --nocapture` for tabellen.
+
+**enok regner gjennomgående for lavt.** Avviket er systematisk og går én vei, så det kommer
+neppe av inndataene for den enkelte kategorien. Dette er kontrollert:
+
+- Varmetapstallet for småhuset blir 0,70 W/(m²K) mot publisert 0,69, så geometri og
+  U-verdier i modellene er riktig gjengitt.
+- De faste postene, varmtvann, belysning og teknisk utstyr, treffer de normerte verdiene
+  nøyaktig.
+- Solinnstrålingen avviker under 1 % fra pvlib, og energibalansen går opp.
+
+Avviket ligger dermed i den dynamiske delen: romoppvarming og ventilasjonsvarme. De to mest
+sannsynlige årsakene er hvor stor del av sol- og internvarmen som regnes nyttiggjort, der
+NS 3031:2025 Tillegg A gir timesprofiler og solfaktorer som ikke er offentlig tilgjengelige,
+og luftmengdene i NS 3031 tabell B.1, som er anslått for flere yrkesbyggkategorier.
+
+Standard Norges lanseringseksempel for NS 3031:2025 peker samme vei: det oppgir 46,2
+kWh/(m²·år) romoppvarming og 106,4 kWh/(m²·år) netto energibehov for et TEK17-småhus, mot
+enoks 27,1 og 86,6.
+
+### Hva tallene kan brukes til
+
+Sammenligning av tiltak mot hverandre, og å se hvor varmen forsvinner. Et systematisk avvik
+som dette slår omtrent likt ut på alle alternativene, så rekkefølgen mellom tiltak står seg.
+
+Den absolutte energikarakteren gjør den ikke. En energiattest skal lages av en godkjent
+ekspert i Enovas system, med et beregningsprogram som er validert for formålet, og enok er
+ikke validert av noen. Bruk derfor karakteren her som en indikasjon, og kontroller den mot et
+validert program før den brukes til noe.
 
 ## Datagrunnlag
 

eksempler/referansebygg/barnehage.toml

@@ -0,0 +1,99 @@
+# Barnehage — referansebygg for energirammene i TEK17.
+#
+# Geometri og komponentverdier fra Multiconsult for DiBK, «Grunnlag og forutsetninger for
+# beregnede energirammer» (128298-RIEn-NOT-001, 13. november 2015), tabell 1 og 2. Notatet
+# oppgir beregnet netto energibehov 132.0 kWh/(m²·år) for denne modellen, beregnet
+# med Simien etter NS 3031:2014. Filen er enoks gjengivelse av den samme modellen.
+#
+# Forenklinger: taket er regnet flatt, og veggarealet er omkrets × etasjehøyde × antall
+# etasjer minus vindusarealet.
+
+[bygning]
+navn = "Barnehage (referansebygg TEK17)"
+kategori = "barnehage"
+byggeaar = 2017
+oppvarmet_bra = 300.0
+oppvarmet_volum = 960.0
+
+[klima]
+kommune = "Oslo"
+
+[[flate]]
+navn = "Yttervegger"
+type = "vegg"
+areal = 205.0
+u_verdi = 0.18
+masseklasse = "middels"
+
+[[flate]]
+navn = "Tak"
+type = "tak"
+areal = 300.0
+u_verdi = 0.13
+masseklasse = "middels"
+
+[[flate]]
+navn = "Gulv på grunn"
+type = "gulv"
+areal = 300.0
+u_verdi = 0.10
+mot = "grunn"
+omkrets = 80.0
+masseklasse = "tung"
+kommentar = "U-verdien i notatet er oppgitt inkludert varmemotstanden i grunnen"
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer nord"
+areal = 22.5
+orientering = 0
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer øst"
+areal = 15.0
+orientering = 90
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer sør"
+areal = 22.5
+orientering = 180
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer vest"
+areal = 15.0
+orientering = 270
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+
+[kuldebroer]
+normalisert = 0.07
+
+[infiltrasjon]
+n50 = 0.6
+skjerming = "moderat"
+
+[ventilasjon]
+type = "balansert"
+luftmengde = 8.0
+gjenvinning = 0.85
+sfp = 1.5
+
+[drift]
+belysning_effekt = 6.4
+
+[distribusjon]
+type = "punkt"
+
+[[oppvarming.kilde]]
+type = "direkte_el"
+andel_rom = 1.0
+andel_tappevann = 1.0

eksempler/referansebygg/boligblokk.toml

@@ -0,0 +1,83 @@
+# Boligblokk — referansebygg for energirammene i TEK17.
+#
+# Geometri og komponentverdier fra Multiconsult for DiBK, «Grunnlag og forutsetninger for
+# beregnede energirammer» (128298-RIEn-NOT-001, 13. november 2015), tabell 1 og 2. Notatet
+# oppgir beregnet netto energibehov 91.8 kWh/(m²·år) for denne modellen, beregnet
+# med Simien etter NS 3031:2014. Filen er enoks gjengivelse av den samme modellen.
+#
+# Forenklinger: taket er regnet flatt, og veggarealet er omkrets × etasjehøyde × antall
+# etasjer minus vindusarealet.
+
+[bygning]
+navn = "Boligblokk (referansebygg TEK17)"
+kategori = "boligblokk"
+byggeaar = 2017
+oppvarmet_bra = 900.0
+oppvarmet_volum = 2430.0
+
+[klima]
+kommune = "Oslo"
+
+[[flate]]
+navn = "Yttervegger"
+type = "vegg"
+areal = 495.0
+u_verdi = 0.18
+masseklasse = "middels"
+
+[[flate]]
+navn = "Tak"
+type = "tak"
+areal = 300.0
+u_verdi = 0.13
+masseklasse = "middels"
+
+[[flate]]
+navn = "Gulv på grunn"
+type = "gulv"
+areal = 300.0
+u_verdi = 0.10
+mot = "grunn"
+omkrets = 80.0
+masseklasse = "tung"
+kommentar = "U-verdien i notatet er oppgitt inkludert varmemotstanden i grunnen"
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer nord"
+areal = 112.5
+orientering = 0
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer sør"
+areal = 112.5
+orientering = 180
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+
+[kuldebroer]
+normalisert = 0.07
+
+[infiltrasjon]
+n50 = 0.6
+skjerming = "moderat"
+
+[ventilasjon]
+type = "balansert"
+luftmengde = 1.5
+gjenvinning = 0.8
+sfp = 1.5
+
+[drift]
+belysning_effekt = 1.95
+
+[distribusjon]
+type = "punkt"
+
+[[oppvarming.kilde]]
+type = "direkte_el"
+andel_rom = 1.0
+andel_tappevann = 1.0

eksempler/referansebygg/idrettsbygg.toml

@@ -0,0 +1,104 @@
+# Idrettsbygning — referansebygg for energirammene i TEK17.
+#
+# Geometri og komponentverdier fra Multiconsult for DiBK, «Grunnlag og forutsetninger for
+# beregnede energirammer» (128298-RIEn-NOT-001, 13. november 2015), tabell 1 og 2. Notatet
+# oppgir beregnet netto energibehov 144.3 kWh/(m²·år) for denne modellen, beregnet
+# med Simien etter NS 3031:2014. Filen er enoks gjengivelse av den samme modellen.
+#
+# Forenklinger: taket er regnet flatt, og veggarealet er omkrets × etasjehøyde × antall
+# etasjer minus vindusarealet.
+
+[bygning]
+navn = "Idrettsbygning (referansebygg TEK17)"
+kategori = "idrettsbygg"
+byggeaar = 2017
+oppvarmet_bra = 3200.0
+oppvarmet_volum = 25600.0
+
+[klima]
+kommune = "Oslo"
+
+[[flate]]
+navn = "Yttervegger"
+type = "vegg"
+areal = 1192.0
+u_verdi = 0.18
+masseklasse = "middels"
+
+[[flate]]
+navn = "Tak"
+type = "tak"
+areal = 3200.0
+u_verdi = 0.13
+masseklasse = "middels"
+
+[[flate]]
+navn = "Gulv på grunn"
+type = "gulv"
+areal = 3200.0
+u_verdi = 0.10
+mot = "grunn"
+omkrets = 240.0
+masseklasse = "tung"
+kommentar = "U-verdien i notatet er oppgitt inkludert varmemotstanden i grunnen"
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer nord"
+areal = 240.0
+orientering = 0
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer øst"
+areal = 160.0
+orientering = 90
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer sør"
+areal = 240.0
+orientering = 180
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer vest"
+areal = 160.0
+orientering = 270
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[kuldebroer]
+normalisert = 0.07
+
+[infiltrasjon]
+n50 = 0.6
+skjerming = "moderat"
+
+[ventilasjon]
+type = "balansert"
+luftmengde = 6.4
+gjenvinning = 0.85
+sfp = 1.5
+kjolebatteri = true
+
+[drift]
+belysning_effekt = 6.4
+
+[distribusjon]
+type = "radiator"
+
+[[oppvarming.kilde]]
+type = "direkte_el"
+andel_rom = 1.0
+andel_tappevann = 1.0

eksempler/referansebygg/kontorbygg.toml

@@ -0,0 +1,104 @@
+# Kontorbygning — referansebygg for energirammene i TEK17.
+#
+# Geometri og komponentverdier fra Multiconsult for DiBK, «Grunnlag og forutsetninger for
+# beregnede energirammer» (128298-RIEn-NOT-001, 13. november 2015), tabell 1 og 2. Notatet
+# oppgir beregnet netto energibehov 115.3 kWh/(m²·år) for denne modellen, beregnet
+# med Simien etter NS 3031:2014. Filen er enoks gjengivelse av den samme modellen.
+#
+# Forenklinger: taket er regnet flatt, og veggarealet er omkrets × etasjehøyde × antall
+# etasjer minus vindusarealet.
+
+[bygning]
+navn = "Kontorbygning (referansebygg TEK17)"
+kategori = "kontorbygg"
+byggeaar = 2017
+oppvarmet_bra = 3600.0
+oppvarmet_volum = 11520.0
+
+[klima]
+kommune = "Oslo"
+
+[[flate]]
+navn = "Yttervegger"
+type = "vegg"
+areal = 780.0
+u_verdi = 0.18
+masseklasse = "middels"
+
+[[flate]]
+navn = "Tak"
+type = "tak"
+areal = 1200.0
+u_verdi = 0.13
+masseklasse = "middels"
+
+[[flate]]
+navn = "Gulv på grunn"
+type = "gulv"
+areal = 1200.0
+u_verdi = 0.10
+mot = "grunn"
+omkrets = 160.0
+masseklasse = "tung"
+kommentar = "U-verdien i notatet er oppgitt inkludert varmemotstanden i grunnen"
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer nord"
+areal = 270.0
+orientering = 0
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer øst"
+areal = 180.0
+orientering = 90
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer sør"
+areal = 270.0
+orientering = 180
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer vest"
+areal = 180.0
+orientering = 270
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[kuldebroer]
+normalisert = 0.07
+
+[infiltrasjon]
+n50 = 0.6
+skjerming = "moderat"
+
+[ventilasjon]
+type = "balansert"
+luftmengde = 8.0
+gjenvinning = 0.85
+sfp = 1.5
+kjolebatteri = true
+
+[drift]
+belysning_effekt = 6.4
+
+[distribusjon]
+type = "radiator"
+
+[[oppvarming.kilde]]
+type = "direkte_el"
+andel_rom = 1.0
+andel_tappevann = 1.0

eksempler/referansebygg/kulturbygg.toml

@@ -0,0 +1,104 @@
+# Kulturbygning — referansebygg for energirammene i TEK17.
+#
+# Geometri og komponentverdier fra Multiconsult for DiBK, «Grunnlag og forutsetninger for
+# beregnede energirammer» (128298-RIEn-NOT-001, 13. november 2015), tabell 1 og 2. Notatet
+# oppgir beregnet netto energibehov 128.0 kWh/(m²·år) for denne modellen, beregnet
+# med Simien etter NS 3031:2014. Filen er enoks gjengivelse av den samme modellen.
+#
+# Forenklinger: taket er regnet flatt, og veggarealet er omkrets × etasjehøyde × antall
+# etasjer minus vindusarealet.
+
+[bygning]
+navn = "Kulturbygning (referansebygg TEK17)"
+kategori = "kulturbygg"
+byggeaar = 2017
+oppvarmet_bra = 2400.0
+oppvarmet_volum = 7680.0
+
+[klima]
+kommune = "Oslo"
+
+[[flate]]
+navn = "Yttervegger"
+type = "vegg"
+areal = 520.0
+u_verdi = 0.18
+masseklasse = "middels"
+
+[[flate]]
+navn = "Tak"
+type = "tak"
+areal = 1200.0
+u_verdi = 0.13
+masseklasse = "middels"
+
+[[flate]]
+navn = "Gulv på grunn"
+type = "gulv"
+areal = 1200.0
+u_verdi = 0.10
+mot = "grunn"
+omkrets = 160.0
+masseklasse = "tung"
+kommentar = "U-verdien i notatet er oppgitt inkludert varmemotstanden i grunnen"
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer nord"
+areal = 180.0
+orientering = 0
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer øst"
+areal = 120.0
+orientering = 90
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer sør"
+areal = 180.0
+orientering = 180
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer vest"
+areal = 120.0
+orientering = 270
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[kuldebroer]
+normalisert = 0.07
+
+[infiltrasjon]
+n50 = 0.6
+skjerming = "moderat"
+
+[ventilasjon]
+type = "balansert"
+luftmengde = 8.0
+gjenvinning = 0.85
+sfp = 1.5
+kjolebatteri = true
+
+[drift]
+belysning_effekt = 6.4
+
+[distribusjon]
+type = "radiator"
+
+[[oppvarming.kilde]]
+type = "direkte_el"
+andel_rom = 1.0
+andel_tappevann = 1.0

eksempler/referansebygg/skolebygg.toml

@@ -0,0 +1,104 @@
+# Skolebygning — referansebygg for energirammene i TEK17.
+#
+# Geometri og komponentverdier fra Multiconsult for DiBK, «Grunnlag og forutsetninger for
+# beregnede energirammer» (128298-RIEn-NOT-001, 13. november 2015), tabell 1 og 2. Notatet
+# oppgir beregnet netto energibehov 106.8 kWh/(m²·år) for denne modellen, beregnet
+# med Simien etter NS 3031:2014. Filen er enoks gjengivelse av den samme modellen.
+#
+# Forenklinger: taket er regnet flatt, og veggarealet er omkrets × etasjehøyde × antall
+# etasjer minus vindusarealet.
+
+[bygning]
+navn = "Skolebygning (referansebygg TEK17)"
+kategori = "skolebygg"
+byggeaar = 2017
+oppvarmet_bra = 2400.0
+oppvarmet_volum = 7680.0
+
+[klima]
+kommune = "Oslo"
+
+[[flate]]
+navn = "Yttervegger"
+type = "vegg"
+areal = 520.0
+u_verdi = 0.18
+masseklasse = "middels"
+
+[[flate]]
+navn = "Tak"
+type = "tak"
+areal = 1200.0
+u_verdi = 0.13
+masseklasse = "middels"
+
+[[flate]]
+navn = "Gulv på grunn"
+type = "gulv"
+areal = 1200.0
+u_verdi = 0.10
+mot = "grunn"
+omkrets = 160.0
+masseklasse = "tung"
+kommentar = "U-verdien i notatet er oppgitt inkludert varmemotstanden i grunnen"
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer nord"
+areal = 180.0
+orientering = 0
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer øst"
+areal = 120.0
+orientering = 90
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer sør"
+areal = 180.0
+orientering = 180
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer vest"
+areal = 120.0
+orientering = 270
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+solskjerming = { type = "automatisk", faktor = 0.125 }
+
+[kuldebroer]
+normalisert = 0.07
+
+[infiltrasjon]
+n50 = 0.6
+skjerming = "moderat"
+
+[ventilasjon]
+type = "balansert"
+luftmengde = 8.0
+gjenvinning = 0.85
+sfp = 1.5
+kjolebatteri = true
+
+[drift]
+belysning_effekt = 8.0
+
+[distribusjon]
+type = "radiator"
+
+[[oppvarming.kilde]]
+type = "direkte_el"
+andel_rom = 1.0
+andel_tappevann = 1.0

eksempler/referansebygg/smaahus.toml

@@ -0,0 +1,99 @@
+# Småhus — referansebygg for energirammene i TEK17.
+#
+# Geometri og komponentverdier fra Multiconsult for DiBK, «Grunnlag og forutsetninger for
+# beregnede energirammer» (128298-RIEn-NOT-001, 13. november 2015), tabell 1 og 2. Notatet
+# oppgir beregnet netto energibehov 107.5 kWh/(m²·år) for denne modellen, beregnet
+# med Simien etter NS 3031:2014. Filen er enoks gjengivelse av den samme modellen.
+#
+# Forenklinger: taket er regnet flatt, og veggarealet er omkrets × etasjehøyde × antall
+# etasjer minus vindusarealet.
+
+[bygning]
+navn = "Småhus (referansebygg TEK17)"
+kategori = "smaahus"
+byggeaar = 2017
+oppvarmet_bra = 160.0
+oppvarmet_volum = 459.2
+
+[klima]
+kommune = "Oslo"
+
+[[flate]]
+navn = "Yttervegger"
+type = "vegg"
+areal = 188.2
+u_verdi = 0.18
+masseklasse = "middels"
+
+[[flate]]
+navn = "Tak"
+type = "tak"
+areal = 80.0
+u_verdi = 0.13
+masseklasse = "middels"
+
+[[flate]]
+navn = "Gulv på grunn"
+type = "gulv"
+areal = 80.0
+u_verdi = 0.10
+mot = "grunn"
+omkrets = 36.0
+masseklasse = "tung"
+kommentar = "U-verdien i notatet er oppgitt inkludert varmemotstanden i grunnen"
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer nord"
+areal = 12.0
+orientering = 0
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer øst"
+areal = 8.0
+orientering = 90
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer sør"
+areal = 12.0
+orientering = 180
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+
+[[vindu]]
+navn = "Vinduer vest"
+areal = 8.0
+orientering = 270
+u_verdi = 0.80
+g_verdi = 0.40
+karmandel = 0.20
+
+[kuldebroer]
+normalisert = 0.05
+
+[infiltrasjon]
+n50 = 0.6
+skjerming = "moderat"
+
+[ventilasjon]
+type = "balansert"
+luftmengde = 1.2
+gjenvinning = 0.8
+sfp = 1.5
+
+[drift]
+belysning_effekt = 1.95
+
+[distribusjon]
+type = "punkt"
+
+[[oppvarming.kilde]]
+type = "direkte_el"
+andel_rom = 1.0
+andel_tappevann = 1.0

src/inndata/ifc.rs

@@ -186,6 +186,8 @@ pub fn fra_tekst_med(tekst: &str, standardnavn: &str, valg: &Importvalg) -> Resu
             areal: flate.map(|f| f.areal).unwrap_or(0.0),
             normal: flate.map(|f| f.normal),
             z: plass.map(|p| p.2).unwrap_or(0.0) + flate.map(|f| f.hoyde).unwrap_or(0.0),
+            topp: plass.map(|p| p.2).unwrap_or(0.0) + flate.map(|f| f.topp).unwrap_or(0.0),
+            omkrets: flate.map(|f| f.omkrets()).unwrap_or(0.0),
         });
     }
 
@@ -363,12 +365,13 @@ pub fn fra_tekst_med(tekst: &str, standardnavn: &str, valg: &Importvalg) -> Resu
         }
         // Terrengmodellen sier hvor høyt bakken ligger akkurat der denne veggen står, så en
         // skrånende tomt gir forskjellig høyde over bakken på hver side av huset.
+        // Høyden måles fra overkant mur, ikke fra gulvet over: dekket selv står ikke i bakken.
         let over_bakken = d
             .plass
             .and_then(|(x, y, _, _, _)| terreng_ved(&terrengmodell, x, y))
-            .map(|z| (etasjekontekst.forste_over_hoyde.unwrap_or(0.0) - z).clamp(0.0, kjellerdybde))
+            .map(|z| (d.topp - z).clamp(0.0, kjellerdybde))
             .unwrap_or(kjeller_over_terreng);
-        if i_kjeller && mot == Mot::Grunn {
+        if i_kjeller && mot == Mot::Grunn && typ == FlateType::Vegg {
             grunnmurshoyder.push(over_bakken);
         }
         let mal = if i_kjeller {
@@ -389,7 +392,8 @@ pub fn fra_tekst_med(tekst: &str, standardnavn: &str, valg: &Importvalg) -> Resu
             mot,
             b_faktor: None,
             absorptans: None,
-            omkrets: None,
+            omkrets: (typ == FlateType::Gulv && mot == Mot::Grunn && d.omkrets > 0.0)
+                .then_some(d.omkrets),
             dybde: (i_kjeller && mot == Mot::Grunn).then_some(kjellerdybde - over_bakken),
             over_terreng: (i_kjeller && mot == Mot::Grunn).then_some(over_bakken),
             sone,
@@ -1316,6 +1320,10 @@ struct Del {
     normal: Option<[f64; 3]>,
     /// Delens høyde over byggets nullpunkt, av geometrien, m.
     z: f64,
+    /// Overkanten av delen over byggets nullpunkt, m. For en kjellervegg er det overkant mur.
+    topp: f64,
+    /// Omkretsen av delens omriss, m. Et gulv mot grunnen trenger den for B′.
+    omkrets: f64,
 }
 
 /// Oversetter en fritekstverdi fra modellen til en bygningskategori.
@@ -1504,20 +1512,15 @@ fn klassifiser(
         if d.ytre == Some(true) {
             return Some((FlateType::Gulv, Mot::Ute));
         }
-        // Mot grunnen i det nederste planet, eller når navnet sier det. Høyden av geometrien
-        // avgjør, siden etasjetilknytningen i en eksport kan være feil.
-        let paa_grunnen = [
-            "kjellergulv",
-            "on grade",
-            "på grunn",
-            "paa grunn",
-            "såle",
-            "sale",
-        ];
-        if (d.z - laveste).abs() < 0.5 || paa_grunnen.iter().any(|o| navn.contains(o)) {
+        // Høyden av geometrien avgjør, siden etasjetilknytningen i en eksport kan være feil.
+        // Et dekke som ligger på bakken sier det i navnet. Ellers er et dekke like under
+        // gulvet i første etasje himlingen over kjelleren, og det nederste dekket ligger mot
+        // grunnen. «Kjellergulv» er ikke nok til å si at dekket ligger på bakken: dekket over
+        // kjelleren bærer ofte det samme navnet.
+        let paa_grunnen = ["on grade", "på grunn", "paa grunn", "såle", "sale"];
+        if paa_grunnen.iter().any(|o| navn.contains(o)) {
             return Some((FlateType::Gulv, Mot::Grunn));
         }
-        // Dekket i laveste etasje over en kjeller er grensen mot den uoppvarmede sonen.
         if e.kjeller.is_some() {
             let ved_forste_over = e
                 .forste_over_hoyde
@@ -1527,6 +1530,9 @@ fn klassifiser(
                 return Some((FlateType::Gulv, Mot::Uoppvarmet));
             }
         }
+        if (d.z - laveste).abs() < 0.5 {
+            return Some((FlateType::Gulv, Mot::Grunn));
+        }
         // Dekker lenger opp er etasjeskillere inne i bygningen.
         return None;
     }

src/inndata/ifcgeom.rs

@@ -30,6 +30,8 @@ pub struct Hovedflate {
     /// Midlere høyde over delens eget nullpunkt, m. Sier hvilken etasje delen ligger i når
     /// plasseringen i filen ikke gjør det.
     pub hoyde: f64,
+    /// Øverste punkt over delens eget nullpunkt, m. For en kjellervegg er det overkant mur.
+    pub topp: f64,
 }
 
 impl Nett {
@@ -103,11 +105,18 @@ impl Nett {
         } else {
             self.punkter.iter().map(|p| p[2]).sum::<f64>() / self.punkter.len() as f64 * skala
         };
+        let topp = self
+            .punkter
+            .iter()
+            .map(|p| p[2])
+            .fold(f64::NEG_INFINITY, f64::max)
+            * skala;
         Some(Hovedflate {
             areal: sum / 2.0,
             normal,
             plan: self.utstrekning(normal, skala),
             hoyde,
+            topp: if topp.is_finite() { topp } else { 0.0 },
         })
     }
 
@@ -189,9 +198,14 @@ pub fn samlet_hovedflate(deler: &[Nett], skala: f64) -> Option<Hovedflate> {
     } else {
         grupper[0].hoyde
     };
+    let topp = grupper
+        .iter()
+        .map(|g| g.topp)
+        .fold(f64::NEG_INFINITY, f64::max);
     Some(Hovedflate {
         areal,
         hoyde,
+        topp,
         ..grupper[0]
     })
 }
@@ -210,6 +224,22 @@ fn overlapper(a: &[f64; 4], b: &[f64; 4]) -> bool {
     dekning(a[0], a[1], b[0], b[1]) && dekning(a[2], a[3], b[2], b[3])
 }
 
+impl Hovedflate {
+    /// Omkretsen av flatens omriss, m, regnet av utstrekningen i flatens eget plan.
+    ///
+    /// Et gulv mot grunnen trenger omkretsen for B′ etter NS-EN ISO 13370. Omrisset regnes
+    /// som et rektangel, som stemmer godt for de fleste grunnflater.
+    pub fn omkrets(&self) -> f64 {
+        let bredde = self.plan[1] - self.plan[0];
+        let lengde = self.plan[3] - self.plan[2];
+        if bredde > 0.0 && lengde > 0.0 {
+            2.0 * (bredde + lengde)
+        } else {
+            0.0
+        }
+    }
+}
+
 /// Henter geometrien til et produkt via `Representation`, med én oppføring per geometridel.
 pub fn netter_for_produkt(fil: &Fil, representasjon: Option<u64>) -> Vec<Nett> {
     let mut deler = Vec::new();
@@ -562,6 +592,9 @@ mod tester {
         let h = n.hovedflate(1.0).unwrap();
         assert!((h.areal - 12.0).abs() < 1e-9, "areal ble {}", h.areal);
         assert!(h.normal[2].abs() > 0.99, "normal ble {:?}", h.normal);
+        // Midlere høyde er halve tykkelsen, og overkanten er tykkelsen.
+        assert!((h.hoyde - z / 2.0).abs() < 1e-9, "høyde ble {}", h.hoyde);
+        assert!((h.topp - z).abs() < 1e-9, "topp ble {}", h.topp);
     }
 
     /// Et hull i flaten skal trekkes fra, siden hullet mangler trekanter.

src/rapport/typst_ut.rs

@@ -2,6 +2,7 @@
 
 use crate::kjor::Resultat;
 use crate::merking::skala::BOKSTAVER;
+use crate::modell::lost::Forutsetning;
 use crate::modell::{FlateType, Mot};
 use crate::rapport::svg;
 use crate::Result;
@@ -437,7 +438,10 @@ fn kilde(r: &Resultat, scenarier: &[(String, Resultat)]) -> String {
 
     // ── inndata ─────────────────────────────────────────────────────
     s.push_str("#pagebreak()\n\n= Inndata\n\n== Bygningskropp\n\n");
-    s.push_str("#tabell(\n  kolonner: (1fr, auto, auto, auto, auto, auto),\n  justering: (left, left, right, right, right, left),\n  overskrift: (\"Bygningsdel\", \"Type\", \"Areal, m²\", \"U-verdi\", \"Orientering\", \"Mot\"),\n  rader: (\n");
+    s.push_str("#tabell(\n  kolonner: (1fr, auto, auto, auto, auto, auto, auto),\n  justering: (left, left, right, right, right, right, left),\n  overskrift: (\"Bygningsdel\", \"Type\", \"Antall\", \"Areal, m²\", \"U-verdi\", \"Orientering\", \"Mot\"),\n  rader: (\n");
+    // Like bygningsdeler står på én linje: modellen deler gjerne den samme konstruksjonen i
+    // mange like vinduer eller veggfelt, og da sier antallet mer enn én rad per stykk.
+    let mut samlet: Vec<(String, String, String, String, usize, f64)> = Vec::new();
     for f in &l.flater {
         let typ = if f.glass {
             "Vindu/dør"
@@ -453,15 +457,62 @@ fn kilde(r: &Resultat, scenarier: &[(String, Resultat)]) -> String {
             Mot::Grunn => "grunnen",
             Mot::Uoppvarmet => "uoppvarmet",
         };
+        let navn = f
+            .navn
+            .split(" #")
+            .next()
+            .unwrap_or(&f.navn)
+            .trim()
+            .to_string();
+        let nokkel = (
+            navn,
+            typ.to_string(),
+            tall(f.u_verdi, 2),
+            himmelretning(f.orientering, f.helning),
+            mot.to_string(),
+        );
+        match samlet.iter_mut().find(|(n, t, u, o, _, _)| {
+            (n.as_str(), t.as_str(), u.as_str(), o.as_str())
+                == (
+                    nokkel.0.as_str(),
+                    nokkel.1.as_str(),
+                    nokkel.2.as_str(),
+                    nokkel.3.as_str(),
+                )
+        }) {
+            Some((_, _, _, _, antall, areal)) => {
+                *antall += 1;
+                *areal += f.areal;
+            }
+            None => samlet.push((nokkel.0, nokkel.1, nokkel.2, nokkel.3, 1, f.areal)),
+        }
+        let _ = nokkel.4;
+    }
+    for (navn, typ, u, orientering, antall, areal) in &samlet {
+        let mot = l
+            .flater
+            .iter()
+            .find(|f| f.navn.split(" #").next().unwrap_or(&f.navn).trim() == navn)
+            .map(|f| match f.mot {
+                Mot::Ute => "det fri",
+                Mot::Grunn => "grunnen",
+                Mot::Uoppvarmet => "uoppvarmet",
+            })
+            .unwrap_or("det fri");
         s.push_str(&format!(
             "    {}\n",
             rad(&[
-                e(&f.navn),
-                typ.into(),
-                tall(f.areal, 1),
-                tall(f.u_verdi, 2),
-                himmelretning(f.orientering, f.helning),
-                mot.into()
+                e(navn),
+                typ.clone(),
+                if *antall > 1 {
+                    antall.to_string()
+                } else {
+                    String::new()
+                },
+                tall(*areal, 1),
+                u.clone(),
+                orientering.clone(),
+                mot.into(),
             ])
         ));
     }
@@ -496,15 +547,28 @@ fn kilde(r: &Resultat, scenarier: &[(String, Resultat)]) -> String {
     if l.forutsetninger.is_empty() {
         s.push_str("Alle inndata er oppgitt i bygningsbeskrivelsen.\n\n");
     } else {
-        // Faste bredder, ellers spiser de to første kolonnene plassen kilden trenger.
-        s.push_str("#tabell(\n  kolonner: (1.15fr, 0.85fr, 1.6fr),\n  justering: (left, left, left),\n  overskrift: (\"Felt\", \"Verdi\", \"Kilde\"),\n  rader: (\n");
-        for f in &l.forutsetninger {
+        s.push_str("#tabell(\n  kolonner: (1.25fr, 1fr, 1.15fr, auto, auto, auto, auto),\n  justering: (left, left, left, center, center, center, left),\n  overskrift: (\"Felt\", \"Verdi\", \"Gjelder\", \"Normert\", \"Byggeår\", \"Antatt\", \"Standard\"),\n  rader: (\n");
+        for f in grupper_forutsetninger(&l.forutsetninger) {
             s.push_str(&format!(
                 "    {}\n",
-                rad(&[e(&f.felt), e(&f.verdi), e(&f.kilde)])
+                rad(&[
+                    e(&f.felt),
+                    e(&f.verdi),
+                    e(&f.gjelder),
+                    kryss(f.normert),
+                    kryss(f.byggeaar),
+                    kryss(f.antatt),
+                    e(&f.standard),
+                ])
             ));
         }
         s.push_str("  ),\n)\n\n");
+        s.push_str(
+            "#merknad[*Normert* er standardverdier for bygningskategorien, som skal brukes i \
+             energimerket. *Byggeår* er typiske verdier for byggeperioden, brukt der modellen ikke \
+             oppgir noe. *Antatt* er satt av beregningen og bør kontrolleres. *Standard* viser \
+             hvilken standard verdien er regnet etter.]\n\n",
+        );
     }
     for m in &r.merknader {
         s.push_str(&format!("#merknad[{}]\n\n", e(m)));
@@ -563,6 +627,177 @@ fn kilde(r: &Resultat, scenarier: &[(String, Resultat)]) -> String {
     s
 }
 
+/// Kilden uten tall, slik at «… av konstruksjonens 3,39 W/(m²K) og 1,29 m dybde» og den
+/// samme setningen for en annen vegg regnes som samme slags kilde.
+fn kildenokkel(kilde: &str) -> String {
+    let mut ut = String::with_capacity(kilde.len());
+    let mut i_tall = false;
+    for c in kilde.chars() {
+        if c.is_ascii_digit() {
+            if !i_tall {
+                ut.push('#');
+            }
+            i_tall = true;
+        } else {
+            i_tall = false;
+            ut.push(c);
+        }
+    }
+    ut
+}
+
+/// Tallet fremst i en verdi som «1.353 W/(m²K)», når verdien begynner med et tall.
+fn tallverdi(verdi: &str) -> Option<f64> {
+    let tall: String = verdi
+        .chars()
+        .take_while(|c| c.is_ascii_digit() || *c == '.' || *c == ',' || *c == '-')
+        .collect();
+    tall.replace(',', ".").parse().ok()
+}
+
+/// Slår to verdier med samme enhet sammen til et intervall, «1,21–1,39 W/(m²K)».
+fn slaa_sammen_intervall(a: &str, b: &str) -> String {
+    let enhet = a.trim_start_matches(|c: char| {
+        c.is_ascii_digit() || c == '.' || c == ',' || c == '-' || c == '–'
+    });
+    let mut tall: Vec<f64> = Vec::new();
+    for del in a.split('–').chain(b.split('–')) {
+        if let Some(t) = tallverdi(del.trim()) {
+            tall.push(t);
+        }
+    }
+    let minste = tall.iter().copied().fold(f64::INFINITY, f64::min);
+    let storste = tall.iter().copied().fold(f64::NEG_INFINITY, f64::max);
+    if (storste - minste).abs() < 5e-3 {
+        format!("{minste:.2}{enhet}")
+    } else {
+        format!("{minste:.2}–{storste:.2}{enhet}")
+    }
+}
+
+/// Norsk desimaltegn i tall, uten å røre tekst som «ISO 52016-1».
+fn komma(verdi: &str) -> String {
+    let mut ut = String::with_capacity(verdi.len());
+    let tegn: Vec<char> = verdi.chars().collect();
+    for (i, c) in tegn.iter().enumerate() {
+        let mellom_tall = i > 0
+            && i + 1 < tegn.len()
+            && tegn[i - 1].is_ascii_digit()
+            && tegn[i + 1].is_ascii_digit();
+        ut.push(if *c == '.' && mellom_tall { ',' } else { *c });
+    }
+    ut
+}
+
+fn kryss(på: bool) -> String {
+    if på {
+        "✓".into()
+    } else {
+        String::new()
+    }
+}
+
+/// En rad i forutsetningstabellen: like forutsetninger for mange bygningsdeler slås sammen.
+struct Forutsetningsrad {
+    felt: String,
+    verdi: String,
+    gjelder: String,
+    normert: bool,
+    byggeaar: bool,
+    antatt: bool,
+    standard: String,
+}
+
+/// Slår sammen forutsetninger som gjelder flere bygningsdeler, og deler kilden i kolonner.
+///
+/// «flate.Yttervegg nord.u_verdi» og «flate.Yttervegg sør.u_verdi» med samme verdi og kilde
+/// blir til én rad «flate.u_verdi» som gjelder 2 flater.
+fn grupper_forutsetninger(forutsetninger: &[Forutsetning]) -> Vec<Forutsetningsrad> {
+    let flertall = |prefiks: &str, antall: usize| match prefiks {
+        "flate" => format!("{antall} flater"),
+        "vindu" => format!("{antall} vinduer"),
+        "sone" => format!("{antall} soner"),
+        annet => format!("{antall} × {annet}"),
+    };
+    let mut rader: Vec<(String, String, String, Vec<String>, String)> = Vec::new();
+    for f in forutsetninger {
+        // «prefiks.navn.felt» deles i mønsteret «prefiks.felt» og navnet det gjelder.
+        let (prefiks, resten) = f.felt.split_once('.').unwrap_or(("", f.felt.as_str()));
+        let (navn, felt) = match resten.rsplit_once('.') {
+            Some((navn, felt)) => (navn.to_string(), felt.to_string()),
+            None => (String::new(), resten.to_string()),
+        };
+        let monster = if prefiks.is_empty() {
+            felt.clone()
+        } else {
+            format!("{prefiks}.{felt}")
+        };
+        match rader
+            .iter_mut()
+            .find(|(m, v, k, _, _)| *m == monster && *v == f.verdi && *k == f.kilde)
+        {
+            Some((_, _, _, navn_liste, _)) => navn_liste.push(navn),
+            None => rader.push((
+                monster,
+                f.verdi.clone(),
+                f.kilde.clone(),
+                vec![navn],
+                prefiks.to_string(),
+            )),
+        }
+    }
+    // Verdier som bare skiller seg litt, som en U-verdi mot grunnen regnet for hver vegg,
+    // samles til ett intervall i stedet for én rad per vegg.
+    let mut samlet: Vec<(String, String, String, Vec<String>, String)> = Vec::new();
+    for (felt, verdi, kilde, navn, prefiks) in rader {
+        // Kilden bærer ofte tallene for den enkelte veggen; de maskeres, slik at samme
+        // slags kilde kjennes igjen.
+        let like = samlet
+            .iter_mut()
+            .find(|(f, _, k, _, _)| *f == felt && kildenokkel(k) == kildenokkel(&kilde));
+        match like {
+            Some((_, v, _, n, _)) if tallverdi(v).is_some() && tallverdi(&verdi).is_some() => {
+                *v = slaa_sammen_intervall(v, &verdi);
+                n.extend(navn);
+            }
+            _ => samlet.push((felt, verdi, kilde, navn, prefiks)),
+        }
+    }
+    samlet
+        .into_iter()
+        .map(|(felt, verdi, kilde, navn, prefiks)| {
+            let gjelder = match navn.len() {
+                0 => String::new(),
+                1 if navn[0].is_empty() => String::new(),
+                1 => navn[0].clone(),
+                n => flertall(&prefiks, n),
+            };
+            let lav = kilde.to_lowercase();
+            let standard = [
+                "NS-EN ISO 13370",
+                "NS-EN ISO 13789",
+                "ISO 52016-1",
+                "NS 3031",
+            ]
+            .into_iter()
+            .find(|s| kilde.contains(s))
+            .unwrap_or("")
+            .to_string();
+            let normert = lav.contains("normert");
+            let byggeaar = lav.contains("typisk for");
+            Forutsetningsrad {
+                felt,
+                verdi: komma(&verdi),
+                gjelder,
+                normert,
+                byggeaar,
+                antatt: !normert && !byggeaar && standard.is_empty() || lav.contains("antatt"),
+                standard,
+            }
+        })
+        .collect()
+}
+
 /// Tekst i en Typst-strengliteral: bare omvendt skråstrek og anførselstegn skal ut.
 fn streng(s: &str) -> String {
     s.replace('\\', "\\\\").replace('"', "\\\"")

tests/referansebygg_2015.rs

@@ -0,0 +1,92 @@
+//! Kontroll mot de publiserte referansebyggene for energirammene i TEK17.
+//!
+//! Multiconsult for DiBK, «Grunnlag og forutsetninger for beregnede energirammer»
+//! (128298-RIEn-NOT-001, 13. november 2015), gir geometri (tabell 1), komponentverdier
+//! (tabell 2) og beregnet netto energibehov (tabell 3) for tretten bygningskategorier,
+//! beregnet med Simien etter NS 3031:2014. Modellene er gjengitt i `eksempler/referansebygg/`.
+//!
+//! Dette er den eneste kontrollen der hele beregningen kan sammenlignes med et publisert
+//! resultat for flere bygningskategorier. Testen låser dagens avvik, slik at det blir synlig
+//! både når motoren nærmer seg de publiserte tallene og når noe gjør avviket større.
+//!
+//! Kjør `cargo test --release referansebygg_2015 -- --nocapture` for hele tabellen.
+
+use enok::data::Datakilde;
+use enok::{inndata, kjor};
+use std::path::Path;
+
+/// Fil, publisert netto energibehov, og enoks verdi slik den er i dag, kWh/(m²·år).
+const BYGG: [(&str, f64, f64); 7] = [
+    ("smaahus", 107.5, 85.3),
+    ("boligblokk", 91.8, 77.6),
+    ("barnehage", 132.0, 80.1),
+    ("kontorbygg", 115.3, 93.5),
+    ("skolebygg", 106.8, 72.8),
+    ("idrettsbygg", 144.3, 106.7),
+    ("kulturbygg", 128.0, 73.2),
+];
+
+fn netto(navn: &str) -> f64 {
+    let sti = format!("eksempler/referansebygg/{navn}.toml");
+    let b = inndata::les_bygning(Path::new(&sti)).unwrap();
+    let r = kjor::kjor(&b, &Datakilde::default()).unwrap();
+    r.budsjett.netto_spesifikk(r.lost.bra)
+}
+
+/// Verdiene skal ikke endre seg uten at noen har ment det.
+#[test]
+fn referansebyggene_gir_de_samme_tallene() {
+    println!(
+        "\n  {:14}{:>10}{:>12}{:>9}",
+        "bygg", "enok", "publisert", "avvik"
+    );
+    let mut avvik = Vec::new();
+    for (navn, publisert, laast) in BYGG {
+        let n = netto(navn);
+        println!(
+            "  {navn:14}{n:10.1}{publisert:12.1}{:8.1} %",
+            100.0 * (n - publisert) / publisert
+        );
+        avvik.push(100.0 * (n - publisert) / publisert);
+        assert!(
+            (n - laast).abs() < 1.0,
+            "{navn}: {n:.1} kWh/(m²·år), låst verdi {laast:.1}"
+        );
+    }
+    let snitt = avvik.iter().sum::<f64>() / avvik.len() as f64;
+    println!("  {:14}{:>10}{:>12}{snitt:8.1} %\n", "snitt", "", "");
+}
+
+/// Varmetapstallet for småhuset skal treffe den publiserte verdien for TEK17-nivå.
+///
+/// Geometri og U-verdier er dermed riktig gjengitt, og avviket i netto energibehov ligger i
+/// den dynamiske beregningen, ikke i inndataene.
+#[test]
+fn varmetapstallet_for_smaahuset_stemmer() {
+    let b = inndata::les_bygning(Path::new("eksempler/referansebygg/smaahus.toml")).unwrap();
+    let r = kjor::kjor(&b, &Datakilde::default()).unwrap();
+    let publisert = 0.69;
+    assert!(
+        (r.varmetap.totalt - publisert).abs() < 0.03,
+        "varmetapstall {:.2}, publisert {publisert:.2}",
+        r.varmetap.totalt
+    );
+}
+
+/// De faste postene følger av normerte verdier og skal stemme uavhengig av motoren.
+#[test]
+fn faste_poster_i_referansebyggene() {
+    let post = |r: &kjor::Resultat, nr: &str| {
+        r.budsjett
+            .poster
+            .iter()
+            .find(|p| p.nr == nr)
+            .map(|p| p.netto / r.lost.bra)
+            .unwrap_or(0.0)
+    };
+    let b = inndata::les_bygning(Path::new("eksempler/referansebygg/smaahus.toml")).unwrap();
+    let r = kjor::kjor(&b, &Datakilde::default()).unwrap();
+    assert!((post(&r, "2") - 25.1).abs() < 0.2, "varmtvann");
+    assert!((post(&r, "5") - 11.4).abs() < 0.2, "belysning");
+    assert!((post(&r, "6") - 17.5).abs() < 0.2, "teknisk utstyr");
+}